Datteren hans vil bo fast hos oss...

[Gjest Snuppi]

Jo, det tror jeg helt sikkert hun gjør. Men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre/si til dette. Jeg er ikke innblandet i den "daglige" oppdragelsen, og prøver jeg å si noe, så får jeg beskjed av 16 åringen at det ikke er meg som bestemmer over henne. Jg føler derfor at jeg ikke kan bestemme for noen parter hvor det er best å bo..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Du er voksen, derfor har du all rett til å irettesette henne.

Si det til henne.

Dette er vårt hus, jeg er voksen og her er det våre regler som gjelder.

[Gjest Violetta]

Kan det hende at hun ikke blir like krevende når hun kun har ett hjem? Det blir enklere å være konsekvent, enklere for henne å vite hva hun skal forholde seg til.

[AnonymBruker]

Datteren må jo bo et sted. Spørsmålet er vel hvem som skal ha det ukoselig som ts skriver.

Hva med å ta imot henne med åpne armer? Kanskje det kan bli koselig? Kan det tenkes at det føles ukoselig at gubben er stresset, fordi man viser nonverbalt at man egentlig ikke vil ha denne datteren der?

Anonymous poster hash: 7a38d...0b2

Ja, det synes i ansikt og kropp uten at ord blir sagt. Det jeg føler på om hun skal bo her fast..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Snuppi]

Problemet er jo at far gir seg lett, og derfor blir det vanskelig. Jeg har prøvd å følge mors regler, men jeg gidder ikke stå i det alene, og bli den "store stygge ulven". Far gir seg etter mye mas, og det vet hun jo å utnytte. Jeg tenker nesten at det hadde vært bedre å bo fast hos mor, da hun klarer bedre å stå i konfliktene. (Ja, nå får jeg sikkert høre at jeg heller ikke vil "ha" henne, men det er ikke der det ligger)

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Far må samarbeide!

Har dere møter med skole/PPT/BUP?

[AnonymBruker]

Bare si at det er best for alle om dere opprettholder annhver-uke systemet.

Best for foreldrene mener du vel. Kan hende at jenta hadde hatt godt av en mer stabil hverdag - der hun ikke måtte flytte på seg hver uke.

Hun er til utredning nå, og har mest sannsynlig en diagnose, derfor er hun mer "krevende" enn en annen 16 årig jente..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Hvis hun har en diagnose, så vil hun nok få hjelp - noe hun tydeligvis trenger. Stakkars jente, hun har det nok ikke godt. Hun merker helt sikkert at det er noe "galt" med henne i tillegg til at hun kan føle at hun er til belastning for foreldrene.

Anonymous poster hash: 1ef2f...382

[AnonymBruker]

Du er voksen, derfor har du all rett til å irettesette henne.

Si det til henne.

Dette er vårt hus, jeg er voksen og her er det våre regler som gjelder.

Tro meg, det har jeg sagt i fler år

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[Gjest Snuppi]

Tro meg, det har jeg sagt i fler år

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Så bra!

Bare fortsett. Ikke bry deg om hva hun sier.

[AnonymBruker]

Far må samarbeide!

Har dere møter med skole/PPT/BUP?

Ja, de har de. Far har alltid gitt etter, tror det blir vanskelig å gjøre noe med når hun er 16 ?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Så bra!

Bare fortsett. Ikke bry deg om hva hun sier.

Nei, jeg tar det ikke personlig. Men "hovedoppdragelsen" ligger hos far når de er hos oss.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Bare si at det er best for alle om dere opprettholder annhver-uke systemet.

Når datteren ønsker å bo fast hos faren? Hvilke signaler sender det til datteren da når faren sier det til henne?

Anonymous poster hash: 48f4a...614

[Gjest Snuppi]

Ja, de har de. Far har alltid gitt etter, tror det blir vanskelig å gjøre noe med når hun er 16 ?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Hvorfor gir han etter da?

Hvem er det tror han hjelper, seg selv eller dattera?

Han stikker kjepper i hjulene for sitt eget barn.

Er han klar over hvordan han fremstiller seg selv ovenfor de offentlige instansene?

Stakkars mor til denne jenta som er alene om å oppdra og sette grenser.

Når han ødelegger for mor blir det en særdeles dårlig stemning.

Har noen sagt dette til ham?

Han trenger en oppvåkning!

[Gjest Snuppi]

Nei, jeg tar det ikke personlig. Men "hovedoppdragelsen" ligger hos far når de er hos oss.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Hovedoppdragelsen ligger hos far, det er sant.

Men, det fungerer jo ikke da han gir etter.

Dere må være samkjørte selv om far har hovedansvaret.

Men da må far ta ansvar å gjøre jobben sin.

Det er hans plikt som forelder.

[Gjest Sprettballen]

Kan det hende at hun ikke blir like krevende når hun kun har ett hjem? Det blir enklere å være konsekvent, enklere for henne å vite hva hun skal forholde seg til.

Dette var min tanke også!

[AnonymBruker]

Kan det hende at hun ikke blir like krevende når hun kun har ett hjem? Det blir enklere å være konsekvent, enklere for henne å vite hva hun skal forholde seg til.

Tror det med å være konsekvent er et dødt løp. Ville gjerne pratet med mor om hvordan jeg opplever dette, men blir feil ift lojaliteten til min mann. Jeg stod i en konflikt her om dagen, som mor har gitt meg beskjed at hvis hun fortsatte med det (en spesiell ting hun ofte gjør), så får hun ikke lommepenger den uken. Jeg gav jenta en advarsel dagen før, at hvis det gjentok seg, blir det ikke lommepenger. Da stod jeg i situasjonen dagen etter, og gav beskjed til henne at nå blir det ikke lommepenger denne uken, pga "det". To dager senere gir far henne penger fordi hun lovet å ikke gjøre det igjen. Det er også en grunn til at jeg ikke vil stå i oppdragelsen, da jeg blir overkjørt likevel.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Hvorfor gir han etter da?

Hvem er det tror han hjelper, seg selv eller dattera?

Han stikker kjepper i hjulene for sitt eget barn.

Er han klar over hvordan han fremstiller seg selv ovenfor de offentlige instansene?

Stakkars mor til denne jenta som er alene om å oppdra og sette grenser.

Når han ødelegger for mor blir det en særdeles dårlig stemning.

Har noen sagt dette til ham?

Han trenger en oppvåkning!

Mor vet ikke at far er så ukonsekvent, det kommer aldri frem.. Hun er såpass smart at hun skjønner at hun ikke skal bruke det mot far i krangler med mor. Men det er nok en av hovedgrunnene til at hun vil bo hos oss, men når far ikke tar det ansvaret, så mener jeg det blir feil at hun skal bo der fast. Hun trenger de grensene hun får, redd jeg blir "med" på å ødelegge jenta om hun bor hos oss, og kan mase seg ut av regler/mase seg til ting vi har sagt nei til..

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[litle_my]

Stakkars jente. Tror du ikke hun merker at foreldrene allerede er slitne av henne? Kanskje det er en ond sirkel. Å måtte "hente seg inn", hva er det for noe tull? Foreldre med barna fast hjemme klarer seg helt fint, dette ble bare merkelig.

Anonymous poster hash: b6edc...f98

Ikke alle gjør det. Her er det snakk om en tenåring med en mulig diagnose. Dersom denne tenåringens foreldre hadde bodd sammen, kan det hende de hadde bedt om hjelp for lenge siden, både til utredning og evt avlastning da de ikke hadde hatt mulighet til å "hvile seg opp" i mellom.

[Gjest Violetta]

Tror det med å være konsekvent er et dødt løp. Ville gjerne pratet med mor om hvordan jeg opplever dette, men blir feil ift lojaliteten til min mann. Jeg stod i en konflikt her om dagen, som mor har gitt meg beskjed at hvis hun fortsatte med det (en spesiell ting hun ofte gjør), så får hun ikke lommepenger den uken. Jeg gav jenta en advarsel dagen før, at hvis det gjentok seg, blir det ikke lommepenger. Da stod jeg i situasjonen dagen etter, og gav beskjed til henne at nå blir det ikke lommepenger denne uken, pga "det". To dager senere gir far henne penger fordi hun lovet å ikke gjøre det igjen. Det er også en grunn til at jeg ikke vil stå i oppdragelsen, da jeg blir overkjørt likevel.

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Da er det ikke rart at hun vil bo hos far, hun kan jo gjøre som hun vil.

Jeg ville satt foten ned om jeg var deg. Dersom hun skal bo hos dere må far bli langt mer konsekvent i oppdragelsen. Dette må han vise at han klarer før hun flytter inn.

[Gjest Gjest]

....hun er 16 år. Hun har en bror, og de bor annenhver uke hos oss. Mannen min er "stresset" hele tiden når barna er her, synes det er mye. Datteren er "krevende" og han forteller meg at han trenger den uken fri for å kunne være en bedre far. Mor sier hun kan flytte til oss om hun vil det. (Hun er også enig at datteren er krevende) Jeg er redd det skal bli veldig ukoselig og mye dårlig stemning. Jeg blander meg ikke inn i dette, men vil høre hva dere tenker?

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

Jeg ville ikke hatt dem mer i huset hvis jeg var deg.

[AnonymBruker]

Da er det ikke rart at hun vil bo hos far, hun kan jo gjøre som hun vil.

Jeg ville satt foten ned om jeg var deg. Dersom hun skal bo hos dere må far bli langt mer konsekvent i oppdragelsen. Dette må han vise at han klarer før hun flytter inn.

Ja, jeg må nok det. Føler det må være litt bedre struktur for at dette skal gå greit. Blir feil at hun skal bo hos oss pga det også, far blir nok også "sliten" av at han ikke har vært konsekvent. Masingen vil jo nytte til slutt, det vet hun, derfor blir det mye mas og press på far, selvom det er selvforskyldt.. Men hva bør vi svare når hun vil bo hos oss? Det er jo på en måte ikke hennes feil at far ikke har tatt tak i dette? Og vil tro det er vanskelig å plutselig bli veldig konsekvent med en 16 åring? Redd det vil føre til mye konflikter. Uff, synes dette er veldig vanskelig

Anonymous poster hash: 548b3...ce8

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke hatt dem mer i huset hvis jeg var deg.

Hvorfor ? Jeg kan da ikke nekte barna å være i huset? Selvom hun er aldri så vanskelig, så må vi jo hverfall ha de det samværsavtalen sier!

Anonymous poster hash: 548b3...ce8