Gå til innhold

"Hemmelig" eller ikke?


Fersking

Anbefalte innlegg

Ser at veldig mange holder det for seg selv, og ikke forteller til dem rundt seg at de prøver. Og det er selvfølgelig noe man velger selv. Ingen kan avgjøre for deg om du vil fortelle det. Men jeg er i en litt annen situasjon. Ved ultralyd ble det oppdaget cyster (ikke vann..) på eggstokkene, og jeg måtte gjennom en operasjon. Etter dette fulgte en samtale med gynekolog, av typen "beklager, men jeg vil gjerne søke om prøverør for dere om dere har ønske om barn.... Tror ikke det har noen hensikt å håpe på at det skal skje naturlig". Før operasjonen hadde vi prøvd i et år. Jeg knakk helt sammen. Mest pga frykt for at jeg aldri skal bli gravid, at jeg aldri skal få oppleve å bære frem egne barn. Men cystene i seg selv var en stor påkjenning, da jeg kommer fra en familie med flere tilfeller av bryst- og eggstokkreft. Foreldrene våre og de aller nærmeste fikk vite det med èn gang. Og etterhvert som jeg sa det til flere rundt meg (blant annet på jobb), har jeg funnet ut at vi er mange som strever. Og jeg har nå ingen vanskeligheter med å fortelle dette til folk. Det er jo helt vanlig. I siste info fra sykehuset står det at 1 av 7 par sliter med å få barn. Så vi har valgt å være åpne om saken. Mulig en del av dere synes dette er merkelig, pga det er en privatsak. Men jeg har bare gode erfaringer. Har ikke angret et sekund.

(Nå er jeg vel for såvidt i lykkerus. Cystene viste seg å være ufarlige, og i høst setter vi i gang med prøverørsforsøk nr 1! Og gleder oss til det..)

Er det andre som har erfaringer med det å fortelle, på godt eller vondt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

I ditt tilfelle skjønner jeg godt at dere vil være åpne på det - det er jo godt å få støtte fra familie og venner rundt seg, også :klem:

Vi er ganske åpne på at vi prøver selv, for jeg har mistet et par ganger, og da er det liksom heller ingen vits i å gjøre prøvingen så veldig hemmelig!

Lykke til med alt du har i vente!! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har ikke fortalt det til noen andre enn mamma'n min, men om folk spør om vi ikke snart skal få barn (vi giftet oss for kort tid siden, så det er kanskje et naturlig spørsmål - selv om jeg nesten synes det er litt frekt å spørre om slikt...) sier vi stort sett bare "vi får se".

Har ikke lyst til å fortelle om det til folk riktig enda, i alle fall. Om vi ikke kan få barn ved hjelp av naturmetoden tror jeg det vil være annerledes og at jeg vil ha mer behov for å snakke om det med de rundt meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes faktisk det er litt forskjell på å fortelle at det er vanskelig å få barn når man har prøvd litt, og holder på med prøverørsbehandling osv og på det å fortelle til alle at man har sluttet med prevensjon og har hatt sex en gang uten prevensjon.

Så for meg vil jeg nok gjøre følgende:

Når vi prøver til å begynne med er det en hemmelighet mellom meg og mannen (og mine venninner :hoho: ), men dersom det blir et problem og man begynner utredning osv. så vil jeg være åpen om det.

Åpenhet er veldig bra, det gjelder både ufrivillig barnløshet og sykdommer/problemer. Bra at du er ærlig og åpen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :-)

Vi fortalte det heller ikke til så mange (venninner er kjekke å ha gitt! :hoho: ) før vi begynte med utredning. Men nå som det er påvist årsaker til at vi ikke får det til, så velger jeg å være åpen om det. Ikke minst for min egen del, jeg trenger å prate om det. Ikke nødvendigvis fortelle hele min medisinske historie til enhver som gidder å høre på. Men jeg finner en slags trøst i å høre om andre i samme situasjon. Og de fleste kjenner noen. Synes det er deilig å høre om andre som har slitt, men som nå sitter med nydelige barn, tvillinger +++... Det gir meg håp, og det gir meg styrke til å takle de vonde dagene..for de kommer innimellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig med IMAX her, inntil man har prøvd lenge eller vet man har et problem så syns jeg ikke andre har noe behov for å vite noe. Men hvis man strever veldig lenge, og kanskje må igang med prøverør eller noe så syns jeg det er greit at omgivelsene vet om det. Det blir jo helt klart en stor følelsesmessig påkjenning etter hvert (jeg syns det er tungt etter bare å ha prøvd i 5 mnd jeg....), og da er det greit om folk rundt kan ta litt hensyn, og at de vet hva som er årsaken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...