Tap i kjærlighet

[Gjest Hun]

Ingen av de jeg har vært forelsket i har vært forelsket i meg. (Andre har vært det.) Dermed har jeg aldri hatt noe voksent forhold i en alder av 30.

Jeg forelsker meg ikke lett, men når jeg gjør det er det alvorlig for meg. Dermed går jeg på trynet og blir skikkelig såret. (Som regel vil de være venner.)

Jeg er interessert i en nå, og det samme ser ut til å skje igjen.

Jeg har virkelig problemer med å takle dette.

En blanding av kjærlighetssorg, svekket selvtillit og følelse av å være "taper" (jeg synes det er flaut å aldri "greie det").

Jeg er redd.

Noen råd?

[Sander]

Jeg tror du skal prøve å ikke fokusere på at "det samme ser ut til å skje igjen". Ikke tenk så mye på hvordan det kommer til å ende, men se mer på hva som skjer underveis. Tenk tilbake på det du har opplevd før, og let etter forskjeller. Selv om "det samme har skjedd hver gang" (du har blitt avvist), så har hvert enkelt tilfelle vært unikt, og noe kan du lære av det. Kanskje gjør du en del ting annerledes nå enn før. Du har kommet deg noen skritt videre, men du vet aldri hvor langt det er til mål. Prøv å se på den forelskelsen du er på vei inn i som en ressurs i seg selv, en mulighet til å kjenne at du klarer deg gjennom det, for det gjør du. Prøv også å snu pessismismen til din fordel: du har ingen posisjon du trenger å forsvare, alt kan bare bli bedre.

[kverulantine]

Ingen av de jeg har vært forelsket i har vært forelsket i meg. (Andre har vært det.) Dermed har jeg aldri hatt noe voksent forhold i en alder av 30.

Jeg forelsker meg ikke lett, men når jeg gjør det er det alvorlig for meg. Dermed går jeg på trynet og blir skikkelig såret. (Som regel vil de være venner.)

Jeg er interessert i en nå, og det samme ser ut til å skje igjen.

Jeg har virkelig problemer med å takle dette.

En blanding av kjærlighetssorg, svekket selvtillit og følelse av å være "taper" (jeg synes det er flaut å aldri "greie det").

Jeg er redd.

Noen råd?

Vel...

Råd og råd fru blom.. det har jeg vel egentlig ikke. Men det er jo et visst mønster i ting, dersom du hele tiden forelsker deg i "venner."

Eller det er kanskje på tide å endre på oppfatningene av hva som er den ideelle make. Jeg kjenner mange som er godt over 30 og fremdeles tror at prinsen på hvit hest skal komme og redde dem fra livet deres.

Det er jo litt merkelig å skulle være flau over å ikke ha vært i et forhold. Det burde iallfall ikke være drivkraften. Det er ikke et must å ha vært i forhold for at man skal være et ok menneske. Din verdi som person måles ikke ut fra hvor mange som har vært forelsket i deg, og hvor mange eks'er du kan skilte med.

Men OM jeg skulle komme med råd (i og med at jeg er null ekspert som sådan) er at du kanskje bør se på det mønsteret du selv følger. For det ER sannsynligvis et ubevisst mønster tilstede. Og ikke legg så mye vekt på hva venner og samfunn som sådan forventer at du skal ha vært gjennom i livet.. det er hva som evt. er riktig for deg som teller.. ikke at venninnene dine har 5 eks'er hver og du ingen.

~kverulantine~

[nyibyen]

Kjenner meg litt igjen her...

Og jeg har også funnet ut at noe må forandres. Så jeg skal prøve å bli sammen med en neste gang det skjer, som jeg liker LITT men ikke er kjempeforelska i. Hvis det går an.

Jeg har ikke lyst til å føle at jeg alltid er mer forelska enn gutten. (Men så er jeg da en ekte romantiker som tror jeg kan leve på luft og kjærlighet mens jeg faller for gutter som er ufølsomme og kalde, fordi de er så "mystiske og spennende"...)

[Gjest Ho]

Tusen takk, Sander. Jeg skal se etter forskjellene. Det er forskjeller. Jeg har kommet meg langt videre.

Nei, kverulantine, jeg tror ikke på prinsen på den hvite hest som skal redde meg. Jeg har alltid vært alene, og er ganske selvstendig. Har trivdes også. Men blir litt deppa innimellom - og merker det mer nå, spesielt nå som jeg er forelsket i en og det kanskje "skjærer seg".

Å forelske seg i venner - de er jo ikke venner når jeg blir kjent med dem. Jeg liker kommunikasjon og trygghet. Men det er fysisk tiltrekning også selvfølgelig. Jeg ser ikke problemet? Hva mener du?

Jeg synes ikke følelsen min av å "mislykkes" er så veldig preget av av hva andre måtte mene. Ingen har sagt noe til meg. Men det er kanskje jeg selv som har satt en "ubevisst" standard for meg selv... jeg føler at jeg aldri greier dette.

Nyibyen, for meg er det enten eller. Jeg har aldri vært borti noen jeg liker litt som er interesset i meg, tror jeg.

Men det kommer sikkert en for meg også.

[Gjest gjest1]

En britisk forsker har studert hell og hvorvidt noen mennesker er heldige og andre ikke. Han kom frem til at de som regnet seg selv som heldig, bl.a. hadde en annen innstilling enn de mindre heldige. Du kan f.eks. ikke vente å vinne om du ikke deltar i konkurranser. Slik er det med kjærligheten også.

Du forelsker deg sjelden, men andre forelsker seg i deg. Hvorfor ikke 'øve' deg på noen som er forelsket i deg? Du beviser til deg selv at du kan 'greie det' og dermed kan du kanskje bryte den innstillinge du har om at 'nå skjer det igjen'.

[kverulantine]

Nei, kverulantine, jeg tror ikke på prinsen på den hvite hest som skal redde meg. Jeg har alltid vært alene, og er ganske selvstendig. Har trivdes også. Men blir litt deppa innimellom - og merker det mer nå, spesielt nå som jeg er forelsket i en og det kanskje "skjærer seg".

Å forelske seg i venner - de er jo ikke venner når jeg blir kjent med dem. Jeg liker kommunikasjon og trygghet. Men det er fysisk tiltrekning også selvfølgelig. Jeg ser ikke problemet? Hva mener du?

Jeg tenkte ikke på deg mht det med "prinsen på hvit hest," det var mer en generell kommentar..

Det jeg mente med mønster.. er jo at du ser ut til å ubevisst bli tiltrukket av de som ikke fatter interesse for deg. Jeg vet ikke noe om dem du har vært forelsket i, men det hadde kanskje vært verdt å se etter fellesnevnere hos dem. Finn ut hva som gjorde at du følte deg tiltrukket av dem.. Jeg ville ikke bli forbauset dersom du finner ut at de har en del ting til felles.

Det er jo også dem som er livredd for kjærlighet, som ubevisst forelsker seg i dem de "vet" ikke gjengjelder følelsene deres.. for da kan de med den beste samvittighet sette seg tilbake og si "sorry, ikke min feil." Du har ikke tenkt over om du kanskje er på rømmen.. rent følelsesmessig sett?

~kverulantine~

[Gjest Hu]

Possum, man blir ikke sammen med noen man ikke er interessert i. Tanken er ikke akkurat tiltalende for meg. (I hvert fall ikke han siste...hm...) Og hvor realt er det overfor den mannen? Og rent psykologisk så ville jeg vel fortsatt følt at jeg ikke greier å få noen jeg bryr meg om.

Kverulantine, ja, jeg har kanskje vært på rømmen, men føler en bevegelse...

[Gjest Anonymous]

Jeg husker en setning fra filmen "Sound of Music". Det var baronesse von Schneider som sa det for å skremme Maria. "There is nothing more irresistable to a man than a woman who is in love with him". Den setningen gav hvertfall meg selvtillitt. Når du er forelsket i noen så forsøk å bare vær i nærheten og vær hyggelig! Du behøver ikke komme med noen erklæringer om at du er forelsket i ham osv. Og hvis det viser seg at han ikke gjengjelder dine følelser (gi ham litt tid til å "oppdage" deg) så har du på en måte ikke lidd "tap i kjærlighet" som du skriver.

Muligens har du tenkt på alt det her som jeg skrev selv for lenge siden, men jeg skrev det nå likevel da.

[Gjest Julie Andrews (hun)]

Jeg husker en setning fra filmen "Sound of Music". Det var baronesse von Schneider som sa det for å skremme Maria. "There is nothing more irresistable to a man than a woman who is in love with him". Den setningen gav hvertfall meg selvtillitt. Når du er forelsket i noen så forsøk å bare vær i nærheten og vær hyggelig! Du behøver ikke komme med noen erklæringer om at du er forelsket i ham osv. Og hvis det viser seg at han ikke gjengjelder dine følelser (gi ham litt tid til å "oppdage" deg) så har du på en måte ikke lidd "tap i kjærlighet" som du skriver.

Muligens har du tenkt på alt det her som jeg skrev selv for lenge siden, men jeg skrev det nå likevel da.

Ja, nå er det gått ti måneder... han er sikkert bare blind eller så er jeg skjønn at han blir helt matt...

Hilsen Julie Andrews

[Gjest Anonymous]

Det var faktisk alvorlig ment det jeg skrev, men jeg skjønner jo at det kanskje virket litt dumt. Traff mannen min da jeg var 19 (er fortsatt gift) så da er jo ting litt annerledes. Tror likevel det er mange som fremdeles ikke forstår det der selv langt oppi årene. Bra at du ikke er en av dem da.

[Sander]

Det er jo også dem som er livredd for kjærlighet, som ubevisst forelsker seg i dem de "vet" ikke gjengjelder følelsene deres.. for da kan de med den beste samvittighet sette seg tilbake og si "sorry, ikke min feil." Du har ikke tenkt over om du kanskje er på rømmen.. rent følelsesmessig sett?

~kverulantine~

Kan bekrefte at det er mye i det du sier her. En mulig forklaring er at man stiller så høye krav til seg selv at man ikke med åpne øyne kan utsette andre for sine verste sider. I hvert fall ikke noen du er glad i. Jeg tror at her er det viktig å slippe andres vurderinger til og innse at en selv kan ikke avgjøre hva andre liker / kan fungere med. I det perspektivet ville det være en god ide å slippe inn på seg en man liker bare litt. Hvis han / hun viser seg. Her kommer ansvarligheten inn igjen. Ansvarligheten gjør alt veldig komplisert. Mens det man trenger er noen enkle erfaringer. Eller hva tror dere. Er det bedre å ikke gjøre de erfaringene?

10 måneder er ganske lenge J. A. men enkelte menn ER faktisk veldig trege. Ei som jeg kjenner (var fortapt i henne, men hun ville bare være venner) holdt ut i nesten halvannet år før hun fikk sin drømmeprins. Han skjønte ingen ting før hun kom med en erklæring, selv om hun hadde holdt seg i nærheten og gitt ham masse oppmerksomhet i et år. Ganske absurd opplevelse å følge utviklingen gjennom hennes fortrolighet, siste gang jeg så dem var i bryllupet deres. De var lykkelige da og er det så vidt jeg vet ennå.

[Gjest Hun]

Siden jeg er så foresket i en, så er det for meg uaktuelt å gjøre erfaringer med noen andre...bare sånn jeg er...

.noen som jeg bare liker litt... men jeg har kanskje vært alt for avvisende (i holdning, uten å si noe) mot de jeg har merket en interesse fra, som jeg ikke er interessert i.

Du er ganske klok, Sander. Takk for nyttige innspill, som ikke bare var pjatt.

[Sander]

Glad for at du fikk noe ut av det. :-) Mye annet verdifullt å lese i denne tråden også...