Hvordan får jeg samboeren interessert igjen??

[Gjest Lille lilla]

Jeg har en samboer og elsker han over alt på jord. Nå har det seg det at han ikke elsker meg lenger. Jeg elsker jo fortsatt han, så dette sliter veldig på meg.

Jeg bor fortsatt hos han og blir nok boende der i 3 år til. Problemet er at han vil at vi skal være venner og opføre oss som venner, men jeg takler ikke dette vennskapet, når jeg så inderlig ønsker noe mer..

jeg skriver dagbok for å få ned frustrasjonene, men det hjelper lite.. Noen som har forslag på hvordan jeg kan kapre hans hjerte igjen???

[Gjest Lilleulv]

vær uimotståelig du kjenner han vel veldig godt, så da vet du oxo hva han liker... Bruk tid på utseendet ditt, kle deg litt småsexy. se kjempebra ut og vær morsom å være sammen med!

Vær kostbar!! ikke still opp for han med en gang han vil det... finn på ting med andre, og flørt litt med andre gutter. Kanskje blir han redd når andre gutter viser deg oppmerksomhet? Vis at du klarer deg fint uten han, og sørg for at det heller blir han som kommer krypende i steden for at du kryper for å få han tilbake.

var noen råd... Hvis du virkelig vil ha han tilbake så er det verdt å prøve!! Men hvis han har sagt han ikke elsker deg... Det blir en stolthetsissue oxo føler jeg...

Lykke til

[Gjest Lille lilla]

vær uimotståelig du kjenner han vel veldig godt, så da vet du oxo hva han liker... Bruk tid på utseendet ditt, kle deg litt småsexy. se kjempebra ut og vær morsom å være sammen med!

Vær kostbar!! ikke still opp for han med en gang han vil det... finn på ting med andre, og flørt litt med andre gutter. Kanskje blir han redd når andre gutter viser deg oppmerksomhet? Vis at du klarer deg fint uten han, og sørg for at det heller blir han som kommer krypende i steden for at du kryper for å få han tilbake.

var noen råd... Hvis du virkelig vil ha han tilbake så er det verdt å prøve!! Men hvis han har sagt han ikke elsker deg... Det blir en stolthetsissue oxo føler jeg...

Lykke til

takk for svaret.. Jeg har prøvd å gjøre meg uimotståelig -hehe, men det preller av han som vann på gåsa, Han ser meg ikke en gang, han tenner ikke på meg, han har sagt han har elsket ei jente en gang og det var ikke meg, jeg har prøvd å gjøre det han vil at jeg skal gjøre ( i alt ), han sa at jeg måtte forandre meg for at han skulle begynne å elske meg, og jeg forandret meg - til ingen nytte..

Nå gjør jeg det motsatte, jeg gidder ikke å jobbe for forholdet mere, fordi det er jeg som alltid må ha gjort noe ( føler jeg, men han er ikke enig da -s- )

Jeg har flyttet ut av soverommet, jeg takler ikke bare vennskap med han, så jeg er isende kald mot han. jeg elsker han, men hen elsker meg ikke.. akkurat det siste jeg skrev gjør meget vondt, derfor takler jeg ikke vennskap med han.. Å se han gjør vondt.. og vite at jeg aldri kan få han gjør vondt..

HVIS jeg ikke kan komme på noe jeg ikke har provd før og som fungerer, mine egne forslag og råd, har ikke hjulpet noe... Derfor er jeg ganske så frustrert..

Igjen takk for svaret ditt..

[Gjest Lilleulv]

ok... da tror jeg ikke at jeg hadde giddi heller. Når han har sagt at han ikke har elska deg så hadde jeg blitt forbanna og dratt min vei jeg... Lei meg oxo selvfølgelig, men er det over så er det over...

[Champagne]

Jeg synes du fortjener en som elsker deg tilbake. Det er hardt og vondt, men du vil ha det mye bedre om noen år når du har møtt en mann som elsker deg også. Jeg tror heller ikke det nytter å "lure" noen til å elske seg. Følelser er noe man har eller ikke har.

[Gjest Lille lilla]

ok... da tror jeg ikke at jeg hadde giddi heller. Når han har sagt at han ikke har elska deg så hadde jeg blitt forbanna og dratt min vei jeg... Lei meg oxo selvfølgelig, men er det over så er det over...

Ja, du har vel rett idet, men jeg har barn som går på skole her og som trenger eksstra oppfølging, Jeg bor poå en liten plass, så det er mitt barn som får lide mest hvis jeg drar.. Derfor må jeg pine meg gjennom de 3 årene barnet har igjen på skolen..

men jeg sitter ennå med et lite - bitte lite håp om at han skal forandre mening, det er litt derfor jeg blir der - også.. men ... jeg må finne en måte å få han til å skjønne at han og jeg faktisk har mulighet til en flott fremtid sammen.. Jeg er ganske tålmodig når det gjelder forhold... Ble 9 år i et forhold, der jeg skjønte etter 3 uker at vi ike hadde noen fremtid sammen. Her vet jeg at vi kan fungere utrolig godt sammen, jeg må bare få han til å tørre å elske meg...

[nat26]

Har du mulighet til å lei en leilighet der dere bor?Bedre å bo alene synes jeg siden du er nødt til å bli boende der i tre år.Uansett lykke til

[Gjest katta-ikke innl]

Å herregud lille lilla...

Hvorfor i alle dager piner du deg sjølv sånn???

9 år i et forhold som du viste ikke var noe etter 3 uker???

Bo sammen med en mann som ikke elsker deg???

Her lukter det av terapi...

Han elsker ikke deg og vil ikke ha deg. Om du så hadde vunnet i lotteriet og blitt DEN model-typen, så hadde han ikke kommet til å elske deg.

Ja, ja eg vet at eg er litt tøff mot deg nå, men du må innse at det er slutt, og du må slutte å klynge deg til håpet om at dere noensinne blir sammen igjen.

Flytt ut og kanskje få litt terapi slik at du finner deg en mann som elsker deg neste gang.

[Sheba]

Du må flytte ut - så fort som mulig, før du ødelegger deg selv. Ingen kan tvinge noen til å elske et annet menneske, det er jeg 100% sikker på.

Du er inne på en veldig selvdestruktiv vei, og jeg tror desverre at det ikke er noen sjangs for at ting skal bli slik du ønsker. Han har vært ærlig mot deg, sagt han ikke elsker deg og ikke tenner på deg. Det er særs dårlige betingelser for å få et forhold til å fungere.

Sørgelig? javisst, men desverre ikke mindre sant av den grunn. :-?

[Gjest Anonymous]

De over her har skrevet akkurat det jeg tenkte også. Elsker han deg ikke, så elsker han deg ikke. Ikke noe å gjøre med. Følelser kan ikke styres. Så selv om han ville ønsket det, så kan han ikke få følelsene frem.

En annen ting jeg også tenkte på var at det beste for deg må jo være å flytte ut fra huset hans. Hvorfor ønsker du å bli der? Det er jo selvpining! Det må finnes et annet hus på samme plassen hvor du kan leie/kjøpe noe som er ditt eget??

3 år er veldig lenge. Før eller senere møter denne mannen kanskje en annen. Dette vil du sikkert ikke høre, men du må tenke litt fremover å prøve å beskytte deg selv. Når han har møtt en annen, hvordan blir situasjonen for deg da dersom du bor i huset sammen med ham?

Du bør komme deg derifra. Også for barnet ditt sin del. Barn skjønner mer enn man aner og når mor ikke har det bra, så har ikke barnet det heller.

[Mona]

Enig med de andre. Og det første som slo meg er at du må flytte pga barnet ditt. Det blir ikke lykkelig av bo slik. Og om det skal være slutt er tre år leeenge å bo sammen. Dessuten sier du at du ikke takler det. Prøv å finne et sted for deg selv og bruk disse tre årene på å "finne deg selv." Og spørsmålet ditt, hva kan du gjøre for å beholde han, det tror jeg er dødfødt. Jeg ville aldri følt meg vel i et forhold på nåde, det er slik det blir i så fall.

[Gjest lille lilla]

Takk for alle svarene jeg fikk..

Jeg skjønner at dere vil at jeg skal reise og starte for meg selv. Dere mener jeg piner meg og det stemmer for så vidt.. det er fryktelig vanskelig å leve i et slikt "forhold".. men akkurat nå har jeg ikke noe valg. Jeg har barn som jeg må ta henyn til .. og det vet han... Derfor vet han at jeg ikke blir å reise fra han, før om evt 3 år... til da har han hjelp i huset og mat på bordet i alle de 3 årene.. Jeg vet at dette virker helt tåpelig av meg, men selv om jeg ikke føler meg elsket, så er det en slags "trygghet"..

og innerst inne, langt inne... håper jeg at han skal elske meg igjen... Det er vel mye det som ligger i meg nå.. jeg venter... og venter..

[Gjest Dr.Phil]

Ærlig talt, her er det noe fundamentalt galt. Du har satt opp sperrer for deg selv og bestemt deg for at siden du har barn, så må du bo der i 3 år til?! Jeg tror du rett og slett må ta deg det bryet å jobbe for å finne en annen løsning for deg og barna dine. En slik selvpining er ikke bra for verken deg eller barna dine.

Enten så må mannen ut- eller du (og barna)! Har du jobb? Isåfall er de vel ikke noe problem å finne et annet krypinn?

Hvorfor synes du ikke at du fortjener bedre?

Hva er det som gjør at du nekter å handle?

Hvorfor vi du deg selv så ille?

[nyibyen]

Kan du ikke prøve å tenke slik at om du er ute av huset, flytter for deg selv, så kanskje han begynner å savne deg og tenker over hva dere hadde etc? Så finner du motivasjonen der?

Dette blir selvsagt å lure seg selv. Men det gjør du nå også. Og det er best for ALLE om du flytter. Tenk hvor irriterende det er for ham å ha en kald isfront i huset, han vil sikkert komme til å tilbringe mer og mer tid ute hos andre fordi det er ukomfortabelt hjemme. Og så vil du bekymre deg over det, og være lei deg og fokusere enda mer på ham.

kjære deg, du er NØDT til å flytte. Nå er situasjonen som en plate med hakk i, dere dveler ved en bruddsituasjon istedet for å bare løfte opp stiften og spille plata videre!

Jeg vet det er vanskelig, har nettopp gått gjennom et brudd som var det verste jeg noensinne har opplevd. Og selv om det var grusomt å pakke sakene og flytte fra mannen jeg elsket (og fremdeles elsker) høyere enn noe annet, så er det bra for min egen del, jeg hadde blitt helt ødelagt av å fortsette å ha kontakt. Tro meg, av to onder er dette det minste.

[nyibyen]

...

[Gjest Typisk menn]

I tillegg til de gode rådene over her, en digresjon:

typisk menn å tilbringe mest mulig tid på jobb og ute- når det er ubehagelig på hjemmebane.

( )

[Gjest lille lilla]

Har du mulighet til å lei en leilighet der dere bor?Bedre å bo alene synes jeg siden du er nødt til å bli boende der i tre år.Uansett lykke til

Nei, dessverre, det er veldig vanskelig å få et bosted her, dessuten er man avhengig av bil.. Jeg har barn som er blitt glad i samboeren.. de ønsker ikke å flytte... de trives godt der de er, så da får jeg slå meg til ro med det. Jeg må prøve å finne en måte å få han til å bli "glad" i meg på.. jeg prøver fortsatt, selv om jeg trro at sjansene er veldig små... Jeg har 3 år på å "få" han.. Dette høres helt idiotisk ut jo... men likevel, er det min situasjon jeg må forholde meg til

[Gjest lille lilla]

Har du mulighet til å lei en leilighet der dere bor?Bedre å bo alene synes jeg siden du er nødt til å bli boende der i tre år.Uansett lykke til

Nei, dessverre, det er veldig vanskelig å få et bosted her, dessuten er man avhengig av bil.. Jeg har barn som er blitt glad i samboeren.. de ønsker ikke å flytte... de trives godt der de er, så da får jeg slå meg til ro med det. Jeg må prøve å finne en måte å få han til å bli "glad" i meg på.. jeg prøver fortsatt, selv om jeg trro at sjansene er veldig små... Jeg har 3 år på å "få" han.. Dette høres helt idiotisk ut jo... men likevel, er det min situasjon jeg må forholde meg til

[Gjest lille lilla]

Har du mulighet til å lei en leilighet der dere bor?Bedre å bo alene synes jeg siden du er nødt til å bli boende der i tre år.Uansett lykke til

Nei, dessverre, det er veldig vanskelig å få et bosted her, dessuten er man avhengig av bil.. Jeg har barn som er blitt glad i samboeren.. de ønsker ikke å flytte... de trives godt der de er, så da får jeg slå meg til ro med det. Jeg må prøve å finne en måte å få han til å bli "glad" i meg på.. jeg prøver fortsatt, selv om jeg trro at sjansene er veldig små... Jeg har 3 år på å "få" han.. Dette høres helt idiotisk ut jo... men likevel, er det min situasjon jeg må forholde meg til

[Gjest Anonymous]

I tillegg til de gode rådene over her, en digresjon:

typisk menn å tilbringe mest mulig tid på jobb og ute- når det er ubehagelig på hjemmebane.

( )

ja, enig. Han er mye ute nå... for det er ikke akkurat noen himmelsk deilig stemning hjemme fot tiden.. Men jeg tror vi har hatt for mye tid sammen, det har nok knekt mye av forholdet vårt... Kanskje dete r derfor jeg fortsatt har et håp om at mitt "fravær" i 3 år, kanksje kan få han på andre tanker... kanksje han må "savne" meg???