tiltaksløs

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre dere der ute om noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne men håper dere tar dere tid til å lese.

Samboeren min er helt tiltaksløs!! Helt siden jenta vår ble født hjelper han aldri til. Selv om hun skriker til klokken 05 på natten ligger han bare der og sier at han skal snart opp på jobb så jeg må trøste henne osv. Jeg er så utslitt at jeg nesten tipper over. Han blir sint når jeg ikke tar hun ut av soverommet der han ligger å sover. Jeg får nemlig høre at jeg er I permisjon så det er min jobb å mate, skifte bleier, kjøpe inn alt og leke med hun. Det eneste han Gjør når han kommer hjem fra jobb er å si at jeg ikke Gjør en dritt.

Kan legge til at han dro på ferie i sommerferien med gutta sine i 3 uker uten å ringe hjem. Han har dratt på guttetur til Polen og til Tyskland etter vi fikk barn.

er det jeg som er urimelig her som reagerer på dette? Føler meg litt hjernevaska...

Anonymous poster hash: 4f94b...7e4

Anonymous poster hash: 845a5...8c8

[AnonymBruker]

Har du snakket med ham om hvordan du føler deg?

Hvis ikke er det kanskje en idé å gjøre det før du lager et emne på KG..?

(men ja, jeg er enig i at det høres slitsomt og urettferdig ut)

Anonymous poster hash: fb566...390

[lottepotte]

.

Endret 20. februar 2015 av lottepotte

[AnonymBruker]

Han jobber, og du jobber ikke?

Anonymous poster hash: af154...023

[AnonymBruker]

Han jobber, og du jobber ikke?

Anonymous poster hash: af154...023

Selvfølgelig jobber hun. Et spedbarn er en fulltidsjobb.

Anonymous poster hash: fb566...390

[AnonymBruker]

Ja selvfølgelig har jeg det.

Han hører aldri

Nei, da vil jeg tro at du valgte feil fyr å få barn med. Beklager.

Anonymous poster hash: fb566...390

[AnonymBruker]

Selvfølgelig jobber hun. Et spedbarn er en fulltidsjobb.

Anonymous poster hash: fb566...390

Jeg snakker om betalt arbeid.

Anonymous poster hash: af154...023

[lottepotte]

.

Endret 20. februar 2015 av lottepotte

[AnonymBruker]

han jobber og jeg er I permisjon.

Jeg ser du bare er 22 år, altså ganske ung. Men når du først nå har fått barn bør du vite at det er hardt arbeid, når han jobber er det jo bare rett og rimelig at du tar deg av barnet.

Anonymous poster hash: af154...023

[AnonymBruker]

Jeg ser du bare er 22 år, altså ganske ung. Men når du først nå har fått barn bør du vite at det er hardt arbeid, når han jobber er det jo bare rett og rimelig at du tar deg av barnet.

Anonymous poster hash: af154...023

"Sorry ass, men jeg trykker på et tastatur og snakker i telefonen i 7 timer om dagen, så ikke faen om jeg gidder å la deg få sove ut for en gangs skyld"

Anonymous poster hash: fb566...390

[AnonymBruker]

Velkommen til voksenlivet, du har fått barn med en drittsekk, nå må du ta konsekvensene...

Anonymous poster hash: 8b0dc...c39

[AnonymBruker]

"Sorry ass, men jeg trykker på et tastatur og snakker i telefonen i 7 timer om dagen, så ikke faen om jeg gidder å la deg få sove ut for en gangs skyld"

Anonymous poster hash: fb566...390

Ja, jeg ser at du egentlig har et poeng. Tenkte det var mest rettferdig at hun jobbet, men så tenkte jeg på min situasjon når jeg hadde barn, og selv om jeg var hjemme, så hjalp jo mannen min meg mye, også om natten.

Anonymous poster hash: af154...023

[AnonymBruker]

Ja, jeg ser at du egentlig har et poeng. Tenkte det var mest rettferdig at hun jobbet, men så tenkte jeg på min situasjon når jeg hadde barn, og selv om jeg var hjemme, så hjalp jo mannen min meg mye, også om natten.

Anonymous poster hash: af154...023

Jeg har ikke barn selv, men en venninne av meg har det, og var i en lignende situasjon som TS. Samboeren hennes jobbet, og tenkte i utgangspunktet ikke over at venninnen min trengte avlastning.

Hun kom til oss og var fortvilet fordi det lengste hun hadde sovet i strekk de siste 4 månedene var 3 timer, og det begynte å gå seriøst ut over henne både psykisk og fysisk. Nå vet ikke jeg om hun hadde et spesielt "vanskelig" barn, men jeg synes veldig synd i henne, for man kunne se hvor utslitt hun var!

Heldigvis for henne var det bare en kjapp samtale med samboer, som ble lei seg for at han ikke hadde innsett det tidligere, og begynte å ta annenhver natt med henne.

Håper TS kan få sin egen mann til å skjønne noe lignende...

Anonymous poster hash: fb566...390

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre dere der ute om noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne men håper dere tar dere tid til å lese.

Samboeren min er helt tiltaksløs!! Helt siden jenta vår ble født hjelper han aldri til. Selv om hun skriker til klokken 05 på natten ligger han bare der og sier at han skal snart opp på jobb så jeg må trøste henne osv. Jeg er så utslitt at jeg nesten tipper over. Han blir sint når jeg ikke tar hun ut av soverommet der han ligger å sover. Jeg får nemlig høre at jeg er I permisjon så det er min jobb å mate, skifte bleier, kjøpe inn alt og leke med hun. Det eneste han Gjør når han kommer hjem fra jobb er å si at jeg ikke Gjør en dritt.

Kan legge til at han dro på ferie i sommerferien med gutta sine i 3 uker uten å ringe hjem. Han har dratt på guttetur til Polen og til Tyskland etter vi fikk barn.

er det jeg som er urimelig her som reagerer på dette? Føler meg litt hjernevaska...

Anonymous poster hash: 4f94b...7e4

Anonymous poster hash: 845a5...8c8

Dårlig gjort. Vanlig kg svar: dropp han.

Anonymous poster hash: 569f6...672

[AnonymBruker]

Jeg må bare spørre dere der ute om noe. Jeg vet ikke helt hvordan jeg skal begynne men håper dere tar dere tid til å lese.

Samboeren min er helt tiltaksløs!! Helt siden jenta vår ble født hjelper han aldri til. Selv om hun skriker til klokken 05 på natten ligger han bare der og sier at han skal snart opp på jobb så jeg må trøste henne osv. Jeg er så utslitt at jeg nesten tipper over. Han blir sint når jeg ikke tar hun ut av soverommet der han ligger å sover. Jeg får nemlig høre at jeg er I permisjon så det er min jobb å mate, skifte bleier, kjøpe inn alt og leke med hun. Det eneste han Gjør når han kommer hjem fra jobb er å si at jeg ikke Gjør en dritt.

Kan legge til at han dro på ferie i sommerferien med gutta sine i 3 uker uten å ringe hjem. Han har dratt på guttetur til Polen og til Tyskland etter vi fikk barn.

er det jeg som er urimelig her som reagerer på dette? Føler meg litt hjernevaska...Anonymous poster hash: 4f94b...7e4 Anonymous poster hash: 845a5...8c8

Jeg reagerer mest på at du sier hun skriker til kl 05 på natten..... Du/dere på jo gjøre deres beste for å dekke barnets elementære behov fremfor å diskutere hvem som skal trøste!

Anonymous poster hash: b952e...e1a

[Jade]

Har du tatt barnet med til lege? Når starter hun skrikingen om natten? Skriker hun fordi hun skal ammes, eller har hun vondt? Kanskje dere skulle sovet hver for dere slik at du kunne tatt jenten din opp i sengen til deg når hun skriker så hadde dere fått slappet mer av begge to uten å bli jaget ut av soverommet?

Det er litt vesentlig at mannen ikke sovner på jobb, så jeg er med på at du bør ta nattevakten. Men da bør han ha forståelse for at du da går for "halv maskin" på dagtid, og må prioritere barnestell, barnekos, det viktigste husarbeidet og å få deg litt søvn når babyen sover middag.

[Gjest Runforit]

Skjønner at han ikke skal stå opp med barnet på natten i en hverdag når han skal på jobb. Men han kan avlaste deg på ettermiddag kveld slik at du kan hente inn litt søvn da.

[izzy_l]

Å få barn er en unntakstilstand for begge parter i et forhold. Det er for meg fullstendig urimelig at mor skal være fullstendig utslitt over tid fordi "hun bare er hjemme", mens far skal kunne være utvist hver dag fordi han skal på jobb. For vår del var det en selvfølge at jeg tok barnet de gangene det våknet om natten, fordi det stort sett var for mat en gang om natten og å kanskje dytte inn en tutt en gang eller to utenom. Barnet sov også godt på dagtid, slik at de få gangene det hadde vært noe nattevåk å snakke om hadde jeg alle muligheter til å få hvilt ut om dagen. Og når far kom hjem fra jobb ville han selvsagt være med sønnen sin, så da fikk jeg alltid litt tid for meg selv.

Man får en vanlig lønn for å kunne være hjemme med barn. Det vil si at den i permisjon har betalt for å være hjemme med barnet tilsvarende vanlig arbeidstid. De resterende 14-16 timene av døgnet skal man da for pokker dele på ansvaret som følger med en familie!

[AnonymBruker]

Synes det er urimelig å kreve at far må stå opp om natta når han jobber.. Det er utrolig slitsomt å være på jobb når man nesten ikke har sovet. Du får bare sørge for å sove når babyen sover, både natt og dag. For den er vel ikke våken 24/7 den heller? Evt får barnefar stå opp om natta på fredag eller lørdag, slik at du kan sove ut litt da.

Anonymous poster hash: f7301...2cf

[Miramiri]

Kjære vene, snakk om å dytte puter under armene på den som jobber. Selv har jeg et lite barn som fortsatt våkner om natten pga nattskrekk, tørst, mistet smokk, sykdomsperioder osv. Selv om jeg er i jobb så overlever jeg å stå opp nesten hver natt av ulike årsaker! Her sørger vi for at en får sove ut en dag i helga.

Det å aldri få lov til å sove ut er som tortur! Hvis man har kollikkbarn eller lignende i tillegg så tar det ikke lang tid før mor går i dørken. Hvis arbeidsdagene til enkelte kan beskrives som det samme så bør de se seg etter en annen jobb!