Gå til innhold

Forhold uten forelskelse?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Greia er at jeg har møtt ei jeg liker. Alt er naturlig med henne. Vi kan snakke om alt, jeg kan til og med gråte foran henne, og vanligvis synes jeg det er veldig ubehagelig å gråte foran andre. Jeg føler meg helt avhengig av henne. Vi bor 7 timer fra hverandre, og jeg savner henne masse nå som jeg er hjemme. Det er som om jeg blir tom uten henne. Vi har heller ikke kjent hverandre lenge, kun 1 mnd., men jeg er blitt oppriktig glad i henne.. Når jeg er med henne vil jeg bare klemme og kysse henne, og går det for lang tid mellom hver gang vi tar på hverandre får jeg et behov for å gjøre dette. Jeg blir også ganske sjalu hvis jeg ser hun prater eller ler med andre jenter. En gang holdt hun rundt ei bekjent/venninne, og jeg ble veldig sjalu.

Men greia er: Jeg er ikke sånn.. stormforelsket? Jeg får ikke hjertebank rundt henne, blir ikke ør eller klumsete. Sånn som jeg har pleid å bli da jeg har vært forelsket før, i tenårene. Jeg er 20 nå. Jeg føler at jeg lurer henne litt.. Jeg vet at hun har følelser for meg, og jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke er sånn stormende forelsket i henne tilbake.

Men likevel vil jeg ha henne. Hun betyr nesten alt for meg. Jeg bryr meg ikke om noe annet enn henne lengre, nesten.. Vi er sammen, og det vil jeg fortsette å være. Jeg vil bo sammen med henne. Jeg føler en slags kjærlighetsfølelse ovenfor henne.

Men jeg kan heller ikke akkurat satse på at følelsene kommer, heller..

Noen som har erfaringer? Råd? Vært i en lignende situasjon? Jeg vil jo fortsette å være sammen med henne. Å slå opp er ikke et alternativ i det hele tatt, per dags dato.

Må man være stormende forelsket for å kunne være i et forhold sammen?

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg var i en sånn situasjon for noen år siden. Akkurat som du beskriver. På grunn av at jeg ikke fikk de følelsene jeg forventet, så ble det veldig av og på. Hun elsket meg høyere enn noe, men da jeg slo opp siste gang var det dråpen for henne, og hun tok meg ikke til tilbake da jeg angret etter bare noen dager. Og det var da jeg innså at jeg ikke lenger satt i førersetet at jeg innså hva jeg hadde mistet - og da kom alle følelsene jeg hadde savnet. Men da var det jo for sent...

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det var leit å høre.. Var dere sammen lenge? Med hun jeg er med nå gikk det så fort, vi på en måte bare 'skled sammen'. Kanskje det hadde vært annerledes om vi hadde brukt litt lengre tid. Men det hadde samtidig blitt så vanskelig.. Greia er også det at jeg vet at vi ikke bare er venner, det er umulig. Og jeg føler at det ER noe mer et sted inne i meg.. følelser, kanskje.. men jeg klarer ikke å innse det, tror jeg.. Jeg holder kanskje litt ubevisst noe tilbake? Nei, dette er vanskelig..

Men ville du ha rådet meg til å bli? For det et absolutt det eneste jeg vil. Men samtidig føler jeg at det blir feil grunnlag å gå inn i et forhold på..?

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha, det var leit å høre.. Var dere sammen lenge? Med hun jeg er med nå gikk det så fort, vi på en måte bare 'skled sammen'. Kanskje det hadde vært annerledes om vi hadde brukt litt lengre tid. Men det hadde samtidig blitt så vanskelig.. Greia er også det at jeg vet at vi ikke bare er venner, det er umulig. Og jeg føler at det ER noe mer et sted inne i meg.. følelser, kanskje.. men jeg klarer ikke å innse det, tror jeg.. Jeg holder kanskje litt ubevisst noe tilbake? Nei, dette er vanskelig..

Men ville du ha rådet meg til å bli? For det et absolutt det eneste jeg vil. Men samtidig føler jeg at det blir feil grunnlag å gå inn i et forhold på..?

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Stormforelskelsen forsvinner på et tidspunkt, uansett, så jeg vil ikke si at den er noe å basere det på, ihvertfall. For meg høres det ut som at du er glad i henne på en "mer enn venn"-måte, så jeg tror det kan være riktig å satse på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Aha, det var leit å høre.. Var dere sammen lenge? Med hun jeg er med nå gikk det så fort, vi på en måte bare 'skled sammen'. Kanskje det hadde vært annerledes om vi hadde brukt litt lengre tid. Men det hadde samtidig blitt så vanskelig.. Greia er også det at jeg vet at vi ikke bare er venner, det er umulig. Og jeg føler at det ER noe mer et sted inne i meg.. følelser, kanskje.. men jeg klarer ikke å innse det, tror jeg.. Jeg holder kanskje litt ubevisst noe tilbake? Nei, dette er vanskelig..

Men ville du ha rådet meg til å bli? For det et absolutt det eneste jeg vil. Men samtidig føler jeg at det blir feil grunnlag å gå inn i et forhold på..?

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Vi var sammen i to år. I og med at situasjonen er såpass lik min egen vil jeg anbefale deg å bli. Tenk hvordan det bli for deg å se henne med en annen fyr? Tenke på at de ligger sammen, gjør romantiske ting sammen, i det hele tatt. Du tror kanskje du kommer til å takle det helt greit - det trodde jeg også - men de tankene river deg i biter når du plutselig står der alene.

Jeg har i ettertid prøvd å trøste meg med å tenke at hvis jeg hadde blitt, så ville jeg bare fortsatt å traske rundt i den samme usikkerheten, og det kan godt hende. Det eneste jeg vet er at den løsningen jeg gikk for slettes ikke føltes riktig etterpå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja.. Det er godt mulig jeg faktisk er forelsket uten å helt skjønne det selv.. Jeg vet ikke. Vil i hvert fall satse videre på henne og se hva som skjer. Og jeg vet godt at det jeg beskriver høres ut som en forelskelse. Men jeg vet ikke hva det er..helt. Og jeg pleier å backe ut og få panikk om eksempelvis en person liker meg uten at jeg liker vedkommende tilbake, men kanskje har vært litt betatt før. Men sånn er det ikke med denne jenta.. Hun får jeg ikke panikk av. Det føles nesten bare som om vi er skapt for hverandre, cheesy men sant. :P:)

Da jeg var forelsket i ungdomsårene ble jeg veldig slik at jeg visste hvor personen jeg var forelsket i var hele tiden, jeg lo en del om vi snakket, fikk noen ganger hjertebank og sommerfugler i magen. Men det er ikke helt det samme med denne jenta.. Jeg vet hvor hun er og jeg er veldig oppmerksom på henne. Jeg har ikke hjertebank og er nervøs, men det er kanskje fordi jeg føler at alt er så naturlig og avslappende..

Og ja, jeg er ei jente som liker jenter. :)

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var sammen i to år. I og med at situasjonen er såpass lik min egen vil jeg anbefale deg å bli. Tenk hvordan det bli for deg å se henne med en annen fyr? Tenke på at de ligger sammen, gjør romantiske ting sammen, i det hele tatt. Du tror kanskje du kommer til å takle det helt greit - det trodde jeg også - men de tankene river deg i biter når du plutselig står der alene.

Jeg har i ettertid prøvd å trøste meg med å tenke at hvis jeg hadde blitt, så ville jeg bare fortsatt å traske rundt i den samme usikkerheten, og det kan godt hende. Det eneste jeg vet er at den løsningen jeg gikk for slettes ikke føltes riktig etterpå.

Den er lei... Men, slik er det for de fleste som har vært i genuine forhold, men som av en eller annen grunn tok slutt. :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du hørs jo veldig forelsket ut. Stormforelskelse er vel ikke vanlig, og det blir sjeldent gode forhold av det.

Anonymous poster hash: 8b724...a77

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Vi var sammen i to år. I og med at situasjonen er såpass lik min egen vil jeg anbefale deg å bli. Tenk hvordan det bli for deg å se henne med en annen fyr? Tenke på at de ligger sammen, gjør romantiske ting sammen, i det hele tatt. Du tror kanskje du kommer til å takle det helt greit - det trodde jeg også - men de tankene river deg i biter når du plutselig står der alene.

Jeg har i ettertid prøvd å trøste meg med å tenke at hvis jeg hadde blitt, så ville jeg bare fortsatt å traske rundt i den samme usikkerheten, og det kan godt hende. Det eneste jeg vet er at den løsningen jeg gikk for slettes ikke føltes riktig etterpå.

Aha, okay. Jeg ser den veldig godt. Hadde hun vært med ei anna jente hadde jeg blitt veldig lei meg. Kan ikke helt forestille meg det.. Sånn egentlig. Men da du slo opp og senere innså du hva eksen din egentlig betydde for deg. Fortalte du henne det? (Regner nesten med det).. Jeg vil så absolutt være med hun jeg er sammen med nå. Men jeg vet ikke helt hvordan følelsene skal 'komme til overflaten'.. Jeg vil jo ikke slå opp for å på en måte innse det.. Eller ja, hvis det er sånne følelser der. Når jeg kjenner etter kjenner jeg kanskje en liten forelskelsesfølelse, men den 'forsvinner' litt når jeg ikke tenker på det. Jeg vet at det er noe der, men akkurat hva er jeg ikke sikker på.. Det eneste jeg vet er at jeg vil ha henne.

Anonymous poster hash: bdc6a...af4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest brutal_mann

Det kan hende du ikke har den ville hjertebanken nettopp fordi du er så trygg på henne. Det er ikke en dum ting i et forhold.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du beskriver meg slik jeg var for noen år siden. Jeg er jente da. Men ble godt kjent med en gutt, vi fikk sånn naturlig kontakt, og jeg irriterte meg over at jeg ikke ble forsket i ham. Men likevel, følte jeg en slags kjærlighetsfølelse for ham. Jeg følte meg så utrolig trygg på han, og tenkte flere ganger, at dette hadde vært den perfekte kjæresten. Vi har snakket en del om vi ønsker oss barn, og sånne fremtidplaner. Men sånn plutselig, oppdager jeg, at jeg har fått sterke følelser for han!! han vet ikke om det :)



Anonymous poster hash: bba51...a1a
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

er du lesbe?

Anonymous poster hash: 237b2...b3b

samme tenkte jeg. Høres utrolig jentete ut.

Er man fysisk tiltrukket og trives sammen så skal det være mer enn godt nok

Endret av kubrak
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Savner du henne? Bryr du deg om hvordan hun har det? Vil du være mer sammen med henne? Kunne du tenke deg å bo sammen med henne? Er det aktuelt å endre noe i livet ditt for å være nærmere henne? Ser du opp til henne? Irriterer du deg over henne? Går du rundt og venter på meldinger fra henne? Tenker du på henne før du sovner om kvelden? Hvis ja på det meste, så er du forelsket. Jeg får heller ikke sommerfugler i magen og fomler med ordene, men jeg tror det er fordi jeg er mer "inne i gamet" nå, jeg er tryggere på meg selv en da jeg var 14. Ta ting litt rolig, og se hvor det fører deg hen. Etterhvert vil det kanskje bli tydelig for deg hva du føler og hvorfor.



Anonymous poster hash: e079c...484
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som trenger å være skikkelig forelsket for at det skal føles rett. Har prøvd forhold der jeg "bare" har utviklet sånne omsorgs-/tilhørighetsfølelser over tid, men det har ikke endt bra for min del. Skjønner jo tankegangen med at stormforelskelsen forsvinner med tiden uansett, og går over i kjærlighet. Men da har man i hvert fall minnene om forelskelsen, og så blusser de jo opp igjen i perioder. Nei, aldri mer et forelskelsesløst forhold. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi var sammen i to år. I og med at situasjonen er såpass lik min egen vil jeg anbefale deg å bli. Tenk hvordan det bli for deg å se henne med en annen fyr? Tenke på at de ligger sammen, gjør romantiske ting sammen, i det hele tatt. Du tror kanskje du kommer til å takle det helt greit - det trodde jeg også - men de tankene river deg i biter når du plutselig står der alene.

Jeg har i ettertid prøvd å trøste meg med å tenke at hvis jeg hadde blitt, så ville jeg bare fortsatt å traske rundt i den samme usikkerheten, og det kan godt hende. Det eneste jeg vet er at den løsningen jeg gikk for slettes ikke føltes riktig etterpå.

Jeg har det sånn :/ Fikk en god kompis jeg holdt kontakten med i de åra jeg kjente han (kjenner han jo enda), han fikk følelser for meg, men jeg avviste. Han var den mest avslappende fyren for meg å være sammen med, men..dessverre var ikke mine følelser gjensidige. Hans er sikkert over, jeg sa jo klart og tydelig nei, men med ydmykhet :/ Det er jo litt tragikomisk, for jeg sa at jeg "føler alltid ved første møte at jeg vil få følelser for en person, så jeg vil ikke få for deg :/ " ..men da har jeg blitt en erfaring rikere..jeg fikk nemlig følelser for han nylig, uten forvarsel. men jeg tør ikke si det, jeg blir rett og slett for sjenert sånn sett når jeg blir forelsket, er jeg feig? som ikke sier noe, siden han sa til meg? Jeg gikk og ventet og ventet på å få følelser for han, for vi passet så bra sammen på alle måter..men sånn plutselig når kontakten har blitt svakere..da skjer det plutselig :/ jeg gjorde noe skikkelig feil, av å være så kald, ikke fordi jeg er et kaldt menneske, men jeg ante ikke hvor vondt det kanskje kunne gjort for ham da.. :( Jeg er jo redd for at han har funnet noen andre, eller at følelsene for meg har gått over.. men jeg kan ikke forvente at han skal vente heller.. håper det ikke er for sent.

Anonymous poster hash: bba51...a1a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...