Referanser

[AnonymBruker]

Har et par spm. ang. referanser, gjerne fra de som er litt erfarne i området eller jobber i HR.

Jeg har alltid bedt om en referanse (eller ved en anledning kun en attest) fra sjef eller kollega når jeg har sluttet i en jobb, med en anbefaling, signert og med evt. kontaktdetaljer. Tiden jeg har studert i utlandet og sett etter praktikantjobber og deltidsjobber var dette alltid normen.

Nå ser jeg i flere eksempler at folk kun lister referanser ved navn og tlf. nr. for kontakt, uten å levere gitte anbefalinger / referansebrev.

Bare så det er sagt - jeg forstår at det ved visse jobber gir en trygghet å ha noen å snakke med direkte. Jeg har heller ikke noe imot det av prinsipp - de som skriver en god anbefaling vil uansett som regel si noen gode ord over tlf.

Men det er jo veldig upraktisk for en sjef å måtte ha en tlf samtale for hver gang en tidligere ansatt er på jakt etter ny jobb? Og for en arbeidstaker å kontakte en gammel arbeidsgiver for å forsikre seg om at vedkommende stiller som referanse og ha dem oppringt? Spesielt om det har gått tid - noen ganger kan jo en jobb litt lenger tilbake fungere bedre som referanse enn en nyere dersom det er samme industri.

Slik sett er det jo veldig praktisk å skrive ned alt man har å si om en person etter et gitt arbeidsforhold på firmaets rekvisita, signere det, og evt. legge til epost/tlf dersom arbeidstaker skulle ville snakke ytterligere.

Så vil jo en aktuell arbeidstaker samle opp en del dokumenter over tid, som sier litt mer om deres totale arbeidsforhold og personlighet enn kun to utvalgte kontakter. Mindre tidkrevende er det også totalt.

Så jeg lurer - er normen blitt å kun gi telefonnummer her i Norge? Er det ikke normalt å "be om en referanse", dvs. et dokument med anbefaling som man har å vise?

Anonymous poster hash: 425cb...536

[AnonymBruker]

Har et par spm. ang. referanser, gjerne fra de som er litt erfarne i området eller jobber i HR.

Jeg har alltid bedt om en referanse (eller ved en anledning kun en attest) fra sjef eller kollega når jeg har sluttet i en jobb, med en anbefaling, signert og med evt. kontaktdetaljer. Tiden jeg har studert i utlandet og sett etter praktikantjobber og deltidsjobber var dette alltid normen.

Nå ser jeg i flere eksempler at folk kun lister referanser ved navn og tlf. nr. for kontakt, uten å levere gitte anbefalinger / referansebrev.

Bare så det er sagt - jeg forstår at det ved visse jobber gir en trygghet å ha noen å snakke med direkte. Jeg har heller ikke noe imot det av prinsipp - de som skriver en god anbefaling vil uansett som regel si noen gode ord over tlf.

Men det er jo veldig upraktisk for en sjef å måtte ha en tlf samtale for hver gang en tidligere ansatt er på jakt etter ny jobb? Og for en arbeidstaker å kontakte en gammel arbeidsgiver for å forsikre seg om at vedkommende stiller som referanse og ha dem oppringt? Spesielt om det har gått tid - noen ganger kan jo en jobb litt lenger tilbake fungere bedre som referanse enn en nyere dersom det er samme industri.

Slik sett er det jo veldig praktisk å skrive ned alt man har å si om en person etter et gitt arbeidsforhold på firmaets rekvisita, signere det, og evt. legge til epost/tlf dersom arbeidstaker skulle ville snakke ytterligere.

Så vil jo en aktuell arbeidstaker samle opp en del dokumenter over tid, som sier litt mer om deres totale arbeidsforhold og personlighet enn kun to utvalgte kontakter. Mindre tidkrevende er det også totalt.

Så jeg lurer - er normen blitt å kun gi telefonnummer her i Norge? Er det ikke normalt å "be om en referanse", dvs. et dokument med anbefaling som man har å vise?

Anonymous poster hash: 425cb...536

Man sjekker bare referanser når man har kommet så langt i prossessen at personen er en av få kandidater som er aktuelle for ansettelse.

Det er gjerne det siste man gjør før man sender ut jobbkontrakt. DU kan skrive referanser oppgis på forespørsel i cvn.

Anonymous poster hash: f29c3...31e

[AnonymBruker]

Hva gjør man hvis referansen ikke er spesielt god? Har vært borte i feilansettelse.

Anonymous poster hash: 0138d...1ac

[AnonymBruker]

Man sjekker bare referanser når man har kommet så langt i prossessen at personen er en av få kandidater som er aktuelle for ansettelse.

Det er gjerne det siste man gjør før man sender ut jobbkontrakt. DU kan skrive referanser oppgis på forespørsel i cvn.

Anonymous poster hash: f29c3...31e

Jeg er klar over dette, tråden gjaldt referansebrev vs. referansepersoner oppgitt med navn og nummer.

Anonymous poster hash: 425cb...536

[AnonymBruker]

Noen fler?

Anonymous poster hash: 425cb...536

[Gjest Nori]

En referanse er en tidligere arbeidsgiver/kollega som kan kontaktes. Er det kun skriftlig er det en attest, uansett om den inneholder en anbefaling eller ikke.

[AnonymBruker]

Det er nå en del av jobben som sjef. Evt noe man frivillig gjør som kollega.

Jeg er selv referanse, har hatt rundt 50 stk "under" meg, men kun fått en telefon om referanse foreløpig (et halvt år siden jeg ble ferdig da), så det er ikke så mye jobb. Kan jo hende det blir mer etterhvert, vet ikke.

Anonymous poster hash: 376db...638

[AnonymBruker]

I første omgang legger man ved attest, som du beskriver. Referanser kan oppgis på forespørsel og det blir gjerne spurt om det på intervju. Det er greit med en skriftlig anbefaling, men ingen kan anbefales til alt. Man har gjerne spesifikke spm knyttet til arbeidsoppgaver og personlighet.

Da jeg arbeidet i England fikk jeg høre at der la de lite vekt på attester for de var så enkle å forfalske! Jeg fikk skriftlig attest å ta med til Norge, men det var ikke noe sjefen min var vant til å skrive, selv med i overkant av 100 ansatte.

Anonymous poster hash: 1e0e1...619