jobb for enhver pris?

[AnonymBruker]

Kom i en liten diskusjon med et familiemedlem idag da vi har ulik oppfatning i hva det vil si å ta en jobb eller å jobbe generelt.

Saken er at jeg per dags dato går på arbeidsavklaringspenger og er under utredning. Er i tiltak og jobber 50 prosent da det er det jeg klarer nå. Om jeg vil klare mer senere får fremtiden vise men per idag gjør jeg ikke det.

Vi snakket generelt om ledige stillinger og han fortalte meg at det var en sommerjobb i et firma som et annet familie medlem av meg jobber hos. Pakking og lager blandt annet. Ikke meg i det hele tatt og jeg ville ikke passet inn der. Jeg har ingen motivasjon for å jobbe på et slikt sted og skulle jeg funnet på å skrive en søknad ville jeg ikke hatt noen motivasjon med i søknaden. Han mener jobb er jobb uansett. For meg er det viktig å finne et sted jeg vet jeg hadde passet inn og trives i. Ikke nødvendigvis drømme jobben med engang men jeg vil ikke være et sted jeg ikke eier motivasjon for. Penger er ikke alt her i verden. Kjenner jeg ble små såret av diskusjonen. ER DET virkelig jeg som er vanskelig?

Anonymous poster hash: 89666...64d

[AnonymBruker]

Det er jo bare fint om du vet hva du liker å drive med, og finner en jobb hvor du kan drive med dette. Om dette er viktigere enn penger, bestemmer du. kommer ann på hvor "dyrt" liv du lever. Noen er jo bare født for visse jobber.
Men for andre, som kanskje ikke har så lett for å finne alt så interessant, kan de ta en jobb for en jobb. det gjør jeg nå. ingen drømmejobb, og jeg har ikke tenkt å bli der, men jeg må tross alt ha penger.

Anonymous poster hash: dc668...c36

[AnonymBruker]

Jobb er jobb, man må jobbe for å få det til å gå rundt, mens man jakter på drømmejobben må ma ta det som kommer opp. Samfunnet kan ikke betale for at folk nekter å jobbe uten at de får drømmejobben. Som delvis uarbeidsfør og under utredning er du ikke akkurat drømmearbeidstakeren heller. Å vise vilje til å jobbe og å skaffe seg gode referanser er gull verdt. Når folk ikke vil jobbe fordi det ikke er den jobben de har mest lyst til å gjøre, ja da er det et godt bevis på at velferdssamfunnet er kommet for langt.

Anonymous poster hash: e2bbe...28f

[AnonymBruker]

Jobb er jobb, man må jobbe for å få det til å gå rundt, mens man jakter på drømmejobben må ma ta det som kommer opp. Samfunnet kan ikke betale for at folk nekter å jobbe uten at de får drømmejobben. Som delvis uarbeidsfør og under utredning er du ikke akkurat drømmearbeidstakeren heller. Å vise vilje til å jobbe og å skaffe seg gode referanser er gull verdt. Når folk ikke vil jobbe fordi det ikke er den jobben de har mest lyst til å gjøre, ja da er det et godt bevis på at velferdssamfunnet er kommet for langt.

Anonymous poster hash: e2bbe...28f

Så du tror ikke at det at jeg rett og slett ikke vil ha den type jobb ville skint fram på et intervju da..? Hvorfor vil du jobbe hos oss? Øøø.. nei tja .. ingen svar fordi jeg rett og slett ikke har interessen.

En annen ting er at jeg vet jeg kun kan jobbe 50 prosent. Da vet jeg også at en sommerjobb med 100 prosent ikke vil fungere for meg av helsemessige årsaker. En tredje ting er at jeg mulig flytter allerede i juni til et annet fylke. Om det blir flytting får jeg vite i mai og jeg ser liten grunn til å søke på noe her jeg bor nå pga det.

Anonymous poster hash: 89666...64d

[AnonymBruker]

Jobb er jobb, man må jobbe for å få det til å gå rundt, mens man jakter på drømmejobben må ma ta det som kommer opp. Samfunnet kan ikke betale for at folk nekter å jobbe uten at de får drømmejobben. Som delvis uarbeidsfør og under utredning er du ikke akkurat drømmearbeidstakeren heller. Å vise vilje til å jobbe og å skaffe seg gode referanser er gull verdt. Når folk ikke vil jobbe fordi det ikke er den jobben de har mest lyst til å gjøre, ja da er det et godt bevis på at velferdssamfunnet er kommet for langt.

Anonymous poster hash: e2bbe...28f

Nekter forsåvidt ikke å jobbe eller, men det skal være noe jeg vet jeg hadde passet som eller trivdes i. Ikke nødvendigvis drømmejobben men noe jeg vet jeg kan. Å ikke eie motivasjon fører til mistrivsel hos meg. Har Vært i en slik jobb før. Det endte opp med at jeg ble deprimert og langvarig sykemeldt pga psykiske ting. Så derfor tar jeg ikke bare en jobb bare for jobb. Motivasjonen må være der.

Anonymous poster hash: 89666...64d

[Gjest Vaniljekjeks]

Nekter forsåvidt ikke å jobbe eller, men det skal være noe jeg vet jeg hadde passet som eller trivdes i. Ikke nødvendigvis drømmejobben men noe jeg vet jeg kan. Å ikke eie motivasjon fører til mistrivsel hos meg. Har Vært i en slik jobb før. Det endte opp med at jeg ble deprimert og langvarig sykemeldt pga psykiske ting. Så derfor tar jeg ikke bare en jobb bare for jobb. Motivasjonen må være der. Anonymous poster hash: 89666...64d

jeg tenker det er en stor forskjell på det å bli syk av å jobbe og det å ikke ha motivasjon. Synes du blander begrepene litt. Man kan alltids finne en slags glede i en monoton drittjobb, men blir man syk av jobben, være seg det fysiske eller feks miljøet så er det noe helt annet.

[AnonymBruker]

Jeg tenker jobb for nesten enhver pris hvertfall. Trenger jo ikke være fryktelig motivert, annet enn at det gir inntekt og du slipper å leve på skattebetalerne (tenker ikke på de som er uføre, men de som bare går på dagpenger fordi de ikke får noen jobber som er interessante nok). Er jo sånn at du kan jobbe der til du evt får en annen jobb. Er vel lett å smøre på litt ekstra interesse på intervju vel?

Anonymous poster hash: 1da3a...73b

[AnonymBruker]

Du snakker sommerjobb her, ikke en karriere for livet. Jobb er jobb.

Anonymous poster hash: bdbd5...ddd

[AnonymBruker]

Jeg synes at det er du som har feil innstilling. En ting er at du pga. sykdom ikke kan jobbe 100%, men innenfor de 50% du kan jobbe, bør du være villig til å ta nær sagt hva som helst. Det er et luksusproblem at man ikke er motivert og vitner om at man er temmelig bortskjemt. Samfunnet vårt har rett og slett ikke råd til at folk skal kreve jobber de er 100% motiverte for til enhver tid.

Anonymous poster hash: 8edc3...152

[AnonymBruker]

Det er DU som kjenner deg selv, og vet hva som funker for deg og ikke. Å presse deg inn i noe du egentlig ikke makter, bare fordi et familiemedlem som ikke begriper din situasjon, synes du bør.. Er ikke holdbart. Det kunne kanskje gått en stund å jobbe 100% i en jobb man ikke tror man trives i. Men det kan nok gjøre vondt verre senere.

Jeg går også på AAP. Drev rovdrift på meg selv altfor lenge. Hadde problemer med å ta det med ro, også da jeg var sykemeldt før AAP. Føler man seg sånn passe ok en periode, er det lett å kjøre på som tidligere. Men da går man på en smell igjen og igjen.

For meg er det godt å vite at legen og andre rundt ikke bare forstår, men ser enda tydeligere enn meg, at jeg må ta det rolig. Og så veldig sakte trappe opp en jobb hvor trivsel er essensielt.

Anonymous poster hash: 6ac6f...817

[AnonymBruker]

Pakking og lager er kanskje ikke den morsomste jobben men det er faktisk en helt grei jobb, jobbet med det i sommerferiene flere år, pluss en og annen helg. Tro meg, det finnes verre jobber der ute enn det.

Anonymous poster hash: 5403c...6f5

[AnonymBruker]

Jeg synes at det er du som har feil innstilling. En ting er at du pga. sykdom ikke kan jobbe 100%, men innenfor de 50% du kan jobbe, bør du være villig til å ta nær sagt hva som helst. Det er et luksusproblem at man ikke er motivert og vitner om at man er temmelig bortskjemt. Samfunnet vårt har rett og slett ikke råd til at folk skal kreve jobber de er 100% motiverte for til enhver tid.

Anonymous poster hash: 8edc3...152

Enig. For å kunne "kreve" en "drømmejobb" må man også ha noe man kan slå i bordet med. Man må være en ettertraktet kandidat! Mindre ettertraktede kandidater må kanskje ta til takke med en jobb som ligger lengere ned på ønskelisten, ihvertfall i starten.

Anonymous poster hash: 74656...f71

[AnonymBruker]

Jeg mener man ikke skal jobbe for enhver pris. Jeg tok en jobb jeg syntes virket grei, og det var greit til å begynne med. Men det var ikke noe jeg egentlig ønsket. Jeg ble syk, og nå jobber jeg bare med min egen helse for å komme meg på beina igjen.

Skal sies at arbeidsplassen var ufattelig dårlig på arbeidsmiljø, det var ikke selve arbeidsoppgavene alene som gjorde meg syk.

Anonymous poster hash: 6080e...f8a

[AnonymBruker]

Å si at hvem som helst kan ta hvilken jobb som helst, at man er bortskjemt om man ikke gjør det, viser lite innsikt og forståelse. Folk har ulike forutsetninger.

TS, kan du fortsette i tiltaket frem til du flytter, bør du gjøre det. I stedet for å stresse med sommerjobb i for stor stilling, som du kanskje ikke kan ta. Og som veldig ofte ikke fører til fast jobb senere.

Jeg ville heller gått for praksisplass på et sted jeg vet jeg ville trivdes og vært motivert, hvis det kunne ført til fast stilling etterhvert, enn en jobb som kanskje er stressende, demotiverende og sliter meg ut enda mer på sikt.

Anonymous poster hash: 6ac6f...817

[AnonymBruker]

Jeg er enig med familiemedlemmet.

Anonymous poster hash: ad89e...f17

[AnonymBruker]

Å si at hvem som helst kan ta hvilken jobb som helst, at man er bortskjemt om man ikke gjør det, viser lite innsikt og forståelse. Folk har ulike forutsetninger.

TS, kan du fortsette i tiltaket frem til du flytter, bør du gjøre det. I stedet for å stresse med sommerjobb i for stor stilling, som du kanskje ikke kan ta. Og som veldig ofte ikke fører til fast jobb senere.

Jeg ville heller gått for praksisplass på et sted jeg vet jeg ville trivdes og vært motivert, hvis det kunne ført til fast stilling etterhvert, enn en jobb som kanskje er stressende, demotiverende og sliter meg ut enda mer på sikt.

Anonymous poster hash: 6ac6f...817

Joda, men nå er det jo snakk om en sommerjobb, og dersom man kan få en lagerjobb på 50% så er ikke denne type jobb så aller verst, det finnes mye "dårligere" jobber der ute enn det. Jada, tempoet kan være høyt på et lager men det er egentlig ikke så mye å forholde seg til. Man kjører truck eller plukker manuelt og plukklista di er arbeidsoppgavene dine den dagen. Du slipper å forholde deg til kunder og klienter som kan være mye mer stressende.

Anonymous poster hash: 5403c...6f5

[Puny]

Så du tror ikke at det at jeg rett og slett ikke vil ha den type jobb ville skint fram på et intervju da..? Hvorfor vil du jobbe hos oss? Øøø.. nei tja .. ingen svar fordi jeg rett og slett ikke har interessen.

En annen ting er at jeg vet jeg kun kan jobbe 50 prosent. Da vet jeg også at en sommerjobb med 100 prosent ikke vil fungere for meg av helsemessige årsaker. En tredje ting er at jeg mulig flytter allerede i juni til et annet fylke. Om det blir flytting får jeg vite i mai og jeg ser liten grunn til å søke på noe her jeg bor nå pga det.

Anonymous poster hash: 89666...64d

Når dette handler om en sommerjobb så ville jeg absolutt tatt den. Hva du skal si på intrvjuet om hvorfor du vil ha jobben? Du sier som alle andre på sommerjobbintervjuer at du er enteressert og motivert og bla bla bla... Det er ingen løyndetektortest, det er et intervju for en sommerjobb. De færreste tar sommerjobber fordi de er lidenskapelig interesserte...

[AnonymBruker]

Jeg har også en diagnose, en ganske alvorlig en. Jeg har utdannelse innen realfag, men på grunn av helsa måtte jeg skifte beite.

Og i mellomperioden måtte jeg ta meg jobb i oppvasken på et industrikjøkken. Ikke drømmejobben og ei mare for helsa. Men jeg har prøvd det meste, og har sannelig ikke gitt opp i å komme tilbake til arbeidslivet en dag. Og da kan det hende at jeg må jobbe med noe jeg ikke liker i før jeg får det jeg helst vil jobbe med.

Jeg synes ikke man skal la andre betale for at folk ikke gidder å jobbe.

Helseproblematikk er noe annet, når man ikke kan jobbe.

Anonymous poster hash: 5175d...580

[Ginny]

Greia med drømmejobben er at du vet ikke hva den faktisk er. Du har en tanke om hva som er drømmejobben, innenfor et eller annet felt, men du har jo ikke prøvd alle jobber og alle arbeidssteder, så du veit jo egentlig ingenting om det. Derfor bør man prøve forskjellig, få litt kunnskap og erfaring. For alt du vet kan den lagerjobben gi deg masse tilbake, ting du aldri hadde tenkt på før.

En jobb er en jobb, den gir penger til mat på bordet og tak over hodet. Forhåpentligvis vil den også gi den noe i tillegg, som sosialt utbytte eller en helt absurd tilfredsstillelse når du gjør en god jobb.

Så lenge du kan jobbe 50% så bør du jobbe 50%. Om det ikke er drømmejobben så var det her en sommerjobb uansett, det er et par måneder. Men, siden dette var en 100% stilling bør du sjekke om det lar seg gjøre å dele den. Du skal ikke pushe deg over de 50% du klarer før du er i stand til det, men du bør jobbe det du klarer.

[AnonymBruker]

Jeg har også en diagnose, en ganske alvorlig en. Jeg har utdannelse innen realfag, men på grunn av helsa måtte jeg skifte beite.

Og i mellomperioden måtte jeg ta meg jobb i oppvasken på et industrikjøkken. Ikke drømmejobben og ei mare for helsa. Men jeg har prøvd det meste, og har sannelig ikke gitt opp i å komme tilbake til arbeidslivet en dag. Og da kan det hende at jeg må jobbe med noe jeg ikke liker i før jeg får det jeg helst vil jobbe med.

Jeg synes ikke man skal la andre betale for at folk ikke gidder å jobbe.

Helseproblematikk er noe annet, når man ikke kan jobbe.

Anonymous poster hash: 5175d...580

Godt å høre om andre med lignende erfaringer. Jeg er i en lignende situasjon, og har i en periode blant annet vasket dasser. Krysser fingrene for at du finner deg noe

Anonymous poster hash: ad89e...f17