'Straffet' for å være flink på jobb!

[AnonymBruker]

Man kan da tjene godt selv i det kommunale. Spørsmålet er vell om det er muligheter for å gå opp i systemet der du jobber? Altså jobber du jo hardt og er den beste for å på sikt tjener mer på det. Mens kjærringene sitter igjen og klager på den neste nye jenta som jobber som deg, så vil både du og henne gå forbi dem fordi dere utmerker dere, og gjør faktisk en innsats.

Er det slik at du ikke har muligheten til noe der, så forstår jeg jo slackingen. Men da hadde jeg rett og slett bare jobbet godt og hardt for å få en god attest om et år eller to når du ikke gidder mer og skal bytte jobb, og samtidig holde øynene åpne for å kunne dra på intervju til andre jobber i mellomtiden.

Jeg tror det er ganske så ansinitetsstyrt hvem som rykker opp, har ikke inntrykk av at nye 'flinke' folk gjør det... Men jeg tenker å prøve dette en stund, ta det opp/ føle litt på det ( på en diplomatisk måte) med sjefen nå før sommeren. Det er verd et forsøk,jeg har jo ingenting å tape...

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

[Timza]

Nei det gjør ikke det, jeg har kapasitet, det er bare prinsippet. Og det at de i tillegg skal lempe på meg andres jobb også skal fremstille det slik at dette gjøres fordi de andre har en mer krevende jobb enn meg. Hadde det blitt fremstilt anderledes ville jeg nok ikke brydd meg, men nå sitter jeg igjen med en følelse av å bli 'brukt' av kollegaene mine...

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

Hvordan kan de si at ditt område er mindre krevende? Er antallet arbeidsoppgaver der mindre? Hva er mindre krevende ved det ifølge dem?

Uansett er det ganske vanlig. Prøv deg på en mannsdominert yrke, og du må ofte ha et ganske tykt skall før du blir akseptert der også ved å jobbe hardt og rett og slett bare bevise at du takler det.

Jeg hadde en slik jobb selv, og jeg løste det rett og slett ved å være kynisk. Sa de at jeg var flink fordi jeg hadde lette oppgaver, så sa jeg meg enig og ønsket å lære av dem - "vis meg slik at jeg blir like flinke som dere". Det endte opp i konkurranser hvor vi delte arbeidsoppgaver som var "rettferdige" (de viste jo at deres var enklere) og jeg vant over dem, allikevel. Nye unnskyldninger dukket opp, og jeg tok de gjerne opp mens sjefen var vitne til det. Sjefen humret og lo, og dro av gårde mens unnskyldningene haglet. Og det var det. Jeg endte til slutt opp som fyren som tok sjefens arbeidsoppgaver når han var syk. Når nyansatte dukket opp, så satte sjefen dem hos meg, og ikke de gamle "slackerne" for opplæring.

Rett og slett bit i det sure eple, og gjør ditt beste. Ta gjerne opp unnskyldningene i plenum og spør om åpenbare spørsmål du vet de sliter med å svare mens sjefen er å henter kaffe, etc. Rett og slett vær en drittsekk tilbake, men en mer intelligent en.

[AnonymBruker]

Hvordan kan de si at ditt område er mindre krevende? Er antallet arbeidsoppgaver der mindre? Hva er mindre krevende ved det ifølge dem?

Uansett er det ganske vanlig. Prøv deg på en mannsdominert yrke, og du må ofte ha et ganske tykt skall før du blir akseptert der også ved å jobbe hardt og rett og slett bare bevise at du takler det.

Jeg hadde en slik jobb selv, og jeg løste det rett og slett ved å være kynisk. Sa de at jeg var flink fordi jeg hadde lette oppgaver, så sa jeg meg enig og ønsket å lære av dem - "vis meg slik at jeg blir like flinke som dere". Det endte opp i konkurranser hvor vi delte arbeidsoppgaver som var "rettferdige" (de viste jo at deres var enklere) og jeg vant over dem, allikevel. Nye unnskyldninger dukket opp, og jeg tok de gjerne opp mens sjefen var vitne til det. Sjefen humret og lo, og dro av gårde mens unnskyldningene haglet. Og det var det. Jeg endte til slutt opp som fyren som tok sjefens arbeidsoppgaver når han var syk. Når nyansatte dukket opp, så satte sjefen dem hos meg, og ikke de gamle "slackerne" for opplæring.

Rett og slett bit i det sure eple, og gjør ditt beste. Ta gjerne opp unnskyldningene i plenum og spør om åpenbare spørsmål du vet de sliter med å svare mens sjefen er å henter kaffe, etc. Rett og slett vær en drittsekk tilbake, men en mer intelligent en.

De sier at mitt område er mindre krevende fordi jeg har færre brukere/klienter på min liste. Grunnen til at jeg har færre brukere er at jeg avslutter gamle saker. Mine kollegaer avslutter sjeldent saker og lar de stå som 'sovende saker' på sin liste for å få en lengre liste med klienter. På den måten ser det ut som om deres brukerlister er mye lengre enn min. I realiteten har de bare halvparten av de klientene de sier de har. Det var tydelig at dette var praksisen for den personen som hadde min jobb før meg også, for jeg har hatt en skikkelig oppryddingsjobb fra januar og til nå og har avsluttet og fullført alle unødvendige 'sovesaker' på min liste.

Jeg vil jo ikke at mine kollegaer skal legge meg for hat, så jeg tror ikke det er noe poeng i å starte djihad over dette. Jeg må bare føle meg litt frem hos sjefen og prøve å danne meg et inntrykk. Vet sjefen om dette og ignorerer det? Vet hun ikke at det er sånn det foregår? Syntes hun det er greit at det er sånn? Legger hun merke til at jeg har vært veldig effektiv?

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

[AnonymBruker]

Slackere er på jobb er noe dritt. Det tror jeg alle kan enes om. Men det er et annet aspekt det er verdt å huske når man kommer brasende inn på en ny arbeidsplass som ung, motivert og full av pågangsmot. Du skal kanskje vare i den jobben i mange, mange år. Det handler ikke nødvendigvis alltid om å sluntre unna jobb. Det handler om å etter hvert finne en balanse hvor du gjør jobben din, men også tar var på din egen helse og finner et tempo man kan leve med over lengre tid. Som ung og nyansatt har man et overskudd, tiltak og entusiasme som mest sannsynlig overgår de som har jobbet der i årevis. En arbeidsplass får alltid en boost når man får nytt og engasjert blod. Dette bør man ta vare på. Men det er stor sannsynlighet for at dine eldre kolleger har lagt inn samme innsats og slit i sine tidligere år, og tidvis har overprestert. Det er en ganske naturlig, og det er faktisk ikke alle jobber hvor man kan klare å holde det samme tempoet gjennom en hel karriere.

Jeg har selv vært der. Den nye yndlingen som overpresterte og satte andre kolleger i skyggen. Nå har jeg hatt denne jobben i 15 år, med stadige nye utfordringer som kastes på meg. Jeg drar fortsatt lasset etter beste evne, men tillater meg å senke tempo til et levelig nivå som gjør at jeg kan holde meg arbeidsfør så lenge som mulig. I løpet av disse årene har jeg sett mange, unge, nyansatte som har fulgt nøyaktig samme mønster. De kommer inn å gjøre en kjempejobb og legger inn alt de har for å bevise sin kompetanse, men etter hvert dabber det av og man finner en mer naturlig rytme som ikke går på bekostning av helse, familie og fritid.

Latsabber og unnasluntrere bør settes på plass, bare vær forsiktig med å dele ut karakteristikker til kolleger som faktisk har hatt en lang og samvittighetsfull karriere bare fordi du er i en fase hvor jobb er gøy-gøy-gøy og alt er nytt og spennende.

Anonymous poster hash: a7d30...46b

[AnonymBruker]

Jeg sier meg litt enig i #24. Husk at du skal være i jobb -lenge- og at selv om man etter beste evne skal gjøre jobben så raskt som mulig og være effektiv så må man også finne et tempo som er bærekraftig. Og som det påpekes i #24 så er det mange som også har stått på tidligere men som har roet ned litt. Ikke for å slacke men for å forhindre at det går utover helse. Og jada, jeg har sett mange som påstår de takler det høye tempoet vi ofte har hos oss, jobber noen år for deretter å gå fullstendig i veggen. Men da er det ingen nåde, havner man først utfor så baller det fort på seg med sykemeldinger og til slutt oppsigelse, noe man ikke tjener på selv.

Samtidig må det balanseres mot at folk faktisk ikke slacker utover det at man tar hensyn til helse. Om de hele tiden unnlater å lukke sine saker bare for å gi inntrykk av at de har mye å gjøre så syntes jeg det er alvorlig og noe som evt. bør tas opp. Regn bare med at du kan bli upopulær, for det er mange som ikke tåler å få arbeidet sitt kritisert. Her er det også viktig at du greier å balansere mellom det å være bestemt og ydmyk. Det er en vanskelig balanse men også viktig i pressede situasjoner. Forsøk å se det fra deres side også og om det faktisk kan være et poeng at de har vanskeligere saker. Om du, som du skriver, er ansatt for å avslutte sakene så kan det faktisk være noe i at sakene er vanskeligere innledningsvis men mer en rutine jo lenger ut man kommer og faktisk finner løsningene. Slik er det gjerne i prosjekter hos oss, i starten kan det være mange avklaringer, mange ideer og løsninger som skal brainstormes, skisseres og til slutt realiseres. Så har man en fase der man må få konkretisert det før man lager dem. Men etter det, når man faktisk vet hva man skal gjøre og hvem man må ta kontakt med for å få gjort det så er det ofte mer plankekjøring, dvs. at personene som kun er med i denne siste fasen har en enklere jobb enn de som prosjekterer.

Anonymous poster hash: f3d6c...a34

[AnonymBruker]

Hvordan kan de si at ditt område er mindre krevende? Er antallet arbeidsoppgaver der mindre? Hva er mindre krevende ved det ifølge dem?

Uansett er det ganske vanlig. Prøv deg på en mannsdominert yrke, og du må ofte ha et ganske tykt skall før du blir akseptert der også ved å jobbe hardt og rett og slett bare bevise at du takler det.

Jeg hadde en slik jobb selv, og jeg løste det rett og slett ved å være kynisk. Sa de at jeg var flink fordi jeg hadde lette oppgaver, så sa jeg meg enig og ønsket å lære av dem - "vis meg slik at jeg blir like flinke som dere". Det endte opp i konkurranser hvor vi delte arbeidsoppgaver som var "rettferdige" (de viste jo at deres var enklere) og jeg vant over dem, allikevel. Nye unnskyldninger dukket opp, og jeg tok de gjerne opp mens sjefen var vitne til det. Sjefen humret og lo, og dro av gårde mens unnskyldningene haglet. Og det var det. Jeg endte til slutt opp som fyren som tok sjefens arbeidsoppgaver når han var syk. Når nyansatte dukket opp, så satte sjefen dem hos meg, og ikke de gamle "slackerne" for opplæring.

Rett og slett bit i det sure eple, og gjør ditt beste. Ta gjerne opp unnskyldningene i plenum og spør om åpenbare spørsmål du vet de sliter med å svare mens sjefen er å henter kaffe, etc. Rett og slett vær en drittsekk tilbake, men en mer intelligent en.

Veldig bra, men man bør vurdere situasjonen og kompleksiteten før man utfordrer kollegene. Hos oss ville en slik taktikk sannsynligvis innebært mest tap av ansikt for den nyansatte da det er stor sammenheng mellom hvor komplekse oppgaver man får og fartstid.

Anonymous poster hash: f3d6c...a34

[AnonymBruker]

Slackere er på jobb er noe dritt. Det tror jeg alle kan enes om. Men det er et annet aspekt det er verdt å huske når man kommer brasende inn på en ny arbeidsplass som ung, motivert og full av pågangsmot. Du skal kanskje vare i den jobben i mange, mange år. Det handler ikke nødvendigvis alltid om å sluntre unna jobb. Det handler om å etter hvert finne en balanse hvor du gjør jobben din, men også tar var på din egen helse og finner et tempo man kan leve med over lengre tid. Som ung og nyansatt har man et overskudd, tiltak og entusiasme som mest sannsynlig overgår de som har jobbet der i årevis. En arbeidsplass får alltid en boost når man får nytt og engasjert blod. Dette bør man ta vare på. Men det er stor sannsynlighet for at dine eldre kolleger har lagt inn samme innsats og slit i sine tidligere år, og tidvis har overprestert. Det er en ganske naturlig, og det er faktisk ikke alle jobber hvor man kan klare å holde det samme tempoet gjennom en hel karriere.

Jeg har selv vært der. Den nye yndlingen som overpresterte og satte andre kolleger i skyggen. Nå har jeg hatt denne jobben i 15 år, med stadige nye utfordringer som kastes på meg. Jeg drar fortsatt lasset etter beste evne, men tillater meg å senke tempo til et levelig nivå som gjør at jeg kan holde meg arbeidsfør så lenge som mulig. I løpet av disse årene har jeg sett mange, unge, nyansatte som har fulgt nøyaktig samme mønster. De kommer inn å gjøre en kjempejobb og legger inn alt de har for å bevise sin kompetanse, men etter hvert dabber det av og man finner en mer naturlig rytme som ikke går på bekostning av helse, familie og fritid.

Latsabber og unnasluntrere bør settes på plass, bare vær forsiktig med å dele ut karakteristikker til kolleger som faktisk har hatt en lang og samvittighetsfull karriere bare fordi du er i en fase hvor jobb er gøy-gøy-gøy og alt er nytt og spennende.

Anonymous poster hash: a7d30...46b

Mener du jeg skal ta hensyn til det da, roe ned min egen entusiasme liksom? Godta at jeg blir pålempet andres arbeidsoppgaver fordi "stakkars de har jobbet her noen år"? Nei vet du hva! Det er godt mulig at dete er "naturlig" og "ofte blir sånn" men de skal da ikke gå ut over meg?

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

[AnonymBruker]

Det er ofte slik i det offentlige og selv om jeg er enig i at det ikke burde være slik, er det vanskelig å endre drastisk. Har selv et par familiemedlemmer og venner innen offentlig administrasjon som har bekreftet at det er vanvittig mye 'daukjøtt'. Enden på visa er egentlig at dersom du virkelig vil bli belønnet for resultater og ha noe konkurranse innad bedriften, så går du mot det private.

Noe jeg var dårlig på tidligere men jobber med, er å ta ting ved roten når de kommer opp. Sitter man der tafatt har man til slutt seg selv å takke. Og ikke bli en av dem som aldri svarer der og da, sitter i bilen hjemover og tenker over hva man skulle sagt og så klager til en venn.

Svar der og da. Ikke si det unnskyldende, men heller ikke si det som en hurpe. Si det som du mener det. "Vet du, jeg hadde en like lang liste, men har avsluttet de fleste av sakene nylig". Jeg ville også lagt til overfor leder privat, kanskje med et smil, at "det blir vel noe feil om man belønnes for effektivitet med mer arbeid".

Nå som du er nyansatt riktignok ville jeg ventet litt. Det tar litt tid å hevde seg, og de aller fleste er (eller kan være) veldig effektive over kort tid, spesielt i starten. Du må nesten vise deg som en hardtarbeidende og initiativrik person over litt lenger tid for å ha en posisjon.

Situasjonen du opplever er ganske vanlig og det er ikke alltid lurt å 'overanstrenge' seg. Det er to grunner til det - for det første er det fint å ha litt alburom i forhold til å imponere, og ikke ha satt linja veldig høyt med en gang. For det andre opplever man som regel at andre ser at man vil imponere og lemper mer arbeid på en. Ta det litt gradvis.

Anonymous poster hash: a5bac...955

[AnonymBruker]

Mener du jeg skal ta hensyn til det da, roe ned min egen entusiasme liksom? Godta at jeg blir pålempet andres arbeidsoppgaver fordi "stakkars de har jobbet her noen år"? Nei vet du hva! Det er godt mulig at dete er "naturlig" og "ofte blir sånn" men de skal da ikke gå ut over meg?

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

Ikke den du siterte men jeg tolket det ikke slik, men kanskje at du ikke skal legge lista superhøyt for deg selv med en gang? For all del være gjerne effektiv og mer enn de andre, men om du legger lista veldig høyt for deg selv i starten så kan det blir problematisk senere når du av hensyn til deg selv kanskje må trappe ned litt. Det er vanskeligere å bli kvitt ansvarsområder enn å få dem.

Anonymous poster hash: f3d6c...a34

[AnonymBruker]

jada du står på og er effektiv og det du får lempa over fra de andre for de ikke vil ha det er all dritten som de ikke gidder å gjøre...og det får du hos sjefen din også..

Anonymous poster hash: 56bab...9ed

[AnonymBruker]

Litt på siden, men likevel traff overskriften din meg:

Jeg har arbeidet i mange år innen mitt fagfelt, og opparbeidet god kompetanse innen området. Jeg er nok effektiv, nøyaktig, rask og tar gode beslutninger. Jeg blir "straffet" med å ikke få ta ferie når jeg ønsker det, fordi "vi kan ikke gi deg fri og gi slipp på dine kunnskapet akkurat på dette tidsrommet, fordi den øvrige avdelingen er fylt med ferievikerer. Da er det viktig at du er igjen og opprettholder god pasientflyt, oppfølging og planmessig oversikt."

Hvem har størst behov for ferie? Meg eller avdelingen?

Anonymous poster hash: d403b...4c6

[AnonymBruker]

Litt på siden, men likevel traff overskriften din meg:

Jeg har arbeidet i mange år innen mitt fagfelt, og opparbeidet god kompetanse innen området. Jeg er nok effektiv, nøyaktig, rask og tar gode beslutninger. Jeg blir "straffet" med å ikke få ta ferie når jeg ønsker det, fordi "vi kan ikke gi deg fri og gi slipp på dine kunnskapet akkurat på dette tidsrommet, fordi den øvrige avdelingen er fylt med ferievikerer. Da er det viktig at du er igjen og opprettholder god pasientflyt, oppfølging og planmessig oversikt."

Hvem har størst behov for ferie? Meg eller avdelingen?

Anonymous poster hash: d403b...4c6

Hehe, ha jeg ville følt for ferie var jeg deg

Anonymous poster hash: fc231...966

[AnonymBruker]

Men- er det riktig at du skal ha mange færre saker og rolige dager i forhold til kollegaene dine? Den tida du "får til overs" er tid du får betalt for. Det er ren og skjær bortkasting av talent og ressurser.

Anonymous poster hash: cd105...904

[AnonymBruker]

Men- er det riktig at du skal ha mange færre saker og rolige dager i forhold til kollegaene dine? Den tida du "får til overs" er tid du får betalt for. Det er ren og skjær bortkasting av talent og ressurser.

Anonymous poster hash: cd105...904

Det er bortkastet tid og ressurser som tydeligvis bare er synlig på MIN timeplan. Mine kollegaer har valgt å skule dette ved å aldri avslutte saker, slik at det alltid ser ut som de er veldig opptatte, men i realiteten har vi alle like mye å gjøre...

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

[Timza]

Det er bortkastet tid og ressurser som tydeligvis bare er synlig på MIN timeplan. Mine kollegaer har valgt å skule dette ved å aldri avslutte saker, slik at det alltid ser ut som de er veldig opptatte, men i realiteten har vi alle like mye å gjøre...

TS

Anonymous poster hash: fc231...966

Kan du ikke hjelpe dem med å avslutte deres saker da? Hvis du får en del av deres lister, så vil du vell få endel av de sakene som er "sovende" også? Kanskje sjefen er klar over det hele, og bruker deg som faktisk bevist går inn for å fikse opp i hele saken og avslutter sakene?

En konflikt sky sjef rett og slett? På sikt så vil du jo ha avsluttet alle sakene, og dere står på bar bakke igjen med "like mye å gjøre". Da vil du igjen få muligheten til å igjen være den mest effektive, samt spørre de andre hvorfor du har fått saker som har vært sovende? DVS, hvis du skal få deres saker, så be sjefen ta ut sakene "vilkårlig", slik at han med høy sannsynlighet vil ta de sovende sakene.

Da løser du jo problemet uten å være sladre kjærringa til sjefen, eller gå mot de andre kollegene.