Bjørkepollen

[Bjørka]

5+6 idag. Har vist om graviditeten litt over en uke. Føler meg ofte uggen. Har blitt flink til å ta tran og folat. Har lyst til å fortelle det til alle - men vi har blitt enige om å vente til etter uke 9/10. Gleder meg veldig til det! Andre forandringer i bjørkeheimen: jeg snorker tydeligvis enda høyere enn før. Så langt har jeg tatt en natt på sofaen og bjørkemannen to! Lurer litt på hvordan dette skal ende... 

[LoveTrain]

12 minutter siden, Bjørka skrev:

5+6 idag. Har vist om graviditeten litt over en uke. Føler meg ofte uggen. Har blitt flink til å ta tran og folat. Har lyst til å fortelle det til alle - men vi har blitt enige om å vente til etter uke 9/10. Gleder meg veldig til det! Andre forandringer i bjørkeheimen: jeg snorker tydeligvis enda høyere enn før. Så langt har jeg tatt en natt på sofaen og bjørkemannen to! Lurer litt på hvordan dette skal ende... 

Nå sitter jeg her og gråter, for jeg leste positiv-test-innlegget ditt igjen❤️ Helt perfekt beskrevet, så skjørt og fint:) Håper den neste måneden raser avgårde sånn at dere kan skrike det ut til hele verden😉

Har du flere symptomer enn at du er uggen? Og når du tenker tilbake til før ikm, skjønte du det egentlig eller var det likt som andre prøveperioder? 

[Bjørka]

1 time siden, LoveTrain skrev:

Nå sitter jeg her og gråter, for jeg leste positiv-test-innlegget ditt igjen❤️ Helt perfekt beskrevet, så skjørt og fint:) Håper den neste måneden raser avgårde sånn at dere kan skrike det ut til hele verden😉

Har du flere symptomer enn at du er uggen? Og når du tenker tilbake til før ikm, skjønte du det egentlig eller var det likt som andre prøveperioder? 

Åå - håper du også får kjenne det sånn snart! Og ja - håper november går superfort! Det er det ikke ofte jeg håper, da jeg elsker høsten.

Den siste uka før ikm (når jeg tenker tilbake) tisset jeg oftere, nesten litt sånn begynnende uvi-følelse. Har den følelsen enda. Og på ikm-dagen hadde jeg halsbrann på treningen, og tenkte "oj, kanskje, hæ, er dette et tegn - hva skjer, kan det hende, nei?". Den kvelden tok jeg en billigtest, type el-strimmel. Kontrollstreken var sterk, testestreken var suuupersvak - og alle "ennhvis"tankene forsvant og ble erstattet med "føkka-syklus" igjen. 

Også har jeg syntes ting har lukta litt rart de siste ukene... men det kan være jeg innbiller meg eller at vanlige ting faktisk har lukta rart... 

Endret 5. november 2016 av Bjørka
skrivefeil

[Bjørka]

Hadde egentlig skrevet et innlegg om morgenkvalmen jeg har hatt de to siste dagene. Innlegget forsvant i det jeg trykket "send inn svar". Nå orker jeg ikke skrive det på nytt. Så jeg meddeler: jeg har fått sterk morgenkvalme. Den kommer på morgenen. Våkner kvalm. Stagger meg til badet og prøver å ordne meg, innimellom brekker jeg meg over do. Tar meg en riskake i bilen som jeg spiser mens jeg prøver å lufte bort kvalmen med å ha vinduet litt oppe samtidig som jeg fryser. Blir kvalm av å spise riskake, blir kvalm av å ikke spise riskake. 

Etter ankomst på jobben går det litt bedre - får fokusert på arbeidsoppgaver og kvalmen virker til å avta utover dagen - kommer bare som en bølge innimellom men går over ila 5 - 15 minutter. 

GLEDER MEG STOR TIL HELG OG Å KUNNE SOVE LENGE I MORGEN. 

[LoveTrain]

Hurra for helg!! og liiitt hurra for morgenkvalme også - symptomer er bra;)
Får du et avbrekk på ettermiddagen/kvelden? En venninne av meg fikk tips av jordmor om å spise litt mer "lavkarbo", for å unngå voldsomme svingninger i blodsukkeret da det visstnok gjør kvalmen verre. Men jeg ser for meg at det er raske karbs som er mest fristende/minst kvalmende når man er så uggen

[Bjørka]

På 11.11.2016 den 9.11, LoveTrain skrev:

Hurra for helg!! og liiitt hurra for morgenkvalme også - symptomer er bra;)
Får du et avbrekk på ettermiddagen/kvelden? En venninne av meg fikk tips av jordmor om å spise litt mer "lavkarbo", for å unngå voldsomme svingninger i blodsukkeret da det visstnok gjør kvalmen verre. Men jeg ser for meg at det er raske karbs som er mest fristende/minst kvalmende når man er så uggen

Haha, fin måte å vinkle det Love Train - det er betryggende med symptomer! Dessverre er det alt for lett å trykke i seg karbohydrater, så har ikke klart å i større grad leve lavkarboaktig... Men om jeg fortsetter likedan utover uka skal jeg teste lavkarbokostholdet for fult. For fyameg det er slitsomt å være så kvalm.

Føler meg konstant trett og utmattet og KVALM. Det letter litt på formiddagen, så jeg holder ut arbeid og tror ingen har mistanker - men jeg har måttet gå på do og brekke meg ved et par anledninger. Gleder meg til å kunne snakke mer åpent om hvordan jeg har det, og ikke bare med bjørkemannen. 

 

[LilleMy1989]

Neimen hva!? Så fantastiske nyheter det var her inne  Ikke fått med meg noenting jeg... 

Gratulerer  

[Bjørka]

På 15.11.2016 den 2.44, LilleMy1989 skrev:

Neimen hva!? Så fantastiske nyheter det var her inne  Ikke fått med meg noenting jeg... 

Gratulerer  

Tusen takk LilleMy! Og gratulerer med liten, om jeg ikke har sagt det før  

[Bjørka]

Da har jeg endelig motet meg opp og ringt fastlegen. Fastlegen som skulle hjelpe oss med å søke hjelp, og som etter hva jeg har forstått har skrevet og sendt papirer. Men man snakker jo ikke med legen pr. telefon. Det er jo de flotte resepsjonistene som svarer i andre enden. Og jeg bli så usikker hver gang - hva skal man si? Hvor åpen om situasjonen skal man være?

Resepsjonistdamen: Hei, du har kommet til *legesenter hva kan jeg hjelpe deg med?
Bjørka: Hei! Bjørka her, jeg går hos bjørkelegen, eeeh, jeg lurer på, eller, eh, bjørkelegen skulle skrive søknad eller henvisning, eller jeg vet ikke helt hva det heter, iallefall for å få videre hjelp, men det er ikke nødvendig likevel. 
Resepsjonistdamen: Okei, skal vi se, bjørkelegen ja, eh, vet du hvor denne søknaden eller henvisningen skulle? Hvilket sykehus eller ja, hvor den skulle?
Bjørka: Ehh, nei - regner kanskje med *nermestestorby, men, eh, det var i allefall i forbindelse med å få hjelp til å bli gravid...
Resepsjonistdamen: og nå er det ikke nødvendig? 
Bjørka: ... eh, nei. 
Resepsjonistdamen: Så det ordnet seg selv?
Bjørka: Ja. 

Og der begynte jeg å gråte. Fikk sånn omtrentlig kontroll på stemmen og takket for gratulasjon, forklart hvor langt jeg tror jeg er på vei, og avtalt første time for oppfølging med bjørkelegen og nevnt interessen for en TUL. Resepsjonistdamen begynte å foreslå timer allerede denne uken, men for å få lagt det utenom jobb ble det slutten av neste uke. 

[Mumsy]

Hei! Har lest igjennom dagboken din Så fantastisk at det endelig klaffet for dere!!

[Bjørka]

Takk Mumsy! 

[LoveTrain]

Så kjekt med første legetime! Spennende  Hvordan er formen, fremdeles kvalme og ubehag?

[Bjørka]

På 21.11.2016 den 20.06, LoveTrain skrev:

Så kjekt med første legetime! Spennende  Hvordan er formen, fremdeles kvalme og ubehag?

Formen er bedre! Men er mye sliten og trett, spesielt ettermiddagene etter jobb. Kvalmen klarer jeg å lure (har fungert to morgener!) ved å ha gjemt noe å spise ved siden av senga. Når vekkerklokka ringer forter jeg meg å spise et par-tre druer eller en saltkjeks før jeg rekker å kjenne noe til kvalmen, som jeg bare vet ligger å lurer. Slik slipper jeg unna med å kun være uggen - og det er kjempefint i forhold til å konstant nesten kaste opp. 

Endret 23. november 2016 av Bjørka
skrivefeil

[Bjørka]

9+6 straks 10(!) fulgåtte uker. 

Ting er blitt vanskelig. Og rart. Jeg vet ikke helt. De første ukene var glede, spenning, jeg boblet over og ville dele med hele verden at vi venter barn! 

Nå har jeg gått med denne spennende hemmeligheten i magen i fem uker, og jeg har blitt redd. Redd for fremtiden. Redd for hvordan dette skal bli. Redd for om jeg blir en bra nok mamma. Redd for om Bjørkemannen ikke fungerer som pappa. For om forholdet vårt plutselig ikke fungerer mer. Har begynt å lete etter feil i samlivet vårt, finne mulige utfordringer i det nye samlivet som venter oss. Redd for at det blir for mye for oss. Redd for alt. 

Jeg tror, og prøver å overbevise meg selv om, at det er hormoner blandet med en litt stressende periode pluss at store omveltninger venter oss fremover. Vi har kjøpt hus vi tar over til jul. Kjenner at det stresser meg. Har to eksamener før jul pluss 100 prosent jobb. Kjenner at det er så sårt å ikke kun være superglad og spent på framtiden. Selv om realitetsbjørka vet at dette er bare å stå i, og at dette er noe jeg vil. Dette er noe vi har jobbet for. Dette er det vi ønsker. 

Ellers: var hos legen forrige uke og spurte om å få tidlig ultralyd. Han mente at det ikke skadet å sende en søknad/henvisning eller hva det er, i verste fall fikk jeg nei. Skriver "jeg" da bjørkemannen ikke fikk til å bli med. Da legen begynte å skrive sa han "ja, for dere har jo prøvd en stund, over et år?" og jeg brøt sammen. Aner ikke om det var alle følelsene fra alle de negative PPene som gjorde det, eller at jeg nå er gravid, om det kun var hormonene eller kanskje at jeg kjente å disse ekle "blir dette riktig" følelsene. Ting blir så overveldende. Og jeg takler det tydeligvis ikke. 

Kanskje kom det noe godt ut av å gråte - for jeg vet ikke hva legen skrev i søknaden, men jeg fikk innvilget TUL. Det blir i romjulen. Tror det blir fint. Kanskje snur følelsene litt da. 

Tenker å fortelle det til familien ganske fort nå - for å kunne snakke med mamma om graviditeten, og kanskje åpne meg litt om disse vanskelige tankene. Kanskje det kan snu litt med samtale. For er det noe realistbjørka vet så er det at man må snakke om ting. Det er bare så skumle ting å anerkjenne. 

[Gjest Grastusta]

Jeg tror dette er veldig normalt å føle på. Hormonene raser i kroppen, døsamtidig som man ser alt i livet gjennom nye øyne på grunn av omveltningen som skal skje. Jeg har også vært veldig redd for om alt som er fint skal bli ødelagt og om babyen var et stort feilgrep - sånne tanker har jeg hatt i begge svangerskapene mine. 

Sender deg en god klem, det er ikke godt å ha det sånn!

[Mumsy]

Jeg skjønner godt hva du mener! Hormonene er ordentlig dust for tiden her i gården også. Håper det er vanlig, det virker sånn. Det er så rart hvordan det å bli gravid kan gå fra å være den beste å mest altoppslukende tanken, til å nesten bli litt negativt. Men jeg tror nok det er bare redselen for forandring som herjer i tankene noen gang. Håper det blir bedre snart for deg, ville bare si at du er ikke alene om å føle det sånn. Kjenner meg som sagt veldig godt igjen i det du skriver 

[Bjørka]

Godt å høre at det ikke er helt unormalt. Har følt meg mye alene og isolert med tankene - kanskje det har forsterket dem veldig. Jeg vet ikke. Får ta tiden til hjelp og jobbe mentalt med meg selv.

[Bjørka]

Går rundt som et løvblad denne uken. Føler meg like knasende. Litt sånn på kanten til å knuses. Mye som skjer, og juletiden er travel på jobb. Hadde satt av en time til møte idag - som endte opp med å vare nesten to. Ble så stresset og irritert at jeg ikke klarte å fokusere tankene mine om tema. Endte opp med å bli så lei når jeg endelig satt i bilen på vei hjem at jeg gråt.

Føler graviditeten så langt har vært mye gråt. 

[LoveTrain]

Hvordan går det Bjørka? Er det fremdeles tungt eller løsner det litt nå mot jul? Husk å ta vare på deg selvEr lov å være hormonell, og litt i ubalanse når man er gravid. Kan tenke meg det er ekstra spesielt når man har ventet så lenge på en graviditet, og så får man seg et realt slag i trynet. Er du ferdig med eksamener? Jeg har også full jobb og skolegreier, det er tungt!! Vet ikke om jeg hadde klart det hvis jeg var gravid i tillegg altså, kudos til deg! 

[Bjørka]

1 time siden, LoveTrain skrev:

Hvordan går det Bjørka? Er det fremdeles tungt eller løsner det litt nå mot jul? Husk å ta vare på deg selvEr lov å være hormonell, og litt i ubalanse når man er gravid. Kan tenke meg det er ekstra spesielt når man har ventet så lenge på en graviditet, og så får man seg et realt slag i trynet. Er du ferdig med eksamener? Jeg har også full jobb og skolegreier, det er tungt!! Vet ikke om jeg hadde klart det hvis jeg var gravid i tillegg altså, kudos til deg! 

Jeg sitter jo mer å våker over din dagbok (spennende)  enn å følge med i min egen - så det er bra du informerer meg der altså! 

Jeg vet ikke helt hvordan det går. Jeg ble denne uken ferdig med den siste eksamen, og kan dermed senke skuldrene litt. Blokkerte ut alle gravid og negative tanker - og fokuserte på en dag av gangen. Det har fungert greit. Fikk snakket en del med familien min da vi har fortalt det der - noe som også hjelp med å få ting litt ut av hodet. Tror kanskje det holder på å snu litt. I går tok jeg meg i å dagdrømme om neste høst med en liten en, trilleturer i det nye nabolaget og barselgruppe. Det skal bli ganske fint og veldig spennende! 

Opptur fra uke 11 da kvalmen ble betydelig redusert. MEN - istedet ble jeg forkjølet nå i sutten av uke tolv. Jobb har slitt meg helt ut da nesen har vært tett, jeg hoster og nyser og har mye hodepine. Om det ikke slipper i helga må jeg bite i det sure eplet og gå til legen mandag for å få sykemelding.