Noen tanker...

[Gjest Vil være anonym nå...]

I dag er det to år siden jeg sluttet med p-piller, mensen har vært regelmessig hele tiden. Vi har håpet og trodd at vi skulle bli gravide på den naturlige måten (mannen min har to fra tidligere ekteskap) men ikke noe har skjedd.

Vi har vel ikke akkurat telt dager og sjekket at det "er riktig dag" nå må vi peise på, men....

Vi har vært til utredning med HSG, Pergo, Sædprøve og alt er normalt. Så da er vi vel i gruppen uforklarlige barneløse da..........

Legen mente at vi skulle sette oss opp på prøverør så snart som mulig - er jo ventetid. Men først skulle vi feire bryllup og ha sommerferie.....

Mannen min vil ikke "tukle" med dette å få barn, ingen kunstige greier er aktuelt for ham. Han sier at det er ikke alle som får barn og da må man akseptere dette.

Han mener at siden vi har prøvd i to år nå uten resultat så er det ikke meningen at vi skal ha barn sammen og han vil da slutte prøvingen (skal selvfølgelig ha sex da )

Jeg fikk resept av legen på Pergo som han sa at vi kunne starte med mens vi tenkte på hva vi ville med hensyn til videre behandling (les prøverør).

Mannen min vil ikke at vi skal bruke dette; han er redd for at vi skal ende opp med tvillinger eller flere samtidig synes han at det er unaturlig å tilføre kroppen noe når alt er normalt hos begge.

Jeg er litt deppa nå; føler at det er for tidlig å gi opp håpet og ville gjerne startet med Pergo i dag, men vil jo ikke gjøre noe han ikke vil....

Neste år fyller jeg 38 og da er jo sjansen for prøverør over for min del eller?

Sorry dette ble langt, men måtte få ut litt "gruff" kanskje jeg ser litt lysere på ting nå som det er "offentlig"

[Scorpina]

Skjønner GODT hvordan du har det jeg!!!! Du har min fulle sympati

[Scorpina]

dobbelposting - - teite pc!! :-x

[Siam]

:trøste:

Uff, jeg synes nesten det var dårlig gjort av mannen din, jeg. Har du forklart for han hvor viktig det er for deg å få egne barn?

Jeg ville brukt mye energi på å prøve og overtale han til at jeg kunne begynne på pergo.

[Gjest Anonymous]

Han vet hvor viktig det er for meg og han ønsker også at vi skulle få en "arving"

Men er det riktig av meg å presse han til mitt ønske da?

Hvor lenge skal man prøve før man gir seg?

Blir litt deppa av dette og i dag skal vi besøke noen venner som har to skjønne gutter på to år - gruer meg - og har fortalt det til mannen min at det er vanskelig...

Hadde håpet at han skulle støtte meg i dette med Pergo egentlig - siden det jo må være meg det er noe med siden han har to barn fra før......

Blir sliten av alle tanker som surrer rundt i hodet

[Gjest UFB'er]

Med hvilken rett kan han "nekte" deg barn?

Det er kjempe egoistisk av han, fordi han allerede har to, å si i fra seg tilbud om hjelp, slik at dere kan få barn...

Du må vurdere om du vil klandre han for at dere ikke får barn sammen, og se litt lenger frem i tid, hvordan ser fremtiden ut uten egne barn.

Jeg synes det er tull av han å kalle det å klusse med naturen, jeg vil heller kalle det å bruke/dra nytte av teknologien og ekspertisen som finnes på området.

Sett foten ned, fortell han hvem som må stri i prøvesituasjonen (guttas bidrag er jo lettvint i forhold), og fortell han at han ikke kan ta sånne avgjørelser som gjelder dere begge.....

Lykke til!

PST: Han merker jo ikke om du tar Pergo uten at du spør han da....

[Gjest Gjesta]

:trøste:

[Gjest apriljente:]

Hei. Først vil jeg si; jeg føler med dere. Jeg er like gammel som deg, og har vært uten p-piller i 1 og 3/4 år, uten resultat. Prøvd alternativ behandling osv. Først siste månedene har vi satset rundt eggløsning. Skal til HSG (scanning av eggledere) i sept. Men mannen har dessverre redusert sædproduksjon.

Nok om meg. Godt å høre at det er ikke noe i veien med dere to, og jeg tror - at en dag kommer det helt uventet. Ved å stille seg i køer vil ting skje, kroppen slapper av osv.... Synd at mannen er imot prøverør osv, men det kan hende at du bør prøve å overtale han (igjen) og forklare hvor viktig det er for deg. Man kan jo stille seg i kø, for så å trekke seg igjen. De sier det kan ta nesten året, og da kan jo ting og tang ha skjedd Ønsker lykke til

[Gjest Anonymous]

Hei

Det var jeg som startet denne tråden for en stund siden

Da var jeg ganske deppa i forhold til dette med prøving og min mann

Nå er jeg bare glad! Fru rød skulle kommet på fredag og da ikke noe hadde skjedd til i går tok jeg en test og den var POSITIV. Jeg er gravid!!

Nå må jeg bare krysse fingre for at dette går bra og at vi om noen måneder får en liten arving.

Ville bare dele det med dere som svarte på tråden min

Stor klem til dere alle og fortsatt lykke til med prøvingen

[Morild]

Til trådstarter;

vil bare ønske deg lykke til!

Er kjempeglad på dine vegne!

:dagensrose:

[Gjest Anonymous]

GRATULERER SÅ MYE!!!

Har lest tråden din og må si at jeg syntes fryktelig synd på deg, og ble kjempeglad når jeg leste at du hadde testet positivt HURRA!!

Lykke til, det går sikkert bra.

[Siam]

Gratulerer så mye!!!!

Det var jo ekstra moro!

Håper du får et problemfritt svangerskap.

[Elle Melle]

Gratulerer!

Menn er rare da. Du hørte vel ingen ting om "unaturlig" da du brukte p-piller i mange år?

[Gjest Gjesta]

Åh, for en vidunderlig deilig nyhet!!! Fikk frysninger på ryggen fordi jeg ble så glad på dine vegne!

GRATULERER og LYKKE, LYKKE TIL!

K

[Siam]

Menn er rare da. Du hørte vel ingen ting om "unaturlig" da du brukte p-piller i mange år?

Ikke sant? :-?

[Tilde]

Gratulerer!!!

[pia1006]

Gratulerer så masse for en kjempenyhet