Barnevernet i Norge

[AnonymBruker]

Hva synes dere om barneverntjenesten? Gjør dem en bra jobb?

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/tsjekkias-president-sammenligner-norsk-barnevern-med-nazi-program/a/23391791/

Anonymous poster hash: 53d7c...1c5

[minister-mio]

Ja

Endret 12. februar 2015 av mini-mio

[AnonymBruker]

Nei

Anonymous poster hash: 53d7c...1c5

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Jeg jobber i barneverntjenesten og den dagen man slutter å være kritisk til egen jobb og egen etat så kan man bare legge ned arbeidet.

Klart det gjøres feil. Klart jeg gjør feil. Ingen etater gjør bare en god jobb. Men jeg vil ikke si at barnevernet er så dårlig som mange tror. Mange vet ikke engang alt vi gjør når vi er på jobb eller hva vi kan bidra med, både i den enkelte familie, men også i lokalsamfunnet.

Å sammenligne fosterfamilie med Lebensborn er så usaklig at det klarer jeg ikke å kommentere. Men om det stemmer at barna ikke får snakke tjekkisk med sin mor så er det urimelig. Å ivareta barnas kultur og språk er en viktig oppgave. Å skaffe tolk er en grei oppgave.

Men nå kjenner jeg ikke saken, så jeg skal ikke si så mye om akkurat det.

Anonymous poster hash: 06f1a...715

[AnonymBruker]

Nei!

Anonymous poster hash: d7c21...325

[AnonymBruker]

Dem gjør møkka jobb!

Anonymous poster hash: 53d7c...1c5

[AnonymBruker]

Det er mange barn som blir henta av barnevernet alt for sent. Det er det jeg kan kritisere barnevernet for. Ellers gjør de ofte en god jobb.

Anonymous poster hash: bc593...fc3

[AnonymBruker]

Syns de gjør en elendig jobb. En venninne går igjennom noe nå som vitner om nettopp det. Barnevernet høres så bra ut og burde vært det, men er det stikk motsatte. Dessverre.

Anonymous poster hash: 60404...e18

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Barnevern er noe vi trenger da alle barn har krav på ett

trygt og godt liv. Men mange som jobber innenfor barnevern burde nok

utvikle litt mer empati og forståelse, samt se at alt ikke er helt svart/hvitt,

men at livet har nyanser. Dessverre er det altfor ofte slik at de river barn

fra hjem som de ikke behøver å rives vekk fra, mens de som virkelig

har det vondt og burde vært flyttet på bor hjemme under fæle forhold

som ingen finner ut av.

En annen ting som burde vært endret i Norge er at det burde vært straffbart

å sende falske bekymringsmeldinger, for de prosessene folk må gjennom

for å bevise sin uskyld kan virkelig knekke de fleste hvis man ikke er

ressurssterk nok.

Anonymous poster hash: a00a6...948

[AnonymBruker]

Ja, i all hovedsak gjør de en god jobb. En forferdelig utakknemlig, men utrolig viktig, jobb.

Barnevernet er utvilsomt også en institusjon som bør ha et kritisk blikk på seg, nettopp fordi de blant annet gjennomfører noen av de mest inngripende tiltakene noen i vårt samfunn har rett til å gjøre. Når det er sagt er det langt mellom skandalene, det aller meste av kjeft barnevernet får kommer fra desperate, fullstendig uegnede foreldre som fullt fortjent har mistet sine barn.

En eneste titt innom grupper for de som taler barnevernet midt imot er nok til at man får stor sympati med de barnevernsansatte og arbeidsforholdene de har når de er ute i felten. Det er stort sett mennesker som åpenbart ikke engang bør ha ansvar for en sykkel, langt mindre et barn, som kommer med påstander om at de "stjeler" barn og er djevelen selv. Jeg har jo sett disse "skandalene" i form av Facebook-videoer, og de viser uten unntak omsorgspersoner fullstendig uten evne til å vare på noe eller noen som helst. Saklig kritikk av barnevernets vurderinger bør og skal det være rom for, men denne "bevegelsen" mot barnevernet er kanskje den minst tillitsvekkende bevegelsen jeg har sett.

Alt i alt er jeg veldig glad for og takknemlig for den jobben barnevernet gjør. De har en fryktelig vanskelig jobb og utfører den godt.

Anonymous poster hash: d88b1...5df

[AnonymBruker]

Både ja og nei. Barnevern er noe vi trenger da alle barn har krav på ett

trygt og godt liv. Men mange som jobber innenfor barnevern burde nok

utvikle litt mer empati og forståelse, samt se at alt ikke er helt svart/hvitt,

men at livet har nyanser. Dessverre er det altfor ofte slik at de river barn

fra hjem som de ikke behøver å rives vekk fra, mens de som virkelig

har det vondt og burde vært flyttet på bor hjemme under fæle forhold

som ingen finner ut av.

En annen ting som burde vært endret i Norge er at det burde vært straffbart

å sende falske bekymringsmeldinger, for de prosessene folk må gjennom

for å bevise sin uskyld kan virkelig knekke de fleste hvis man ikke er

ressurssterk nok.

Anonymous poster hash: a00a6...948

Støtter denne!

Anonymous poster hash: 53d7c...1c5

[AnonymBruker]

Syns de gjør en elendig jobb. En venninne går igjennom noe nå som vitner om nettopp det. Barnevernet høres så bra ut og burde vært det, men er det stikk motsatte. Dessverre.

Anonymous poster hash: 60404...e18

Sjansen er stor for at du ikke har den hele og fulle sannheten om historien til din venninne.

Jeg syns barnevernet i det store og hele gjør en god jobb. Men i Christoffer saken og saken om 10 åringen har det sviktet.

Husk det at et hastevedtak skal godkjennes av fylkesmannen og det er ikke noe barnevernet selv gjør for eget forgått befinende.

Anonymous poster hash: 5d6e5...472

[AnonymBruker]

Det er som å være i kontakt med NAV - personavhengig og saksavhengig. Kommer an på hva du spør om, hva det handler om og hvem du snakker med.

I noen tilfeller venter de for lenge, andre tilfeller er de for raske, og noen ganger er de en enormt ressurs.

Veldig synd at det er så stor forskjell fra sted til sted.

Anonymous poster hash: e8334...e21

[Clara11]

Både ja og nei. Barnevern er noe vi trenger da alle barn har krav på ett

trygt og godt liv. Men mange som jobber innenfor barnevern burde nok

utvikle litt mer empati og forståelse, samt se at alt ikke er helt svart/hvitt,

men at livet har nyanser. Dessverre er det altfor ofte slik at de river barn

fra hjem som de ikke behøver å rives vekk fra, mens de som virkelig

har det vondt og burde vært flyttet på bor hjemme under fæle forhold

som ingen finner ut av.

En annen ting som burde vært endret i Norge er at det burde vært straffbart

å sende falske bekymringsmeldinger, for de prosessene folk må gjennom

for å bevise sin uskyld kan virkelig knekke de fleste hvis man ikke er

ressurssterk nok.

Anonymous poster hash: a00a6...948

Det håper jeg virkelig aldri skjer. Det viser seg jo gang på gang at folk ofte er for redde for å sende bekymringsmelding, av frykt for at det barnet opplever ikke er alvorlig nok eller andre ting. Man er sjelden 100% sikker på om det er god grunn for bekymring eller ikke, eller hvor grovt det barnet opplever er, derfor bør det være lav terskel for å sende bekymringsmelding. Dersom en familie blir utsatt for falsk bekymringsmelding kan dette selvsagt være en stor belastning, men resultatet kan være mye værre dersom folk unngår å melde fra om bekymring av frykt for å bli beskylt for å sende inn falsk bekymringsmelding.

[Gjest Bruce Wayne]

Sjansen er stor for at du ikke har den hele og fulle sannheten om historien til din venninne.

Gratulerer med et dårlig og oppbrukt argument.

[Ukkalizer]

Jeg vil tro både og, som i alle andre yrker.

Det er mange skrekkhistorier der ute, spesielt på forum som dette.
Jeg tenker at det gjerne ikke er hele historien som kommer frem her.
I mitt hode, og det kan godt hende jeg tar feil, skal det ganske mye til før Barnevernet velger å gripe inn.
Jeg kan virkelig ikke tro at foreldre blir fratatt sine barn, om det ikke er noen kritikkverdige forhold i hjemmet.

[GammelKaktus]

Det varierer, alt fra sak til sak. Det jobber noen fantastiske mennesker innenfor barnevernet, men og noen som ikke burde ha lov til å jobbe med mennesker. Men slik er det i de fleste yrker. Og feil vil alltid skje, noen ganger griper de inn uten at det er nødvendig og andre ganger så får de 70 bekymringsmeldinger på et barn men ingenting kan bli gjort.

Uansett, når alt kommer til alt, så har vi et bedre barnevern enn hva de har i mange andre land. Har venner fra andre land som ikke har fått noe hjelp, verken som småbarn av foreldre som ruser seg åpenlyst, mishandler barna, ja regelrett grov omsorgssvikt. Og som ungdommer i systemet, halvhjerta hjelp til de er 18, og så ha det bra, klar deg selv.

Konklusjonen min er nå at barnevernet trenger vi, men det er selvfølgelig alltid et forbedrings potensiale. Som det er i de fleste yrker.

[AnonymBruker]

Personavhengig.

Noen av dem er fantastiske og noen av dem er.... rasshøl

Anonymous poster hash: 683aa...c58

[Amarinda]

Barnevernet er ikke ett enhodet "vesen", det er barnevern i hver enkelt kommune i Norge, altså over 400 barnevernskontor med enormt mange ansatte totalt. At det skjer dårlige ting i barnevesenet, det tviler jeg ikke på, at det er mennesker som med viten og vilje ønsker å ødelegge familier og mennesker, det tviler jeg derimot sterkt på. Det er en utrolig vanskelig arena å operere på når det er snakk om familiebånd som skal brytes, og å vurdere når foreldre er dårlige nok til at barna skal eller ikke skal tas ut av familiene osv. Så ja, det skjer feil, for det er menneskelig å feile, men i mange mange tilfeller gjøres det mye rett som gjør at mange barn faktisk vokser opp i bedre forhold enn det de ble født inn i. Det er viktig å huske at ingenting er svart hvitt.

[AnonymBruker]

Ja og nei

Det er begått store overtramp, og det vil de fortsette med

En ting er hva de gjør i dag, men tenker på hva de har gjort i årene før de nye reglene kom.

Det som bekymrer meg er at de skiller søsken. Vet om saker der barn har blitt sendt til ulike fosterhjem. En ting er at de mister mor og far, de mister også søsken.

Mange av disse barna kunne vært hjulpet hjemme.(ikke rus)

Så kan de få treffe søsken to ganger i året. Foreldre en time hver tredje mnd

Barnas beste,kalle de det

Jeg har ikke møtt noen i bvetaten som klart ut har sagt at ungens oppførsel skyldes sorg og savn

Fosterforeldre melder om oppførsel som er slik og slik. Alt er utelukkende foreldrenes skyld. Beskirivelser som har komt, som ikke familie, besteforeldre, skole og helsesøster kjenner igjen

Hva om de tenkte....ungen har sorg og savn. Mistet foreldre, søsken, kamerater, beseteforeldre, tanter og onkler.

Bv har ikke gjort mye for at de skal få opprettholdt et naturlig forhold til de

Når de en gang skal ut av fosterhjemmet, har de ikke felles historie med søsken, slekt. Dette er noe som ikke vektlegges

Jeg har møtt mange fosterbarn som har liten kontakt med søsken og slekt senere i livet pga dette.

Anonymous poster hash: 13be8...9f5