For smart for mitt eget beste?

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn?

Ja, jeg vet det er skikkelig fy å si høyt at man er smart her i Norge, men la gå.

Jeg har alltid lært, forstått og tilegnet meg kunnskap fort. På ungdomskolen oppdaget jeg at jeg ikke trengte å hverken gjøre lekser eller lese til prøver for å få en grei karakter. Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å få gode karakterer så lenge jeg besto og lå på rundt 3-4 i snitt både ungdomsskolen og videregående. Så var jeg også fryktelig skolelei. Jeg syntes det var så kjedelig å sitte på skolen og høre på en lærer prate i flere timer om noe jeg kunne lest meg til selv i løpet av kort tid.

Nå går jeg på høyskole og har det akkurat likedan. Jeg er bare drittlei av å studere og har lagt meg til et mønster som det er veldig vanskelig å bryte ut av: Leser kvelden før eksamen, får C eller D. Problemet er jo at jeg går glipp av mye når jeg ikke møter opp til forelesninger og har ikke kunnet ta eksamen i flere fag fordi jeg mangler arbeidskrav og lignende.

Så, er det flere som har eller har hatt det sånn? Hvordan forandret dere mønsteret? Og gjorde dere ferdig utdannelsen?

Anonymous poster hash: bedc8...c0a

[Jacuzzi]

Høres ikke ut som om du egentlig interesserer deg for det du studerer. Hva med å finne noe som du virkelig brenner for å jobbe med, slik at du får opp motivasjonen for å tilegne deg kunnskap?

Tror ikke at problemet ditt er at du er FOR smart, men altfor uengasjert og likegyldig. Dette må du ta tak i hvis du vil ha en endring.

Hva vil du med livet ditt?

[Berit]

Hadde du vært smart, hadde du møtt opp på forelseningene.

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn?

Ja, jeg vet det er skikkelig fy å si høyt at man er smart her i Norge, men la gå.

Jeg har alltid lært, forstått og tilegnet meg kunnskap fort. På ungdomskolen oppdaget jeg at jeg ikke trengte å hverken gjøre lekser eller lese til prøver for å få en grei karakter. Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å få gode karakterer så lenge jeg besto og lå på rundt 3-4 i snitt både ungdomsskolen og videregående. Så var jeg også fryktelig skolelei. Jeg syntes det var så kjedelig å sitte på skolen og høre på en lærer prate i flere timer om noe jeg kunne lest meg til selv i løpet av kort tid.

Nå går jeg på høyskole og har det akkurat likedan. Jeg er bare drittlei av å studere og har lagt meg til et mønster som det er veldig vanskelig å bryte ut av: Leser kvelden før eksamen, får C eller D. Problemet er jo at jeg går glipp av mye når jeg ikke møter opp til forelesninger og har ikke kunnet ta eksamen i flere fag fordi jeg mangler arbeidskrav og lignende.

Så, er det flere som har eller har hatt det sånn? Hvordan forandret dere mønsteret? Og gjorde dere ferdig utdannelsen?

Anonymous poster hash: bedc8...c0a

Har det akkurat som deg. Går på vgs, og spesielt det uthevede irriterer vettet av meg. Jeg vil heller lære meg selv opp, enn å høre på en treg lærer. Det må jo tas hensyn til de som trenger 3 måneder på å tilegne seg informasjon må man vite. Samme informasjon som jeg bruker 3 minutter på. Og nei, jeg tuller ikke. Hater faktisk livet mitt pga at jeg er født med en smart (nei, jeg er ikke redd for å si at jeg er smart lenger) og oppmerksom hjerne, ville heller vært nede på normalen slik at jeg var som alle andre.

Anonymous poster hash: 8d396...e58

[AnonymBruker]

Det er forsket på at smarte barn ofte ender opp som skoletapere

Anonymous poster hash: cd311...24d

[Neutral90]

Den norske skolen utfører læring ut i fra prinsippet at "alle skal være med".

Det betyr at undervisning i særs liten grad er justert oppover. Jeg skjønner veldig godt at det er frustrerende.

Men sånn er det bare. En del av det å være så smart (som du skriver) er da at du gjør så bra som du kan innen de gitte rammene. Det betyr å faktisk utføre arbeidet på studiet ditt som bedt om, inklusivt å møte opp til forelesninger.

Sånn du har gjort det så fremstår du alt annet enn smart, og det vinner du absolutt ikke på Om du er smarrt, så må du opptre intelligent.

[AnonymBruker]

Det er forsket på at smarte barn ofte ender opp som skoletapere

Anonymous poster hash: cd311...24d

Ikke særlig smart å ende opp som skoletaper

Anonymous poster hash: c9f87...4e5

[Gjest incognita]

Det er forsket på at smarte barn ofte ender opp som skoletapere

Anonymous poster hash: cd311...24d

Fordi det er ingen som plukker opp intelligente barn og lar dem utfolde seg. Smarte barn blir sittende og "tegne" mens resten av klassen blir ferdig med oppgavene. Tragisk.

[AnonymBruker]

Jeg vil ikke kategorisere deg som smart. Svært mange klarer å lære seg, forstå og tilegne seg kunnskap fort. Problemet her er at interessen mangler. Dersom interessen hadde vært der hadde du jo, dersom du hadde vært smart, briljert på området og vært ivrig på å lære mer. Det vil ikke si at man nødvendigvis kun får toppkarakterer, men det handler om å være nysgjerrig, utfordre seg selv og briljere intellektuelt. Det gjør jo ikke du.

De aller fleste synes det er gørrkjedelig å sitte på skolen å høre på en lærer prate, og svært mange tenker at dette kunne man lært på egenhånd på mye kortere tid.

At du lager en tråd her på KG om at du er "for smart for ditt eget beste" (uten noe grunnlag) viser at du tydelig overvurderer deg selv, og det kler ingen, selv de som faktisk er smarte. Det eneste du gjør er å ikke dra nytte av potensialet ditt. Du har dårlige arbeidsvaner og arbeidsmoral. Dette handler ikke om hvor smart du er.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[Minted]

Jeg vil ikke si at problemet er at du er for smart..

men jeg kjenner igjen det problemet du sliter med, jeg har hatt det mye på samme måte. Jeg kunne lett ta "konkret" kunnskap (matte, grammatikk, naturfag), trengte stort sett ikke jobbe med det. Stil og fri tenking var værre, det fikk jeg aldri til. Men uansett, poenget mitt var at jeg aldri lærte meg arbeidsmetoder, og det å jobbe for noe på en faglig måte på skolen, så da fikk jeg store problemer senere på utdanning. Så, ja det er et reelt problem for mange i skoleverket at vi falt utenfor, men ble ikke sett fordi vi falt riktig vei, og ikke lagde bråk, men det har ikke med smarthet å gjøre.

[AnonymBruker]

Fordi det er ingen som plukker opp intelligente barn og lar dem utfolde seg. Smarte barn blir sittende og "tegne" mens resten av klassen blir ferdig med oppgavene. Tragisk.

Dette skjer nok ofte, men det er ikke slik for alle sterke elever. På min skole var det svært mange sterke elever, inkludert meg selv. Da vi ble ferdig fikk vi andre oppgaver, gjerne av høyere vanskelighetsgrad. Vi fikk også en lekse- og arbeidsplan (på både barneskolen og ungdomsskolen) som var kategorisert i én stjerne, to stjerner og tre stjerner, der tre stjerner var det vanskeligste.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[Gjest incognita]

Dette skjer nok ofte, men det er ikke slik for alle sterke elever. På min skole var det svært mange sterke elever, inkludert meg selv. Da vi ble ferdig fikk vi andre oppgaver, gjerne av høyere vanskelighetsgrad. Vi fikk også en lekse- og arbeidsplan (på både barneskolen og ungdomsskolen) som var kategorisert i én stjerne, to stjerner og tre stjerner, der tre stjerner var det vanskeligste.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

Når var dette? Hvilket tiår?

[AnonymBruker]

Når var dette? Hvilket tiår?

Jeg gikk ut av VGS i fjor vår. Dvs. at jeg begynte i 2001 på barneskolen.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[Gjest incognita]

Jeg gikk ut av VGS i fjor vår. Dvs. at jeg begynte i 2001 på barneskolen.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

Dessverre er det er problem i den norske (offentlige) skolen at "flinke" barn blir sittende for seg selv og tusle med oppgaver, og de som får oppmerksomhet fra læreren er bråkmakerene og de som roper høyest, ..men veldig godt å høre at du føler du fikk god oppfølging.

Nok avsporing fra meg.

[AnonymBruker]

Flere som har det sånn?

Ja, jeg vet det er skikkelig fy å si høyt at man er smart her i Norge, men la gå.

Jeg har alltid lært, forstått og tilegnet meg kunnskap fort. På ungdomskolen oppdaget jeg at jeg ikke trengte å hverken gjøre lekser eller lese til prøver for å få en grei karakter. Jeg hadde egentlig ingen ambisjoner om å få gode karakterer så lenge jeg besto og lå på rundt 3-4 i snitt både ungdomsskolen og videregående. Så var jeg også fryktelig skolelei. Jeg syntes det var så kjedelig å sitte på skolen og høre på en lærer prate i flere timer om noe jeg kunne lest meg til selv i løpet av kort tid.

Nå går jeg på høyskole og har det akkurat likedan. Jeg er bare drittlei av å studere og har lagt meg til et mønster som det er veldig vanskelig å bryte ut av: Leser kvelden før eksamen, får C eller D. Problemet er jo at jeg går glipp av mye når jeg ikke møter opp til forelesninger og har ikke kunnet ta eksamen i flere fag fordi jeg mangler arbeidskrav og lignende.

Så, er det flere som har eller har hatt det sånn? Hvordan forandret dere mønsteret? Og gjorde dere ferdig utdannelsen?

Anonymous poster hash: bedc8...c0a

Å få 3-4 uten å gjøre lekser, vil jeg ikke synes høres ut som en som er veldig smart. Det var det de fleste gjennomsnittlig intelligente i klassen fikk uten å gjøre lekser. Selv gjorde jeg aldri lekser, men leste til prøver og gikk ut av ungdomsskolen med 5 i alle fag, unntatt matte. Jeg er helt innenfor normalen på intelligens.

Å få en C eller D uten å lese mer enn dagen før, er mulig på enkelte studier, og heller ikke veldig vanskelig i innføringsfagene. Det handler nok mer om litt flaks og teknikker for å huske.

De som kjeder seg på ungdomsskolen og videregående og får middelmådige resultater blomstrer ofte når de velger noe de synes er skikkelig spennende på universitetet, og får da et høyt snitt. Kjenner flere med 4 i snitt som har fått A eller B-snitt på universitetet.

Det kan hende du er kjempesmart, men det er like sannsynligvis at du er normalt intelligent og lat eller uinteressert i det du studerer.

Anonymous poster hash: a660c...3fb

[AnonymBruker]

Dessverre er det er problem i den norske (offentlige) skolen at "flinke" barn blir sittende for seg selv og tusle med oppgaver, og de som får oppmerksomhet fra læreren er bråkmakerene og de som roper høyest, ..men veldig godt å høre at du føler du fikk god oppfølging.

Nok avsporing fra meg.

Ja, det var derfor jeg også skrev at det du beskriver skjer ofte, men det trenger ikke nødvendigvis å være sånn. Jeg er enig i at sterke elever ikke får god nok oppfølging på et generelt grunnlag.

Anonymous poster hash: 7e2d6...2ec

[AnonymBruker]

Som noen som sleit livet av seg for å få C og D kjenner jeg at jeg blir litt oppgitt:P Du orker ikke legge mer energi i studiene dine fordi det er kjedelig. Du kan bli hva pokker du vil, og du lar deg hindre fordi det er kjedelig? Å slite ræva av seg 8-12 timer hver dag og ikke få noe igjen for det kan jeg love deg er mye mer enn bare kjedelig. Du gråter i senga etter du har lagt deg fordi du er så dum og ikke føler at du er verdt noe, for så å stå opp og jobbe mer mens tårene drypper ned i boka. Når du kommer på skolen blir du anklaget for å sitte oppe om natta og spille dataspill fordi du er trøtt... Det tærer så på selvbilde og selvfølelse at jeg var på grensen av å utvikle depresjon. Bare jeg mistet gaffelen i gulvet så var konklusjonen at jeg den fordi jeg er dum. Alt som skjedde med meg skjedde fordi jeg var dum. Det er tøft.

Beklager, men her får du ingen sympati.

Når det er sagt så er det ofte sånn at om en kjeder seg på skolen så burde man fått tilpasset opplæring og fått noe mer utfordrende. Det kan jo også hende at du burde studert noe annet? Du må jo ha noe du er opptatt av? Om du har et godt hode, bruk det til å gjøre noe godt for verden:)

Anonymous poster hash: 33fae...d68

[AnonymBruker]

Kan godt hende at du er over normal intelligent, men det hjelper ikke om du ikke har motivasjon.

Du må være svært intelligent om du skal greie å seile gjennom krevende studier, og fortsatt få A/B snitt.

Kjenner en som gjorde dette, og han studerte Sivilingeniør fysmat. Mensa medlem med høy IQ, jobbet 100% med eget selskap. Leste som oftest 2-3 dager før eksamen, og gikk alltid ut med A eller B.

Men sånn generelt: Motivasjon slår intelligens, i det virkelige liv.

Anonymous poster hash: ed9fb...977

[AnonymBruker]

Du høres ut som samboeren min TS, han mener og at han er over gjennomsnittet smart. Han er likevel ikke smart nok til å skjønne at han må jobbe for deg, for som deg har han ikke trengt å jobbe så veldig mye gjennom grunnskolen og vgs. Han gikk ut med 3/4 i snitt fra vgs, men mener fremdeles at han er smartere enn samtlige som har gått der.

Det er helt greit at man tar ting lett. Men hvis du er virkelig smart, så skjønner du og at du må jobbe litt for det. Pris deg heller lykkelig for at du ikke trenger å jobbe ræva av deg og likevel "bare" oppnår C og D, som jo er virkeligheten for ganske mange. Sånn som det høres ut nå, kaster du bare bort mulighetene dine. Og det er ikke spesielt smart..

Anonymous poster hash: 97661...4ee

[AnonymBruker]

http://en.wikipedia.org/wiki/Dunning–Kruger_effect

Anonymous poster hash: ed9fb...977