Gå til innhold

Hvordan får jeg samboeren interessert igjen??


Gjest anonym

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Anonymous

Virker som om du bruker det at barna ønsker å bo der som et argument for å bo der i 3 år. Men jøssenavn, det er jo ikke barna som bestemmer det! De vet ikke sitt eget beste. Det er det du som mor som burde vite og det er ikke å bli boende hos en mann som ikke ønsker dere der.

Du sier at han er mye ute for tiden. Herregud!! Våkn opp!!

Han vil ikke ha deg og kommer til å finne en ny (dersom han ikke allerede har gjort det). Han er ikke hjemme fordi han unngår deg. Tror ikke det finnes en sjangse i hel... for at han "oppdager" deg igjen..

Skjønner ikke at du vil gjøre deg så liten.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest lille lilla
Virker som om du bruker det at barna ønsker å bo der som et argument for å bo der i 3 år. Men jøssenavn, det er jo ikke barna som bestemmer det! De vet ikke sitt eget beste. Det er det du som mor som burde vite og det er ikke å bli boende hos en mann som ikke ønsker dere der.

Du sier at han er mye ute for tiden. Herregud!! Våkn opp!!

Han vil ikke ha deg og kommer til å finne en ny (dersom han ikke allerede har gjort det). Han er ikke hjemme fordi han unngår deg. Tror ikke det finnes en sjangse i hel... for at han "oppdager" deg igjen..

Skjønner ikke at du vil gjøre deg så liten.. :roll:

Jeg skjønner godt hva du mener og hvis jeg gir råd til andre, så er det nettopp det jeg forteller de fleste. -s-

men det er lettere å gi råd enn å leve etter dem -s-

For meg er barna viktigst, man får ikke barn, for så å la de bare "være der", men skal påse at de blir snille, greie og har det bra, slik at de i fremtiden kan tenke tilbake på barndommen med flere gleder enn sorger..

Når de er ute av redet, da kan jeg fokusere mer på meg selv.. Alt til sin tid.

Imens skal jeg fortsette å bo der, han vet hvordan situasjonen er og det gjør jeg også.. Men jeg MÅ ha et håp om at dette kommer til å gå bra, vhis jeg ikke har hatt et håp for fremtiden, ville jeg ikke ha vært her idag..

Ja, jeg vet at jeg gjør meg liten, men det er jeg som bestemmer at jeg skal være "liten" i forholdet.. fordi jeg har det forbaskede håpet ennå.. Når det ikke er noe håp ( husk at jeg ble sammen med en annen mann for mange år siden, etter 3 uker skjønte jeg at dette ikke ville gå, men jeg "håpet" i 9 år, da giddet jeg ikke å håoe mer. denne gangen har jeg valgt å bare "håpe" i 3 år -s- Høres lit snålt ut dette, men jeg må ta det med godt humør - iallefall av og til..

Når jeg ikke håper mer, er jeg fri... og gammel :hoho:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er på grensen til å være selvutslettende synes jeg. :o

Hva i all verden gjør du hvis han finner seg en annen dame i løpet av disse 3 årene. Skal dere i så fall bo i lag alle 3?

Tror ikke dette gavner dine barn heller på hverken lang eller kort sikt. Hvis de er nært knyttet til han du bor hos nå, tror du de vil være mindre glad i han om 3 år? Uavhengig av hvor gamle de er, så må da det bli en tennerskjærende opplevelse for de? Særlig hvis de skjønner at mor har levd på en løgn i mange år.

Barn er smartere enn vi tror, husk det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...