- den skumle perioden

[Gjest Anonymous]

Leste noen tråder her og kom på en sak som jeg har merket meg i årenes løp.

For meg virker det slik at veldig mange forhold går over styr når det første barnet er 2-3 år.

Det er jo et paradoks når man tenker på at da skulle den værste tiden med våkennetter og slit være over.

Men det virker som om graviditet, fødsel og alle de endringene som skjer i et forhold med å ha småbarn tar livet av forholdet.

Noen som har tenkt på det samme?

[Gjest Lompa]

Godt spørsmål ja. Kanskje noen av de som HAR barn kan fortelle oss hva som er spesielt da? Enten deres forhold tålte det eller ikke...

[Gjest Anonymous]

det skjedde med både søsteren min og kompisen min- begge ekteskap endte i skilsmisse- har ikke med barnet å gjøre men forholdet... at det skjer i mange tilfeller, betyr vel at forhold generellt møter på stadier/kriser som er typisk enten om det er et bra forhold eller mindre bra forhold. egentlig har jeg aldri satt disse krisene opp mot at det kan være at de har fått barn sammen, det er jo kritisk for et par å få barn uansett.

[Gjest Emera]

Om det er vanlig, skal jeg ikke si.

Men når denne intense perioden med nattevåk osv. er over, får man tid til hverandre igjen. Og da må mange begynne på nytt, begynne å investere tid og krefter i parforholdet igjen.

Kanskje det er der det svikter.

En lignende situasjon kan man jo få når barna er voksne og flytter ut, og paret har bare hverandre igjen.

Da er det jo også mange forhold som ryker.

[Gjest Anonymous]

Man er ofte slitne. Begge jobber. Når man er hjemme opplever man krav og dårlig samvittighet. De positive stundene i livet blir ikke sammen med partneren, men på jobb, julebord med jobben eller nå en chattekanal på nettet. Når man ikke investerer i positive opplevelser sammen med familien og sammen med hverandre som et par kan romantikken og kjærligheten blekne.

Mitt råd er, ha færre krav til hverandre, lær å nyt livet uten å være materialistiske eller perfeksjonistiske. Ta vare på hverandre, og la partneren få lov til å "være seg selv". Vis at dere elsker hverandre med handlinger og ord.

[Lala]

Man er ofte slitne. Begge jobber. Når man er hjemme opplever man krav og dårlig samvittighet. De positive stundene i livet blir ikke sammen med partneren, men på jobb, julebord med jobben eller nå en chattekanal på nettet. Når man ikke investerer i positive opplevelser sammen med familien og sammen med hverandre som et par kan romantikken og kjærligheten blekne.

Mitt råd er, ha færre krav til hverandre, lær å nyt livet uten å være materialistiske eller perfeksjonistiske. Ta vare på hverandre, og la partneren få lov til å "være seg selv". Vis at dere elsker hverandre med handlinger og ord.

Kloke ord.

[Nabodama]

Man er ofte slitne. Begge jobber. Når man er hjemme opplever man krav og dårlig samvittighet. De positive stundene i livet blir ikke sammen med partneren, men på jobb, julebord med jobben eller nå en chattekanal på nettet. Når man ikke investerer i positive opplevelser sammen med familien og sammen med hverandre som et par kan romantikken og kjærligheten blekne.

Mitt råd er, ha færre krav til hverandre, lær å nyt livet uten å være materialistiske eller perfeksjonistiske. Ta vare på hverandre, og la partneren få lov til å "være seg selv". Vis at dere elsker hverandre med handlinger og ord.

Veldig, veldig viktig!!!

[Gjest Anonymous]

Ja her kjenner jeg meg godt igjen. :veldigsur:

Det er ofte bånn gass rett hjem fra jobb, lage middag, stelle den lille, gjøre husarbeid osv. Når kvelden kommer sitter man utmattet i sofaen foran tv skjermen som en utslitt zombie..

Under så travle perioder har man lett for å hogge hodet av hverandre, og man kommer inn i en vond sirkel som er vanskelig å komme utav.

Jeg kjenner maaange som har vært i denne situasjonen og ikke har fått forholdet på fote igjen..Jeg er en av dem, og gutten vår var 2 år da det skjedde...

Man glemmer å være kjærester og man glemmer å prioritere seg selv og hverandre.

Ofte er hele fokuset rettet mot barnet. I vår situasjon hadde vi aldri barnevakt slik at vi to kunne finne på noe kjekt sammen. Vi gikk heller ut hver vår gang. På dem måten opplevde vi aldri noe kjekt sammen, kun en sur hverdag der vi kjeftet på hverandre og kranglet om husarbeid,økonomi, hvem som er mest sliten,hvem som har bidratt mest osv..

Det er trist at småbarnstiden som bør være en av de mest spennende periodene i livet faktisk ofte ender i brudd..

Fremdeles blir jeg litt redd når jeg tenker tilbake på hvor vanskelig den tiden var.. Mulig jeg og min nye samboer takler dette bedre når vi eventuelt får et barn sammen. Jeg tror og håper jeg kjenner de fleste fellene etterhvert og man blir klokere av dårlige erfaringer også.

Lucky