Når mor tror hun kan kurere ADHD med mat...

[Gjest Vinglasset]

Tran er greit å gi til barn for å sikre nok inntak av omega 3.

[AnonymBruker]

Det som ts ikke virker å forstå er de fine nyansene...

Enhver bedring er faktisk positivt! Man trenger ikke oppleve en dramatisk forskjell for å se at det er fornuft i kostholdsendring.

Et vanlig sunt kosthold er faktisk ikke nok når man snakker om diett. Man trenger ikke "1 kg smågodt" for å ødelegge en effekt av diett. Enhver glutenallergiker kan fortelle deg hvor lite som skal til før de blir dårlige.. en skj mel i sausen er ingen bagatell da! Det samme gjelder i dette tilfellet. Den ene joghurten, bollen, syltetøyet på skiva, pastaen til middagen, kakestykket i bursdagen, lørdagssnopet eller isen på en sommerdag er faktisk noe som tipper vektskåla i feil retning.

Anonymous poster hash: c6d09...bf9

[AnonymBruker]

Det som ts ikke virker å forstå er de fine nyansene...

Enhver bedring er faktisk positivt! Man trenger ikke oppleve en dramatisk forskjell for å se at det er fornuft i kostholdsendring.

Et vanlig sunt kosthold er faktisk ikke nok når man snakker om diett. Man trenger ikke "1 kg smågodt" for å ødelegge en effekt av diett. Enhver glutenallergiker kan fortelle deg hvor lite som skal til før de blir dårlige.. en skj mel i sausen er ingen bagatell da! Det samme gjelder i dette tilfellet. Den ene joghurten, bollen, syltetøyet på skiva, pastaen til middagen, kakestykket i bursdagen, lørdagssnopet eller isen på en sommerdag er faktisk noe som tipper vektskåla i feil retning.

Anonymous poster hash: c6d09...bf9

Men det du og flere her inne ikke ser ut til å forstå er at gutten trenger medisiner! Mor nekter han dette og vil istedenfor medisinering drive ned dette kostholdet. La oss si det var en ørliten bedring ( som vi, skolen og SFO ikke merket) så spiller dette liten rolle. Gutten fungerer dårlig i hverdagen og trenger medisiner, noe moren nekter han.

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

[Celtic Heart]

Det er mange år siden jeg leste om dette. Mitt yngste barn hadde konsentrasjonsproblemer på skolen og jeg leste masse om dette for flere år siden. Fedon Lindberg (som også er lege) kom med de samme anbefalinger for lenge siden - så dette er ikke noe revolusjonerende for mange av oss.

Stor forskjell på en anbefaling og en forskningsrapport.

Jeg har heller aldri sagt at kostholdsendring ikke hjelper, jeg har sagt at det ikke hjelper alle.

[Gjest Vinglasset]

Stor forskjell på en anbefaling og en forskningsrapport.

Jeg har heller aldri sagt at kostholdsendring ikke hjelper, jeg har sagt at det ikke hjelper alle.

Nei, men ingen vet om det hjelper eller ei før man har prøvd det ut over tid.

Kosten har mye å si for helsen vår og det er mang en medisinering som kunne vært unngått, eventuelt minsket på ved en bevisst omlegging av kostholdet.

Det er kjempeinteressant å sette seg inn i dette temaet - og mange flere burde gjort det. Mitt barn fikk en helt ny skolehverdag etter at jeg ble bevisst på dette og satte endringene ut i praksis. Alle monner drar og man trenger ikke legge om alt på en gang .. men en fin begynnelse er å legge til tran i den daglige kosten og kutte ut ferdigkjøpt brød og masse hel- og halvfabrikata.

[Essensen]

Nå er det vel mange som tviler på om ADHD i det hele tatt er en sykdom. Synes det sier mest om hvor sykt samfunnet er når man doper ned alle som ikke passer inn i A4 normen.

Som regel er årsaken også oversett, som f.eks. om kanskje barnet har det vondt hjemme eller på skolen. Men det er typisk for den moderne tid at vi ikke har tid til å utrede og behandle, eller rett og slett godta hverandres ulikheter og behandle hverandre med verdighet og respekt. I stedet døyver vi symptomene med medisiner, rus og fornektelse og skynder oss videre mot mål som knapt lenger er menneskelige. Samtidig som vi blir sykere, ulykkelige og mer egosentrerte. Allikevel forsvarer vi det.

Vi er rare.

[Celtic Heart]

Nei, men ingen vet om det hjelper eller ei før man har prøvd det ut over tid.

Kosten har mye å si for helsen vår og det er mang en medisinering som kunne vært unngått, eventuelt minsket på ved en bevisst omlegging av kostholdet.

Det er kjempeinteressant å sette seg inn i dette temaet - og mange flere burde gjort det. Mitt barn fikk en helt ny skolehverdag etter at jeg ble bevisst på dette og satte endringene ut i praksis. Alle monner drar og man trenger ikke legge om alt på en gang .. men en fin begynnelse er å legge til tran i den daglige kosten og kutte ut ferdigkjøpt brød og masse hel- og halvfabrikata.

Som jeg har skrevet tidligere i tråden så jobber jeg med spesialkost og vet viktigheten av nettopp kosthold.

nå kommenterte jeg et innlegg som handlet om forskning på området. Så vet ikke hvorfor du argumenterer med ting jeg er enig i og som jeg har skrevet tidligere i tråden, da det er forskjell på forskning og anbefalinger.

[AnonymBruker]

Nå er det vel mange som tviler på om ADHD i det hele tatt er en sykdom. Synes det sier mest om hvor sykt samfunnet er når man doper ned alle som ikke passer inn i A4 normen.

Som regel er årsaken også oversett, som f.eks. om kanskje barnet har det vondt hjemme eller på skolen. Men det er typisk for den moderne tid at vi ikke har tid til å utrede og behandle, eller rett og slett godta hverandres ulikheter og behandle hverandre med verdighet og respekt. I stedet døyver vi symptomene med medisiner, rus og fornektelse og skynder oss videre mot mål som knapt lenger er menneskelige. Samtidig som vi blir sykere, ulykkelige og mer egosentrerte. Allikevel forsvarer vi det.

Vi er rare.

Ja, du har vært igjennom en utredningsprosess i det siste, skjønner jeg?!

Grunnen til at det tar tid å diagnostisere ADHD er jo nettopp for å utelukke flest mulig differensialdiagnoser. Mitt barn har vært testet og intervjuet og observert for å sjekke alt fra epilepsi til hjerteproblemer, traumer, sosiale vansker på og utenfor skolen og you name it. Med unntak av en AB som fikk utlevert Ritalinresepten på ti minutter (hans/hennes egen beskrivelse av saken) har vel alle her inne ment at en utredningsprosess for ADHD er noe som gjøres grundig, og som tar tid.

Det er heller ikke snakk om å være litt utenfor normalen, det er ganske klare kriterier som settes for å få denne diagnosen, og ikke noe som slenges etter enhver gutt som sitter litt urolig på stolen. For meg som mor oppleves den slags synsing som enormt provoserende. Joda, det er mye som er sykt i vårt samfunn, men det tullet om at det ikke er lov å være litt utenfor boksen viser jo mest at du ikke har all verdens erfaring med sykdommen. Selv har vi gått fra å ha et barn som var dypt ulykkelig over sin egen dysfunksjon, som alltid følte at h*n kom til kort, og ikke klarte å innordne seg normale sosiale koder, til å være et fornøyd barn som føler at h*n mestrer tilværelsen og klarer det de andre klarer. Ved hjelp av medisiner. Og siden du nevner rus: legen vår påpekte faktisk at ubehandlet ADHD gir langt høyere risiko nettopp for rusproblemer, siden mange forsøker å selvmedisinere seg. Enten som en flukt eller for å bli tøffere og glemme problemene.

Anonymous poster hash: f3cd0...f2c

[wintergirl]

Du vet vel det at legeindustrien tjener fett på at mennesker blir avhengig av medisiner? Stoler ikke blindt på leger da de har gjort mye feil på alle mulige måter. Det er verdt å teste ut andre alternativer.

[yxnyx]

Mor mener han skal gå på dette kostholdet istedenfor medisiner, hun mener kosthold kan endre adferden hans like bra som medisiner, dette er rett os slett ikke tilfelle. Hun nekter nå sin sønn å ha en normal skolehverdag og en normal skolegang på grunn av sine prinsipper.

Ts

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

Jeg har fortsatt ikke sett hva som er argumentet deres mot å føye mor i å følge dette kostholdet?

Skade kan jeg i alle fall ikke se at det gjør. Hvis du leser vg- artikkelen det ble linket til, ser du at også kontrollgruppen i studien fikk en viss effekt, grunnet placeboeffekten og endrede holdninger til barnet fra foreldrenes side. I artikkelen står det også at dette forsøket ble gjort på barna over et helt år, og det ser ut til at man sjekket for effekter for første gang etter 6 måneder. 3 måneder på spesialkost er altså ikke lenge.

Hvis JEG skal synse om hvorfor dere ikke vil fire noe på kosthold, så er det fordi dere nekter å innse at gutten ikke kan leve helt som andre barn. Han skal ikke ha noe spesielt opplegg i skolen, for evnene er der, og han skal ikke ha spesielt kosthold, for det er bare tull. Alt han trenger er ei pille noen ganger om dagen, og så vil han være akkurat som andre.

Jeg tror dere vil bli skuffet i dette hvis han faktisk begynner på Ritalin.

[AnonymBruker]

Er det det peptid-greiene hun holder på med? Det handler jo om at mange, spesielt med ADHD og autisme ikke klarer å bryte ned noen proteiner i maten:

"Når enkelte matproteiner, som for eksempel gluten og kasein, blir brutt ned, dannes det opioide peptider. Om kroppen ikke klarer å bryte ned disse, kan de gi en morfinliknende effekt som på sikt kan føre til mentale forstyrrelser, hevder Reichelt." Det går forresten an å teste for dette, så man trenger ikke eksperimentere med kostholdet i månedsvis for å se om det fungerer.

Hvis en har mat-intoleranser og allergier, så er det helt klart at det nytter å endre på kostholdet. En med nøtteallergi vil f.eks. få stor nytte av å droppe nøtter fra kostholdet sitt. JEG vil ikke ha noe nytte av det, selv om en AB med nøtteallergi og mye kunnskap fra tilfeldige nettsider sier at det er noe som er bra for alle.

Om kostholdet til TS sin stesønn virket? Kanskje virket det litt? Men i følge skolen er det ikke nok. Men da har de to valg: De kan se på andre tiltak for å få gutten til å klare skoledagen og utnytte potensialet sitt og den intelligente hjernen han faktisk har. Eller han kan innse at han har en funksjonshemming som uten medisiner gjør at han ikke kan klare skolegangen som andre barn, om han vil leve "naturlig".

Ja, for det ER en funksjonshemming. Gutten klarer ikke å konsentrere seg om skolearbeidet, han klarer ikke å huske og bearbeide det han (ikke) har lært. Og han får ikke til å gjøre leksene, komme i gang, motivasjonen er der ikke før han ser belønningen rett foran seg. Og en god jobb om 15 år er ikke en belønning rett foran seg.

Tenk om sykdommen kun hadde vært å sitte urolig og være "uskikkelig". Det hadde jo vært SÅ mye enklere å "fikse"! Men det er en usynlig sykdom, hvor kun en liten del er synlig (at en evt. er urolig). På facebook elsker man å tenne lys for folk med usynlige sykdommer. I virkeligheten skal man skjerpe seg, og innse at det bare er å ... Eller at sykdommen ikke er en sykdom, at det egentlig er helt nydelig og fantastisk og en velsignelse. Skyt meg i foten! Da får jeg ihvertfall et synlig handikapp! Som ingen ser på som "nydellig".

Anonymous poster hash: 0c92f...a6c

[AnonymBruker]

Men det du og flere her inne ikke ser ut til å forstå er at gutten trenger medisiner! Mor nekter han dette og vil istedenfor medisinering drive ned dette kostholdet. La oss si det var en ørliten bedring ( som vi, skolen og SFO ikke merket) så spiller dette liten rolle. Gutten fungerer dårlig i hverdagen og trenger medisiner, noe moren nekter han.

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

Jeg har lest hele tråden nå, 2 ganger, og har også skrevet min historie om å takle (for vår del) allergier og add med kostholdsendringer. Det virker mer og mer som om du VIL at mor skal ta feil, dere VIL IKKE høre på råd, og det viktigste er ikke gutten og hans liv men at dere kan få fred og samtidig kunne si at mor tok feil! Rett på meg hvis jeg tar feil, men er du virkelig ikke villig til å lese de rådene og svarene du får her? Vil du virkelig ikke tenke over konsekvensene det får for den viktigste personen i hele saken her om du troller igjennom at han skal være "normal"?

Jeg begynner å tro at den hverdagen han fungerer dårlig i er skapt av dere.

Anonymous poster hash: c3277...505

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele tråden nå, 2 ganger, og har også skrevet min historie om å takle (for vår del) allergier og add med kostholdsendringer. Det virker mer og mer som om du VIL at mor skal ta feil, dere VIL IKKE høre på råd, og det viktigste er ikke gutten og hans liv men at dere kan få fred og samtidig kunne si at mor tok feil! Rett på meg hvis jeg tar feil, men er du virkelig ikke villig til å lese de rådene og svarene du får her? Vil du virkelig ikke tenke over konsekvensene det får for den viktigste personen i hele saken her om du troller igjennom at han skal være "normal"?

Jeg begynner å tro at den hverdagen han fungerer dårlig i er skapt av dere.

Anonymous poster hash: c3277...505

Selvfølgelig stemmer ikke dette. Det eneste som er viktig her er at gutten blir bedre! Den som ikke hører på råd er jo mor, som nekter å høre på legende råd. Hvordan skaper VI en vanskelig hverdag for han? Vi er jo de som prøver å få bukt med problemene hans! Mor tvinger han til å fortsette å leve i en skolehverdag som blir mer og mer problematisk, men nekter han løsningen som ligger rett fremfor han... Jeg kunne virkelig ikke brydd meg mindre om hvem som har rett og hvem som tar feil, men at han blir nektet nødvendig medisinsk hjelp er vanskelig å se på...

Ts

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

[AnonymBruker]

Jeg har lest hele tråden nå, 2 ganger, og har også skrevet min historie om å takle (for vår del) allergier og add med kostholdsendringer. Det virker mer og mer som om du VIL at mor skal ta feil, dere VIL IKKE høre på råd, og det viktigste er ikke gutten og hans liv men at dere kan få fred og samtidig kunne si at mor tok feil! Rett på meg hvis jeg tar feil, men er du virkelig ikke villig til å lese de rådene og svarene du får her? Vil du virkelig ikke tenke over konsekvensene det får for den viktigste personen i hele saken her om du troller igjennom at han skal være "normal"?

Jeg begynner å tro at den hverdagen han fungerer dårlig i er skapt av dere.

Anonymous poster hash: c3277...505

Skole og TS vil da ikke sette han på medisiner for at de kan få fred???

Anonymous poster hash: 0c92f...a6c

[absinthia]

Ja, du har vært igjennom en utredningsprosess i det siste, skjønner jeg?! Grunnen til at det tar tid å diagnostisere ADHD er jo nettopp for å utelukke flest mulig differensialdiagnoser. Mitt barn har vært testet og intervjuet og observert for å sjekke alt fra epilepsi til hjerteproblemer, traumer, sosiale vansker på og utenfor skolen og you name it. Med unntak av en AB som fikk utlevert Ritalinresepten på ti minutter (hans/hennes egen beskrivelse av saken) har vel alle her inne ment at en utredningsprosess for ADHD er noe som gjøres grundig, og som tar tid. Det er heller ikke snakk om å være litt utenfor normalen, det er ganske klare kriterier som settes for å få denne diagnosen, og ikke noe som slenges etter enhver gutt som sitter litt urolig på stolen. For meg som mor oppleves den slags synsing som enormt provoserende. Joda, det er mye som er sykt i vårt samfunn, men det tullet om at det ikke er lov å være litt utenfor boksen viser jo mest at du ikke har all verdens erfaring med sykdommen. Selv har vi gått fra å ha et barn som var dypt ulykkelig over sin egen dysfunksjon, som alltid følte at h*n kom til kort, og ikke klarte å innordne seg normale sosiale koder, til å være et fornøyd barn som føler at h*n mestrer tilværelsen og klarer det de andre klarer. Ved hjelp av medisiner. Og siden du nevner rus: legen vår påpekte faktisk at ubehandlet ADHD gir langt høyere risiko nettopp for rusproblemer, siden mange forsøker å selvmedisinere seg. Enten som en flukt eller for å bli tøffere og glemme problemene. Anonymous poster hash: f3cd0...f2c

Godt innlegg! Du sitter med omtrent de samme erfaringene som meg i forhold til min sønn.

Av en eller annen grunn så tror folk at man medisinerer barn for at man selv skal få mindre stress i hverdagen, men man medisinerer barnet for at barnet skal få en bedre hverdag i form av at de blir mindre disponerte for mange daglige nederlag i forhold til at de blir frustrerte over seg selv, mye negativ oppmerksomhet, ofte mobbing og utestenging, at,de ikke klarer å konsentrere seg om å lære det som skolen forventer. For hva er det som skjer, dersom en hele tiden opplever disse nederlagene: Jo, en blir selvfølgelig mer og mer deprimert og selvfølelsen er på konstant bunnivå. Kanskje utvikler man angst for omverdenen fordi man får mye negativt tilbake fra dem og det er ofte ikke fordi den med ADHD er slem selv, det er fordi de blir oppfattet som slitsomme, dumme, klumsete osv.

Det er selvfølgelig et steg å velge medisin, selv tenkte jeg nøye over saken og hadde allerede forsøkt kostholdsendringer før han var ferdig utredet, uten noe stort hell. Jeg hadde registrert at han reagerte på enkelte ting da han var liten og dette merket han selv også, så derfor holdt han seg unna disse tingene.

Man kan godt både ha et nøye kostholdsregime og bruke medisin. Det er selvfølgelig bivirkninger med medisinering også, - blir det for store bivirkninger, skifter man selvfølgelig medisin, eller kutter ut, men ting som dårlig matlyst er en forsvinnende liten bagatell i form av bivirkningene fra at man ikke får medisin ( se beskrevet i andre avsnitt)

For en del barn hadde hverdagen nok vært bedre om de kunne kutte ut den tradisjonelle skolen og hatt helt andre spesialrilpassede læreopplegg, samtidig som en var i sosial omgang med andre, men det lar seg faktisk ikke gjøre, så dermed er det nærmeste alternativet, dessverre medisinbruk, - i det minste over en tid, til en ser hva en skal gjøre videre.

Min sønn sluttet, som jeg har nevnt tidligere i tråden, på medisinen i løpet av videregående og har ikke brukt det siden, men det er fordi han har opparbeidet seg rutiner. Han har laget mange rutiner for selv og er for eksempel blitt svært ryddig, fordi han merker at dette gir ham mer ro i hodet og i hverdagen.

Han er i dag en ung mann i full jobb, der han både får bruke hodet, har variasjoner i forbindelse med reising, fysiske utfordringer og mye frisk luft. - Han gikk under navnet : MC Gyver på skolen som yngre, så han er ganske genial:) På fritiden er han også opptatt med å finne løsninger på tekniske utfordringer og han er nødt til å ha egne prosjekter på gang, eller så blir han ret og slett litt snål og mer ukonsentrert på sitt daglige liv også.

Jeg ser i motsetning til deg ikke på ADHD som en sykdom, men som en måte å være på som blir en lidelse, fordi de ikke passer inn i systemet vi har lagd oss - selv om man finner forstyrrelser i dopamintilførselen og at dette ligger nevrologiske grunner bak. Jeg kjenner såpass mange som har ADHD som er helt geniale på sine felt, enten det er innen teknikk, kunst, friluftsliv/ sport, musikk eller andre ting i forhold til vanlige standardiserte folk, så jeg synes at det blir litt feil å kalle dem " syke", selv om jeg altså mener at medisin er viktig.

Jeg gråter rimelig ofte når jeg kommer til å tenke på hvordan min sønn hadde det, før han fikk medisin. Han burde hatt det før, for å slippe minst et par forferdelige år, men det gikk noen år fra startfasen på utredning begynte til den var ferdig.

Høres ut som jeg er veldig i mot skoleverket, men jeg er nok noe farget av at jeg hadde en sønn som fungerte svært i hjemmesituasjon i forhold til på skolen og som har fått mye dårlig behandling av lærere og en del medelever, til tross for at han ikke var spesielt utagerende eller " slem" . Jeg tør ikke å tenke på hvordan de barna som utagerer har det.

[AnonymBruker]

Men det du og flere her inne ikke ser ut til å forstå er at gutten trenger medisiner! Mor nekter han dette og vil istedenfor medisinering drive ned dette kostholdet. La oss si det var en ørliten bedring ( som vi, skolen og SFO ikke merket) så spiller dette liten rolle. Gutten fungerer dårlig i hverdagen og trenger medisiner, noe moren nekter han.

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

Ok la oss si at gutten trenger medisiner. Han får ikke medisiner nå og mor vil ikke gi han medisiner. Hvordan har kostholdet noen påvirkning på dette? Han får jo ikke mer eller mindre medisiner om du legger om kostholdet slik mor ønsker?

Er det da bare på trass at dere vil gi ham vanlig mat? Hva om det finnes en 1% sjanse for at gutten kan få et litt bedre liv av dette kostholdet, er det ikke da verdt å prøve?

Anonymous poster hash: 48ccb...155

[AnonymBruker]

Ok la oss si at gutten trenger medisiner. Han får ikke medisiner nå og mor vil ikke gi han medisiner. Hvordan har kostholdet noen påvirkning på dette? Han får jo ikke mer eller mindre medisiner om du legger om kostholdet slik mor ønsker?

Er det da bare på trass at dere vil gi ham vanlig mat? Hva om det finnes en 1% sjanse for at gutten kan få et litt bdedre liv av dette kostholdet, er det ikke da verdt å prøve?

Anonymous poster hash: 48ccb...155

Det ER som sagt prøvet ut, det fungerer ikke, mor ser ikke på duetten som et suplement til medisiner, men en erstatning. Så lange mor holder fast ved matregimet sitt, vil ikke gutten få de nødvendige medisinene han trenger.

Anonymous poster hash: 98b71...ae4

[AnonymBruker]

Jeg har selv en datter med ADHD, men hun har ikke diagnosen og får ikke medisiner. Vi har vært gjennom full utredning av BUP, men det var våres valg om vi ville ha diagnosen eller ikke. Da barnet er velfungerende. Tror det har mye med oppdragelsen barnet fikk, og masse fysisk aktivitet fra barnet kunne gå. Vi var og heldige med at barnet var et talent innenfor en idrett, dermed ble det mye treninger og stor mestringsfølelse som hjalp i skolesammenheng og.

Anonymous poster hash: dc701...b0c

[plix]

Jeg har selv en datter med ADHD, men hun har ikke diagnosen og får ikke medisiner. Vi har vært gjennom full utredning av BUP, men det var våres valg om vi ville ha diagnosen eller ikke. Da barnet er velfungerende. Tror det har mye med oppdragelsen barnet fikk, og masse fysisk aktivitet fra barnet kunne gå. Vi var og heldige med at barnet var et talent innenfor en idrett, dermed ble det mye treninger og stor mestringsfølelse som hjalp i skolesammenheng og.

Anonymous poster hash: dc701...b0c

Hva mener du med den setningen at dere kunne velge selv om deres datter hadde ADHD eller ikke? Hun er velfungerende,(men) har ADHD, men dere valgte det bort? Jeg spør fordi jeg ikke forsto den, ikke for å pirke med en heklenål

[AnonymBruker]

Hva mener du med den setningen at dere kunne velge selv om deres datter hadde ADHD eller ikke? Hun er velfungerende,(men) har ADHD, men dere valgte det bort? Jeg spør fordi jeg ikke forsto den, ikke for å pirke med en heklenål

Det kan jo være at man ikke ønsker diagnosen på papir pga forsikringer og lignende.

Anonymous poster hash: 29f2b...6d7