Bli psykolog eller arkitekt?

[sprøstekt]

EDIT: står mellom psykolog og arkitekt - trenger hjelp!

I vår skal jeg bestemme meg for hva jeg skal bli. Jeg klarer ikke bestemme meg. Hvordan er studiene - jobben - arbeidsmarkedet om 5-7 år - lønn iforhold til hverandre? Hvem tror dere trives best?

Kort liste over mine inntrykk:

Psykolog

- mer meningsfull arbeid

- god lønn, 9-16 jobb

- lite internasjonale muligheter?

- ensidig arbeid? vanskelig å få jobb som noe annet en terapeut

Arkitekt

- kan være vanskelig å få jobb?

- stress, mye arbeid mot klokka, lite familieliv

- man får ikke være så kreativ som man tror

Advokat (jurist)

- beinhardt studie og karakterpress

- mye jobb, lite familieliv

- utdannes for mange jurister, så konkurransen blir stadig sterkere - samtidig anslås det at det frem mot 2025 vil være behov for 200-225 nye advokater hvert år

Hvem blir det lettest å få jobb som?

Er sikkert mange der ute som også vurderer disse yrkene og studiene. Håper vi kan starte en god diskusjon.

Dilllemmaet mitt er litt dette: psykolog virker mest interessant å studere, men å jobbe som advokat/arkitekt virker mer spennende

Jeg vil jo naturligvis velge noe jeg har stor interesse for, men samtidig er det viktig å tenke på det man faktisk ender opp som å bli etter studiene... Yrkestida er mye lengre en studietida. Har forøvrig karakterer til å komme inn på alle tre studiene.

Kom gjerne med deres tanker og råd! Trenger alt av det...

Endret 23. februar 2015 av sprøstekt

[Gjest Nanna87]

Jeg tenker at du overhode ikke har noen sammenheng med hva du vil studere. Du minner meg om meg selv for 3 år siden. Jeg ville bli lege, og andre ting som ikke hadde noe sammenheng.

Jeg begynte på medisinstudiet, og jeg sluttet!

Mener ikke dette frekt, men hvorfor vil du bli noe som har så stor kontrast i mellom seg. Er det status du er på jakt etter?

[Nancy Drew]

For et merkelig svar du fikk der! Det er normalt å ha ulike interesser. Flere av de dyktigste advokatene i Norge har en svært sterk interesse for kultur. Det er ingen ulempe å være kreativ for å bli en dyktig advokat for å si det slik. Velg med både hode og hjerte om det er mulig. Det er mitt beste råd.

[AnonymBruker]

Hva med å se på interessene dine? Hva er det du interesserer deg mest for og hvorfor? Det sistnevnte er det viktigste. Hvorfor synes du profesjonsstudiet i psykologi er mest interessant å studere? Hvorfor synes du det virker mer interessant å jobbe som arkitekt eller advokat? Selv om det er viktig at man trives med selve utdanningen, er det jo det du utdanner deg til som du skal jobbe med for resten av livet.

At en psykolog kan kun arbeide terapeutisk er tøv. Du kan blant annet forske og undervise. Hvorfor vil du bli psykolog om du synes at jobben blir ensidig?

Nå vet jeg ikke med arkitekt, men som psykolog er det ikke vanskelig å få jobb. Advokat er jeg heller ikke så sikker på, men du er nok sikret en god jobb såfremt du har gode karakterer. Jeg tror egentlig ikke du vil ha vanskeligheter med å få deg jobb med noen av disse utdanningene.

For min del undrer jeg også på hvorfor du står mellom tre yrker som er så vidt forskjellige. Hva er bakgrunnen for at du står mellom disse yrkene?

Anonymous poster hash: 6ecd2...4cc

[AnonymBruker]

For et merkelig svar du fikk der! Det er normalt å ha ulike interesser. Flere av de dyktigste advokatene i Norge har en svært sterk interesse for kultur. Det er ingen ulempe å være kreativ for å bli en dyktig advokat for å si det slik. Velg med både hode og hjerte om det er mulig. Det er mitt beste råd.

Det er ikke noe galt i å spørre om dette. Det er veldig mange som velger statusyrker nettopp på grunn av statusen (og høy lønn). Selv studerer jeg medisin og jeg har en del sånne på studiet. Mange av disse faller fra etter hvert. Å stille kritiske spørsmål til seg selv er viktig når det gjelder utdanning, og det er viktig at man velger utdanning basert på egen interesse og ønsker (selvsagt også se på arbeidsmarked etter endt utdanning), og ikke basert på status og lønn. Nå er det jo enkelte som kun er ute etter det sistnevnte, men for de fleste som velger utdanning basert på dette vil ikke trives verken på studiet eller i jobb (hvis de ikke slutter selv).

Anonymous poster hash: 6ecd2...4cc

[Nancy Drew]

Ikke noe galt i å spørre hyggelig, men det lå en kritikk der som var unødvendig. Det var mitt poeng (ref. hvorfor vil du bli noe som har så stor kontrast i seg). De fleste mennesker har evner og interesser på flere områder, heldigvis.

Endret 23. februar 2015 av Nancy Drew

[AnonymBruker]

Ikke noe galt i å spørre hyggelig, men det lå en kritikk der som var unødvendig. Det var mitt poeng (ref. hvorfor vil du bli noe som har så stor kontrast i seg). De fleste mennesker har evner og interesser på flere områder, heldigvis.

Nei, hun bare la sine egne erfaringer til grunn for innlegget. Det er veldig vanlig og blir gjort av flere brukere i nesten hver eneste tråd her på KG. Hun skriver jo også at hun ikke mener det frekt.

Anonymous poster hash: 6ecd2...4cc

[AnonymBruker]

Hva med politi?

Anonymous poster hash: 2d97a...7b1

[AnonymBruker]

Det er helt i orden å ønske seg en utdanning som er krevende og gir gode jobbmuligheter, og ingenting i veien med å ha flere interesser.

Jeg falt på psykologi profesjon, og har aldri angret på det Det er ikke helt riktig at psykologi er et ensidig fag som bare kan brukes til terapi. Mange av våre forelesere kombinerer klinikk, forskning og undervisning. Du kan også bruke psykologi til organisasjonsutvikling eller rekruttering, for å nevne noe. Temaene varierer stort, og innbefatter alt fra biologiske mekanismer til samfunnspsykologi. Min erfaring er at noen fag faller mer i smak enn andre, nesten som om det hadde vært snakk om fag fra to helt ulike studieprogram. Mangfoldigheten gir gode muligheter til å finne sitt fordypningsområde.

Anonymous poster hash: f36d2...01d

[sprøstekt]

Noe av det positive med juss er de utallige mulighetene man har etterpå. Man trenger jurister overalt! Som arkitekt jobber du sannsynligvis på et arkitektkontor og får prosjekter (dette virker dog veldig spennende!), mens jobber du som psykolog jobber du mest sannsynlig som terapeut på DPS eller i kommunen eller lignende. Evt kan du jo bli spesialist, men dette tar fem år. Ja, jeg vet at man som psykolog kan drive med forskning og undervisning, men det utlyses ikke akkurat mange slike jobber. De fleste psykologer jobber som terapeuter. Psykologi er uansett jeg per nå synes virker mest interessant. Har alltid vært veldig interessert i psyken til mennesker, men er også veldig glad i å tegne, skape, komme med ideer... Så ja, har flere interesser.

Jeg tenker at du overhode ikke har noen sammenheng med hva du vil studere. Du minner meg om meg selv for 3 år siden. Jeg ville bli lege, og andre ting som ikke hadde noe sammenheng.

Jeg begynte på medisinstudiet, og jeg sluttet!

Mener ikke dette frekt, men hvorfor vil du bli noe som har så stor kontrast i mellom seg. Er det status du er på jakt etter?

Et "problem" ved meg er at jeg har mange interesser. Jeg er på jakt etter å komme frem til en utdanning og et yrke jeg forhåpentligvis vil trives i. Status betyr ikke noe for min del, men trivsel - som forutsetter interesse og motivasjon. Derfor har jeg utelukket jussen. Interessen er uten tvil størst når det kommer til psykologi og arkitektur, selvom jeg tror jeg kunne funnet jussen nokså interessant og, men kanskje ikke interessant nok. Ideelt sett vil jeg ha et yrke som er utfordrende, spennende, variert, sosialt, fleksibelt og givende. Jeg tror ikke på det helt perfekte når jeg skal velge yrke (da hadde det jo ikke vært så vanskelig å velge), men jeg vil jo komme så nærme som mulig.

For et merkelig svar du fikk der! Det er normalt å ha ulike interesser. Flere av de dyktigste advokatene i Norge har en svært sterk interesse for kultur. Det er ingen ulempe å være kreativ for å bli en dyktig advokat for å si det slik. Velg med både hode og hjerte om det er mulig. Det er mitt beste råd.

Det er det store her - å velge med både hjerte og hode.

Interessen er nok størst i psykologi, men har samtidig alltid vært veldig estetisk av meg og liker å være kreativ og skape. Yrket som arktiekt virker spennende, men også slitsomt.

Det som gjør arkitektur-studiet mer spennende enn psykologi, er først og fremst den praktiske/kreative/idéskapende delen. Jeg har siden jeg var liten elsket å tegne. Liker å være kreativ. Er det f.eks noen prosjekter på skolen, er jeg veldig glad i å tenke utenfor boksen - går aldri samme retning som alle andre, i allefall ikke helt. Samtidig tror jeg realiteten til en arkitekt ikke er så glamorøs, og at man virkelig må brenne for arkitektur. Les bare her https://www.ntnu.no/wiki/pages/viewpage.action?pageId=16811429

Hva med å se på interessene dine? Hva er det du interesserer deg mest for og hvorfor? Det sistnevnte er det viktigste. Hvorfor synes du profesjonsstudiet i psykologi er mest interessant å studere? Hvorfor synes du det virker mer interessant å jobbe som arkitekt eller advokat? Selv om det er viktig at man trives med selve utdanningen, er det jo det du utdanner deg til som du skal jobbe med for resten av livet.

At en psykolog kan kun arbeide terapeutisk er tøv. Du kan blant annet forske og undervise. Hvorfor vil du bli psykolog om du synes at jobben blir ensidig?

Nå vet jeg ikke med arkitekt, men som psykolog er det ikke vanskelig å få jobb. Advokat er jeg heller ikke så sikker på, men du er nok sikret en god jobb såfremt du har gode karakterer. Jeg tror egentlig ikke du vil ha vanskeligheter med å få deg jobb med noen av disse utdanningene.

For min del undrer jeg også på hvorfor du står mellom tre yrker som er så vidt forskjellige. Hva er bakgrunnen for at du står mellom disse yrkene?

Anonymous poster hash: 6ecd2...4cc

Interessen er størst i psykologi, deretter arkitektur og tilslutt juss. Arkitektur har jeg tenkt på siden ungdomsskolen, mens psykolog og juss er mer "nytt". Psykologi har jeg alltid syntes virker interessant, men etter at jeg tok psykologi på vgs (et fag jeg elsket), begynte jeg å tenke mer på faget og mulighetene der.

Juss kunne jeg tenkt meg fordi jeg er en person som elsker å drøfte og skrive. Likevel er interessen størst på psykologi og arkitektur. Jeg er redd for å angre om jeg velger juss, så jeg kommer sannsynlig til å droppe det.

Å være psykolog er nok et veldig utfordrende yrke. Dessuten tror jeg det er viktig at man møter hvert menneske med blanke ark. At man ikke forhåndsdømmer og tenker "ah, den type problemer ja... Jeg vet akkurat hva som skal hjelpe" - nei, hver pasient er unik. Psyken til et menneske er ekstremt mangfoldig. Samtidig er det klart at det er visse trekk ved mennesker som er like, eller som ofte går igjen. Men når jeg tenker på ensidig yrke, tenker jeg det at man stort sett sitter på kontoret sitt hver dag og lytter til pasienter - utrolig givende og spennende det, men jeg skulle nok ønsket meg et yrke med mer varierte arbeidsoppgaver. Og det å kunne være utenfor kontoret, kunne reise litt rundt, være mer med kolleger og samarbeide, teamwork..

Det er ikke noe galt i å spørre om dette. Det er veldig mange som velger statusyrker nettopp på grunn av statusen (og høy lønn). Selv studerer jeg medisin og jeg har en del sånne på studiet. Mange av disse faller fra etter hvert. Å stille kritiske spørsmål til seg selv er viktig når det gjelder utdanning, og det er viktig at man velger utdanning basert på egen interesse og ønsker (selvsagt også se på arbeidsmarked etter endt utdanning), og ikke basert på status og lønn. Nå er det jo enkelte som kun er ute etter det sistnevnte, men for de fleste som velger utdanning basert på dette vil ikke trives verken på studiet eller i jobb (hvis de ikke slutter selv).

Anonymous poster hash: 6ecd2...4cc

Velger jeg juss og angrer, kommer jeg til å angre mye. Velger jeg psykologi og arkitektur og angrer, vil jeg ikke angre i like stor grad tror jeg - for jeg da hadde jeg fulgt hjertet i valget.

Jeg har vært innom veldig mange yrker. Har brukt elimineringsmetoden - lagt en liste over interessante studier og deretter eliminert etter å ha undersøkt studiene nærmere. Er hovedsaklig psykologi og arkitektur jeg sitter igjen med.

Endret 23. februar 2015 av sprøstekt

[sprøstekt]

Mitt problem, VELDIG enkelt skissert:

Psykologi = mest interessant, Arkitektur = mindre interessant

Å være arkitekt = mer spennende, Psykolog = mindre spennende

[sprøstekt]

Hva med politi?

Anonymous poster hash: 2d97a...7b1

Jeg har faktisk vurdert politi! Men jeg har ikke bra nok syn tror jeg. Sendte en mail til optikeren idag for å få bekreftelse. Er nærsynt, -2 i linser.

Det er helt i orden å ønske seg en utdanning som er krevende og gir gode jobbmuligheter, og ingenting i veien med å ha flere interesser.

Jeg falt på psykologi profesjon, og har aldri angret på det Det er ikke helt riktig at psykologi er et ensidig fag som bare kan brukes til terapi. Mange av våre forelesere kombinerer klinikk, forskning og undervisning. Du kan også bruke psykologi til organisasjonsutvikling eller rekruttering, for å nevne noe. Temaene varierer stort, og innbefatter alt fra biologiske mekanismer til samfunnspsykologi. Min erfaring er at noen fag faller mer i smak enn andre, nesten som om det hadde vært snakk om fag fra to helt ulike studieprogram. Mangfoldigheten gir gode muligheter til å finne sitt fordypningsområde.

Anonymous poster hash: f36d2...01d

Kan jeg spørre hvor du går, og hva slags inntrykk du har når det gjelder hvor hardt studiet er? Jeg har alltid vært glad i å studere, men vil jo fritid og et liv ved siden av. Liker å drive med mye

[Trygve81]

I forhold til arbeidsmarkedet er det definitivt lettere å finne jobb som psykolog. Jeg er selv arkitekt og har vært arbeidstilgjengelig i et par måneder nå.

God arkitektur handler alltid litt om psykologi også. Du kan ikke skape rom og omgivelser som mennesker vil ha det godt i, om du ikke tar høyde for hvordan du påvirker dem følelsesmessig.

Dersom du vil ha en spennende jobb er kanskje arkitekt det beste alternativet, men arbeidsmarkedet for arkitekter er veldig konjunkturutsatt, og i dårlige tider er det mange arkitekter som ender opp i det offentlige.

Dersom du tror at en alminnelig psykologpraksis er kjedelig, er det ingenting i forhold til å være byråkrat i det offentlige.

[sprøstekt]

I forhold til arbeidsmarkedet er det definitivt lettere å finne jobb som psykolog. Jeg er selv arkitekt og har vært arbeidstilgjengelig i et par måneder nå.

God arkitektur handler alltid litt om psykologi også. Du kan ikke skape rom og omgivelser som mennesker vil ha det godt i, om du ikke tar høyde for hvordan du påvirker dem følelsesmessig.

Dersom du vil ha en spennende jobb er kanskje arkitekt det beste alternativet, men arbeidsmarkedet for arkitekter er veldig konjunkturutsatt, og i dårlige tider er det mange arkitekter som ender opp i det offentlige.

Dersom du tror at en alminnelig psykologpraksis er kjedelig, er det ingenting i forhold til å være byråkrat i det offentlige.

En arkitekt! Kunne du beskrevet hverdagen som arkitekt, du som er det?

Føler du at du har fått (være med på å) designe bygninger?

Jobbmulighetene er en veldig negativ side ved arkitektyrket, da det kan variere og være vanskelig å få jobb. Men tror at når man først har skaffet seg jobb som arkitekt, så er det veldig spennende.

Leste en interessant artikkel her: http://www.lifeofanarchitect.com/architecture-in-the-real-world-sorta/

Kjenner du deg igjen? Evt om du føler det treffer andre arkitekter du kjenner..

[sprøstekt]

Hvor vanskelig er det å få jobb som arkitekt egentlig? Sliter de fleste eller går det greit med de fleste? Er det slik at du føler de fleste arkitekter må flytte til jobbene?

Dette avhenger jo av når man spør - men er ute etter det generelle inntrykket (og for min del om 5-6 år)

[Trygve81]

Det har skjedd en sentralisering i løpet av de siste 30 årene, slik at i dag er det en konsentrasjon av arkitektkontorer i de største byene i Norge, spesielt i Oslo. Så ja, du må nok belage deg på å flytte, med mindre du ønsker å starte ditt eget firma, og det har ikke så mye for seg om du ikke har noen klienter.

Det er veldig konjunkturutsatt som sagt. De som var i kullet over meg fikk jobber i løpet av et halvt år etter fullført utdannelse, men da jeg var ferdig var det blitt helt anderledes.

Jeg har ikke vært ansatt i det private etter at jeg ble ferdigutdannet for to år siden, jeg fikk et vikariat i en middels stor kommune. Stillingsbetegnelsen var "arealplanlegger", som innebar at jeg var saksbehandler av områdeplaner (eller byplaner om du vil). Det var ikke en veldig kreativ jobb, men den var godt betalt.

Jeg har vært ansatt i arkitektfirmaer mens jeg studerte, og noen steder var tempoet veldig høyt og krevende, men da var det også veldig gøy. Sånne steder er det vanlig at man jobber 10-12 timer om dagen, og at overtidsbetalingen er pizza.

Den artikkelen var morsom, men det er mye sant der også. Du er overhodet ikke ferdig utdannet som arkitekt når du har fullført utdannelsen din. Av samme grunn kan det være veldig vanskelig å lande den første jobben, fordi de som oftest etterlyser relevant erfaring, og det har du nødvendigvis ikke.