Baby 4 mnd gråter hysterisk ved legging

[AnonymBruker]

Babyen vår på straks 4 mnd har begynt å gråte hver gang vi skal legge henne. Nå er det HYSTERISK gråt så fort hun legges i senga, det tar lang tid å roe henne ned, hun sovner kun mens hun bysses eller ammes, og hun våkner annenhver time omtrent.

Det virker nesten som om hun har utviklet en slags motvilje eller frykt eller gud vet hva mot å legge seg; hun blir urolig når jeg legger henne på senga, og gråten begynner når soveposen blir tatt på. Om vi tar henne ut av soverommet og inn på badet og stellebordet (som hun elsker og nesten alltid storkoser seg på), så roer hun seg nesten alltid.

Slik det er nå er enkleste løsning at jeg ammer henne i søvn og sover med henne i dobbelsenga. Det fungerer sånn delvis; hun sovner, men blir gjerne plaget av luft i magen og våkner av det senere (vondt i magen eller maaaasse promping). Jeg synes og det virker som om hun sover dårligere i dobbelsenga ved siden av meg. (Hun har en bedside crib inntil vår seng, og de få gangene jeg lykkes i å lirke henne over dit sover hun gjerne litt lengre.) Så jeg vil helst prøve å finne en annen løsning.

Vi lurte først på om det kan være fordi hun er overtrøtt, men det er like ille uansett når vi legger og hvor mye/lite hun har sovet på dagtid. Og det gjør ingen forskjell om det er jeg eller pappaen som legger henne. Hun er frisk og fin ellers, trives for det meste på dagtid.

Jeg har skjønt det er normalt at de endrer søvnmønster rundt denne alderen og det er jo greit nok, det. Men denne hysteriske gråten er utrolig slitsom og vond å høre på. Er det noen som har noen tips til en sliten mamma som får vondt langt inn i hjerterota av denne gråtingen?

Anonymous poster hash: c359a...3af

[Semydfe]

Skjønner så godt hvordan du har det! Vi hadde det veldig likt og til slutt gikk jeg bare rundt og gruet meg til leggetid. Har dessverre ikke så mange gode tips å komme med. Vi slet oss igjennom en slik periode, og etterhvert løste det seg vel egentlig mer av seg selv enn av noe vi gjorde. Jeg gjorde stort sett som deg. Ammet i søvn og sov sammen med henne. Hvis du lar henne ligge litt på siden etter amming, så klarer de ofte å få rapet på egenhånd. Da kan det i alle fall bli mindre magevondt pga luft.

[AnonymBruker]

Tipset mitt er å gjøre det du kan for å redusere gråt, og hjelpe henne til å akseptere sengen over tid.

Hun har nok utviklet en negativ assosiasjon til senga/soveposen, det gjorde vår baby og på den alderen.

Da brøt jeg mønsteret, og gjorde alternative ting som hjalp litt mer samtidig som jeg etterhvert introduserte senga litt og litt.

Ikke så det ble hysterisk gråt lenge, men jeg gikk aldri fra barnet da.

Jeg opplevde at barnet fort plukket opp sammenhenger og rutiner, og identifiserte dem straks de var påbegynt - og da var det hyling asap.

Vi prøvde litt forskjellig(og forholdt meg alltid rolig) - bæresele, byssing, holde på magen i senga, trille vogn.....ja. Litt ulike ting for at han skulle sovne(ikke alt på en og samme gang da) - så han iallefall fikk søvn.

Og så brukte jeg noen ganger opptil 2 uker på å venne til nye ting eller det gamle - og hver gang oppdaget han "mønsteret", ble sint - men aksepterte det etterhvert.

Trikset for oss var iallefall å ikke la babyen gråte og være frustrert, da ble det alltid full baluba i lang tid etterpå i akkurat den situasjonen.

Eksempelvis elsket han smokk, men assosierte den ettervert med vanskelig legging - og han ble lynforbanna bare han så den smokken i forbindelse med tretthet og vuggebevegelse. Så jeg måtte kutte ut smokken og vuggingen, og bare forsøke noe annet.

Men det var ingen enkle løsninger som virker raskt altså, det er det ikke idag heller om humøret er feil

Anonymous poster hash: 57e6b...037

[AnonymBruker]

Jo, så glemte jeg si at jeg anbefaler minifom ved luftplager - jeg mener man skal kunne bruke det også over de typiske første 3 mnd. Det tas ikke opp i kroppen, og reduserer ganske store mengder luft.

Anonymous poster hash: 57e6b...037

[AnonymBruker]

Takk for fine svar

Ingen magiske triks løser alt, altså? Nei, det forventa jeg ikke, altså. Også er det i grunnen litt greit å få en påminnelse om at sånne ting ikke alltid er så fryktelig mye å gjøre med. Ofte er det bedre å finne noe som fungerer greit nok, også smøre seg med tålmodighet i stedet for å stadig jakte på nye løsninger. Men det med å endre rutinene litt var nok lurt, altså. Helt enig i at det virker som en negativ assosiasjon. Og det å ligge på siden litt var lurt! Minifom har vi prøvd, men det hadde ikke noe særlig effekt for oss dessverre.

Anonymous poster hash: c359a...3af

[AnonymBruker]

Det med at jeg alltid forholdt meg rolig er selvsagt en sannhet med modifikasjoner- jeg mener jo foran barnet så godt det lot seg gjøre, vi holdt jo begge på å gå på veggen noen ganger altså.

Men da byttet vi og så måtte bare den andre telle til ti(og spise sjokolade som trøst )

Spiste opp påskeegget til broren min som min mor hadde bedt meg overrekke til ham iløpet av en sånn vanskelig legge-påske

(ble endel faen i helvete-ta en marsipan og så bytter vi)

Anonymous poster hash: 57e6b...037

[AnonymBruker]

Hahaha! Ja, nå innrømme at jeg har tillatt meg selv å banne og sverge litt også foran ungen, så lenge det gjøres med smørblid kosestemme.

Og sjokoladetrikset er notert, det skal nok brukes for alt det er verdt.

Anonymous poster hash: c359a...3af