Gå til innhold

jobb for enhver pris?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Ts her igjen. Noen mener at man skal kunne ta hva som helst jobb. Nå er det begrensninger på hva jeg kan ta da jeg er avhengig av kollektiv trafikk også. Det er omtrent umulig å komme seg til en jobb som begynner før 0730 her om man ikke har bil, og det er umulig å komme seg hjem fra jobb etter kl 22 til 2300 på kvelden. I helgene er det umulig å komme på jobb mange steder da det ikke går buss i det hele tatt eller kanskje kun 2 ganger om dagen. Noen vil si at jeg kan bruke beina og man kan jo det om avstanden passer. Men det begrenser seg jo veldig med muligheter når man ikke kan komme eller jobbe når som helst fordi man er avhenging av buss.

Anonymous poster hash: 89666...64d

Du har da sykkel????

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Akkurat det der skjønte jeg ikke. Du sier at det ikke er kollektiv transport før halv åtte på morran og etter kl elleve på kvelden? De fleste jobber er jo et sted mellom kl åtte og fire, altså i tidsrommet der det faktisk går kollektiv transport. Og hvis du hadde en jobb som startet, la oss si kl seks om morran, og du ikke hadde bil, så fins det sjefer som er greie nok til at du får begynne kl halv åtte og gå en halvannen time senere, selvsagt avhenger det av jobben, da. Men det er ikke umulig. Det du sier er jo at det er kollektiv transport fra kl halv åtte på morran til elleve på kvelden, med andre ord, plenty av tid til å jobbe i løpet av dagen.

Det virker litt som om du lager deg en hel liste med hindringer for å forsvare det at du ikke vil ta en jobb selv om du har femti prosent arbeidsevne.

Så til de som snakker om monotone og kjedelige jobber. Jeg har hatt nok av disse jeg også, og ja, de kan gå på psyken løs, men det kommer og litt an på egen innstilling. Noen setter på en lydbok eller musikk for å få dagen til å gå, andre tenker kanskje på pengene de tjener ved å gjøre denne jobben, eller at andre mennesker har nytte av den jobben du gjør. Nå snakker jeg ikke om depresjon generelt, eller andre psykiske lidelser som man har, som selvsagt gjør ting mer vanskelige, men å velge å la jobben trykke en lenger ned, eller å velge å se på jobben som et middel til bedre liv, ( økonomisk, eller som springbrett til en annen og bedre jobb) selv om den kan være gørr kjedelig.

Jeg er ikke i Lykkelig i en sånn jobb. Trives ikke og gruer meg for hver eneste dag. Trivsel er en viktig faktor for meg at jeg skulle ha korrekt innstilling.

Men tilbake til det andre du sa om. Mulig jeg lager meg selv hindringer ja. Dessverre krydrer det ikke av jobber her som er 50 prosent eller mindre bortsett fra sykepleier da. Men her har jeg jo ikke utdannelsen som kreves. Søker på butikk jobber om jeg finner noe men ellers er alle stillinger som regel 100 prosent eller jeg har ikke utdannelsen som kreves.

Anonymous poster hash: 89666...64d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har da sykkel????

Jo kan sykle nå som det er bart men spørs jo på avstanden og hva man jobber med. Det passer ikke akkurat å møte opp tomatrød og lukte svette eller ha svette ringer fordi man har syklet til jobb i et serviceyrke feks der man betjener kunder. Er viktig å være presentabel i et sånt type yrke.

Anonymous poster hash: 89666...64d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest pærecider

Jo kan sykle nå som det er bart men spørs jo på avstanden og hva man jobber med. Det passer ikke akkurat å møte opp tomatrød og lukte svette eller ha svette ringer fordi man har syklet til jobb i et serviceyrke feks der man betjener kunder. Er viktig å være presentabel i et sånt type yrke. Anonymous poster hash: 89666...64d

Her er det mange som sykler til jobb, selv om de kanskje må betjene kunder eller har dress og slips. Noen passer på å komme et kvarter før og skifter til passende klær og fresher seg opp på toalettet.

Kan se den med utdanning, men det er og mulig å sende åpne søknader til alt som fins av mulige arbeidsplasser som er i nærheten f.eks aldershjem, barnehager, skoler etc. Er mulig å jobbe der selv om man ikke har utdanning. Selvsagt starter man på gulvet med dårlig lønn, men man kan få mer ansvar og vokse mer på det etterhvert. Og kanskje du finner ut at du vil gå videre innen det eller det feltet og ta utdanning. Selv en lagerjobb kan by på muligheter, kanskje firmaet senere trenger en person på kontoret, eller du finner ut at lager og logistikk faktisk er interessant og vil utdanne deg innenfor det feltet. Og som lagermedarbeider/ekstrahjelp får du og vite om flere mulige firmaer (kundene som du pakker til) og kan sende åpne søknader dit. Man vet ikke før man har prøvd. Og med aap er du så heldig at du har noe å falle tilbake på hvis det overhodet ikke fungerer der. Det er derfor man er under utprøving, for å avklare arbeidsevne, men også hvor man kan passe inn.

Poenget mitt er at man kanskje nå begynne et sted, så nøste det opp derfra. Trivsel er utrolig viktig, ja. Men ofte er det ens egen innstilling som avgjør om det blir trivelig eller ei. Man kan kanskje havne i verdens kjedeligste jobb, men med verdens koseligste kolleger. Du er egentlig heldig som har aap, bruk anledningen til å prøve deg fram. Andre har ikke den muligheten og må holde ut i en jobb de hater fordi de ikke har mulighet til noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at jobb er en jobb..
Trenger absolutt ikke å trives mens man søker og prøver å finne drømmejobben.
Men. Såklart, man bør jo heller ikke søke på jobber man vet man ikke klarer..
F.eks. lagerjobb, om man sliter med skuldrene eller ryggen, så bør man kanskje ikke søke der.

Er man i ei økonomisk krise så bør man ta all slags jobb man kan komme over, enten det er å vaske dass eller kassedame :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom i en liten diskusjon med et familiemedlem idag da vi har ulik oppfatning i hva det vil si å ta en jobb eller å jobbe generelt.

Saken er at jeg per dags dato går på arbeidsavklaringspenger og er under utredning. Er i tiltak og jobber 50 prosent da det er det jeg klarer nå. Om jeg vil klare mer senere får fremtiden vise men per idag gjør jeg ikke det.

Vi snakket generelt om ledige stillinger og han fortalte meg at det var en sommerjobb i et firma som et annet familie medlem av meg jobber hos. Pakking og lager blandt annet. Ikke meg i det hele tatt og jeg ville ikke passet inn der. Jeg har ingen motivasjon for å jobbe på et slikt sted og skulle jeg funnet på å skrive en søknad ville jeg ikke hatt noen motivasjon med i søknaden. Han mener jobb er jobb uansett. For meg er det viktig å finne et sted jeg vet jeg hadde passet inn og trives i. Ikke nødvendigvis drømme jobben med engang men jeg vil ikke være et sted jeg ikke eier motivasjon for. Penger er ikke alt her i verden. Kjenner jeg ble små såret av diskusjonen. ER DET virkelig jeg som er vanskelig?

Anonymous poster hash: 89666...64d

Hvordan VET du at du ikke vil passe inn der og ikke trives? Og hallo, det er snakk om en sommerjobb, dette er ikke frem til du blir pensjonist. KAN du jobbe, BØR du jobbe.

Anonymous poster hash: 44f6f...f48

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jo kan sykle nå som det er bart men spørs jo på avstanden og hva man jobber med. Det passer ikke akkurat å møte opp tomatrød og lukte svette eller ha svette ringer fordi man har syklet til jobb i et serviceyrke feks der man betjener kunder. Er viktig å være presentabel i et sånt type yrke.

Anonymous poster hash: 89666...64d

Om du blir slik av en sykkeltur, anbefaler jeg deg å syke så mye du bare kan.

Anonymous poster hash: 44f6f...f48

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...