Gå til innhold

Skravletråd juli-august 2015


Gjest Siyha

Anbefalte innlegg

Hvordan står det til med dere?

Jeg er i min 6. uke nå, og alt går fortsatt fint. Skal ringe legen i morra så jeg får bestilt time til den første kontrollen.

Har fortalt det til et par av våre nærmeste venner som nylig har vært gjennom det samme. Måtte bare få det ut til noen.

Og jeg vil ikke si det på telefon til foreldrene, så det må bli når vi først treffer dem.

Her står det bra til. Bare veldig trøtt, sulten og oppblåst i magen for tiden, så ikke noe å klage for. Håper på at kvalmen ikke melder sin ankomst, hadde vært utrolig greit å slippe det midt i eksamensstresset. Er i uke 6 (5+5) i dag :)

Ikke fortalt det til noen enda, vi. Synes faktisk det er litt koselig at det bare er vi to som vet om det. Det gikk 2 dager før jeg fikk fortalt det til mannen, han var borte da jeg fant det ut. Da var det vanskelig å bære på hemmeligheten aleine! Trodde jeg hadde fått TR, men så stoppet det opp. Gikk vel 1-2 dager uten blødning. Var på besøk med foreldrene mine en kveld, satt å googla på telefonen, og fant ut at det kunne tyde på festeblødning. Tok en test på kvelden rett før jeg la meg, der det lyste positivt. Skal si han ble sjokka, for han trodde jo (og det gjorde jeg også) at jeg hadde TR. Sendte faktisk MMS til han mens vi satt i sofaen i lag, greide ikke å si det :fnise: Heldigvis var det en positiv overraskelse da, ble felt en tåre eller to :)

Hvordan fant dere andre det ut, og hvordan reagerte mannen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hvordan står det til med dere?

Jeg er i min 6. uke nå, og alt går fortsatt fint. Skal ringe legen i morra så jeg får bestilt time til den første kontrollen.

Har fortalt det til et par av våre nærmeste venner som nylig har vært gjennom det samme. Måtte bare få det ut til noen.

Og jeg vil ikke si det på telefon til foreldrene, så det må bli når vi først treffer dem.

Alt bra så langt, lite med symptomer :P

Skulle ønske jeg hadde fler slik at jeg hadde følt at jeg var gravid.. Hehe..

Vi hat sagt det til et vennepar, greit å ha noen å snakke med :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige gang kastet jeg opp fra uke 5 frem til fødsel. Denne gangen har jeg kun kastet opp et par ganger, er trøtt men kjenner meg ellers ikke gravid. Det gjør meg redd, men vet jo at alle svangerskap er forskjellig, selv for samme kvinne! Hadde aldri trodd jeg skulle SAVNE å kaste opp, bare en gal gravid dame som kan tenke sånn. Nå er det i hvert fall tidlig ultralyd om 2 uker, håper jeg kan se et hjerte der :hjerte: :hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal også til tidlig ultralyd om to uker, gleder meg men er latterlig nervøs! Er redd for at ting ikke er som de skal.

Jeg er også kvalm - ikke hele dagen, men til nokså faste tidspunkter hver dag - men har ikke kastet opp. Jeg er sykt trøtt og kunne gjerne sovet i 15 timer av døgnet, men må opp og tisse hele tiden om natten. Allerede! :fnise:

Jeg er også oppblåst og har fått store, ømme pupper, men begge disse tingene kan skyldes medisinene jeg går på pga prøverørsbehandling (progesteron), så mulig de ikke skyldes graviditeten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så kjekt å høre om deres form og hvordan dere har det! Hadde veldig vondt i magen for noen dager siden,så har fått tidlig ul neste onsdag (7+0). Håper de ser hjertet! Så sier vi det til foreldrene våre dagen etter og søsken og venner på julaften :-) (12+6) er kjempetrøtt og hr sykt ømme bryster men ingen kvalme (jeg er mye kvalm til vanlig,når jeg ikke er gravid). Har halsbrann og hodepine da. Og er så oppblåst at det ser ut som jeg er 7mnd gravid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bestilt meg legetime og skal dit den 5. desember.

Er litt sånn med meg også, som flere av dere sier. At jeg ikke alltid føler meg så gravid. Kanskje også fordi jeg ikke aner hvordan det skal føles.

Det er jo ørten symptomer man kan ha. Noen har "alle", noen har et par og noen har ingenting. Og det betyr heldigvis ikke at noe er galt.

Føler meg kanskje ikke like trøtt lenger som tidligere denne uka. Men det kan jo være at jeg har blitt litt vant til det også.

Er ellers fornøyd med tre treningsøkter sålangt og har planer om en i morra også.

Siden man aldri er garantert hvordan formen utvikler seg, så akter jeg i alle fall å være så aktiv jeg kan så lenge jeg kan. Så gjelder det bare å lytte til kroppen.

Tankene kverner veldig om dagen. Nå har jeg begynt å tenke på praktiske ting som et barn trenger. Noe som er både mye og kostbart.

Ikke vet vi om vi skal se oss om etter en større bolig heller. Akkurat nå har vi en leilighet på 66 kvadrat, som ikke akkurat har mye boltreplass.

Endret av PositivPessimist
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Igår kveld slo kvalme,trøttet,hodeverk og en "syk" følelse i hele kroppen med i bakken. Ligger strekk ut idag og er kjempedårlig:-(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg et innfall at kanskje jeg hadd innbilt meg alt sammen. Kanskje de tre testene jeg tok var feil.

Kjøpte derfor en digital ClearBlue på apoteket i dag. Bare for å frippelsjekke.

Joda.. Jeg er gravid. Stemmer også at jeg er i uke 6. Helt i begynnelsen.

I dag har jeg kjent en del stikkinger og murringer. Men har skjønt at det også er helt normalt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag fikk jeg et innfall at kanskje jeg hadd innbilt meg alt sammen. Kanskje de tre testene jeg tok var feil.

Kjøpte derfor en digital ClearBlue på apoteket i dag. Bare for å frippelsjekke.

Joda.. Jeg er gravid. Stemmer også at jeg er i uke 6. Helt i begynnelsen.

I dag har jeg kjent en del stikkinger og murringer. Men har skjønt at det også er helt normalt?

Jeg har sikkert tatt 10 tester totalt - bare for å forsikre meg om at jeg fortsatt er gravid :fnise: Hadde en drøss av billigtester og ebay-tester i skuffen, så brukte ikke en formue på det, da.

Jeg har også en del stikkinger og murringer. Blir litt bekymret hver gang jeg kjenner noe, men har hørt/lest at det skal være helt normalt ja!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal høre hjertet på onsdag. Stemmer det at etter at hjertelyd er bekreftet så er det kun 5% sjans å miste?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest at sannsynligheten er enda mindre om man hører hjertelyd og ser at embryoet har festet seg på rett sted (ikke f.eks i egglederne), helt nede i 2 % dersom man ikke har en historie med habituell abort.

Forskningsrapport:

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/15533362

Her er det da kontrollgruppen (de "normale") man må se på, der 98 % klarte seg udmerket etter å ha hørt hjertelyden i uke 6-8. Studien er ikke kjempestor (300 damer i kontrollgruppen), men den bør vel være stor nok til å vise en klar tendens.

Og her er en liten trøst for de av oss som sliter med kvalme:

"Women who suffered from nausea and sickness in the first twelve weeks of pregnancy were almost 70% less likely to miscarry, and the more severe the sickness, the better the odds of the pregnancy continuing."

( http://www.sciencedaily.com/releases/2006/12/061204081933.htm )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I forhold til det å miste eller ikke miste, så tar jeg det i grunnen veldig rolig.

Jeg har på følelsen av at dette kommer til å gå fint. Og skulle det gå galt, så er det en mager trøst at da er det en årsak til det. Da er det ikke meningen at det skulle gå hele veien.

Det er nok veldig enkelt å si, jeg har tross alt ikke vært i den situasjonen før. Men det er i alle fall den tankegangen jeg har om den prosessen på nåværende tidspunkt.

Ellers.. Leser meg jo litt opp på de ulike stadiene som fosteret er i, helt fra starten. Det er ganske utrolig hvor langt man egentlig er på vei så tidlig.

Og er det bare jeg som syns det innerst inne er skikkelig skummelt å skulle ha ansvar for et liv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mistet på et veldig tidlig stadium den ene gangen jeg klarte å bli gravid før dette forsøket, det er derfor jeg på manisk vis leser forskningsrapporter og teller ned til UL uke 7 - hvis alt ser normalt ut da, håper jeg at jeg blir litt roligere, og får troa på at det kanskje kan gå veien. :danse:

Jeg syntes det var skummelt før, men vi har hatt så utrolig lang tid til å venne oss til tanken (snart 2.5 år siden jeg sluttet på prevansjon), så det er ikke så mange paniske øyeblikk her i gården lengre. I tillegg har vi fått såpass mange venner og familie med små barn i løpet av de siste par årene at vi har fått "øvd oss litt", og i tillegg sett at alle vi kjenner klarer det greit - og da skal vel vi også få det til!

Når det er sagt, sa mannen at han våknet i full panikk i natt, men at han ikke husket hva det var han var bekymret for at vi ikke skulle få til :fnise:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det var mannen sin tur til å sove ut i dag, så jeg sto opp med lille. Jeg ga henne frokost samtidig som jeg hadde en bøtte som jeg kunne brekke meg i. Heldigvis våknet han av lydene. Glamorøst mammaliv :ler:

Ser kanskje ut som jeg får skjult det litt lengre denne gangen enn forrige gang, siden det kun har vært morgenoppkast. Er jo et godt tegn da, jeg som er så redd for at det ikke er noe der :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss har det gått utrolig fort. Vi giftet oss i juli og bestemte oss for å slutte med prevensjon etter bryllusreisen og la der bare skje når det var meningen.

Og vips.. Noen måneder etterpå skjer det altså. Hele livet blir snudd på hodet.

Vi har vært sammen i over 6 år, så vi har jo snakket om det en stund. Men da mer at vi en vakker dag.. Plutselig skjer det.

Og det er ikke bare lett å venne seg til merker jeg.

Selve det å få barn er ikke så skummelt. Men alle endringene som skal skje med kroppen min er jeg ikke hundre prosent komfortabel med.

Heldigvis er det ingen fasit for hvordan man skal reagere.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos oss har det gått utrolig fort. Vi giftet oss i juli og bestemte oss for å slutte med prevensjon etter bryllusreisen og la der bare skje når det var meningen.

Og vips.. Noen måneder etterpå skjer det altså. Hele livet blir snudd på hodet.

Vi har vært sammen i over 6 år, så vi har jo snakket om det en stund. Men da mer at vi en vakker dag.. Plutselig skjer det.

Og det er ikke bare lett å venne seg til merker jeg.

Selve det å få barn er ikke så skummelt. Men alle endringene som skal skje med kroppen min er jeg ikke hundre prosent komfortabel med.

Heldigvis er det ingen fasit for hvordan man skal reagere.. ;)

Slik har jeg det også! Giftet oss i august og i slutten på september ble jeg gravid :-)

Gruer meg litt til kroppens forandringer. Kjenner du noe allerede?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Slik har jeg det også! Giftet oss i august og i slutten på september ble jeg gravid :-)

Gruer meg litt til kroppens forandringer. Kjenner du noe allerede?

Jeg kjenner ikke så mye. Er en del sliten og trøtt. Kan bli slapp uten videre.

Ellers så har jeg i grunn ikke så mange plager annet enn at jeg kan bli ganske oppblåst i magen. Og da føler jeg meg virkelig gravid. Så om det skal fortsette i like stor grad blir det jo interessant.

Kan utover det si meg fornøyd med fire treningsøkter denne uka. Så jeg har opprettholdt de. Er spent på hvordan det blir framover.

Jeg har jobbet hardt de siste årene for å få ned i vekt. Har mistet nærmere 30 kilo og er endelig nært normalvektig. Problemet er at jeg i grunn har litt anstrengt forhold til egen kropp. Ikke i form av spsieforstyrrelser, men jeg klarer liksom ikke være glad i den kroppen jeg har.

Derfor er det også vanskelig å innfinne seg med tanken at nå må det bare skje det som skal skje med kroppen. Og innerst inne er jeg redd for å legge på meg 20 kilo, som jeg er redd blir vanskelig å kvitte seg med.

Selv om jeg har venninner som mener at det ikke blir å skje om jeg spiser sunt og rører litt på meg. De mener dessuten at gravidkiloene forsvinner fort om man bare vil.

Jeg føler meg utrolig egoistisk fordi jeg har disse tankene. At jeg tenker mest på meg og det kosmetiske. Det er liksom ikke akseptabelt å si slike ting høyt heller.

Man skal liksom bare omfavne det faktum at man skal bli mamma og bære fram et nytt liv.

Jeg må innrømme at jeg syns det er vanskelig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, altså... Startet med en liten blødning på lørdag kveld. Var så vidt jeg så noe på papiret, liksom litt blod i utfloden eller hva jeg skal kalle det. Ingenting i går. Men i dag såg jeg tydlige blodstriper på papiret en gang. Ringte til legen, som ringte meg opp igjen i telefontiden. Fikk ikke noe hjelp der, annet enn å ta HCG-prøver med en ukes mellomrom, og hun foreslo at jeg kunne ta privat UL. Veldig forståelsefull lege tross alt, hun konfererte med kollega og sa at hun dessverre ikke kunne henvise til UL. Forstår jo selvfølgelig at de ikke kan drive å ta UL for alt, så den er helt grei.

Nå vet ikke jeg hva jeg skal gjøre. Kommer uansett til å ta HCG i morgen, men så lurer jeg på å bestille meg en privat UL i tillegg denne uka.. Hadde tenkt å ta privat UL uansett da, men ikke før i uke 12. Er så forferdelig å gå rundt å ikke vite om det har gått bra eller ikke... :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff, altså... Startet med en liten blødning på lørdag kveld. Var så vidt jeg så noe på papiret, liksom litt blod i utfloden eller hva jeg skal kalle det. Ingenting i går. Men i dag såg jeg tydlige blodstriper på papiret en gang. Ringte til legen, som ringte meg opp igjen i telefontiden. Fikk ikke noe hjelp der, annet enn å ta HCG-prøver med en ukes mellomrom, og hun foreslo at jeg kunne ta privat UL. Veldig forståelsefull lege tross alt, hun konfererte med kollega og sa at hun dessverre ikke kunne henvise til UL. Forstår jo selvfølgelig at de ikke kan drive å ta UL for alt, så den er helt grei.

Nå vet ikke jeg hva jeg skal gjøre. Kommer uansett til å ta HCG i morgen, men så lurer jeg på å bestille meg en privat UL i tillegg denne uka.. Hadde tenkt å ta privat UL uansett da, men ikke før i uke 12. Er så forferdelig å gå rundt å ikke vite om det har gått bra eller ikke... :(

Uff :( håper virkelig det kommer til å gå bra! Ønsker deg lykke til!! Klem!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff :( håper virkelig det kommer til å gå bra! Ønsker deg lykke til!! Klem!

Det håper jeg også! Har bestilt tidlig UL nå, hadde heldigvis ledig allerede i morgen. Da skal jeg være 6+3. Ho jeg bestilte med sa det var utvendig da jeg spurte, det synes jeg høres litt rart ut når det er så tidlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...