Storm i vannglass, eller i gråsonen til utroskap? Bli eller gå?

[Sassenach]

Jeg syns du skal la fyren slippe, for det virker ikke som du er i stand til å tilgi, og da er det bare å seigpine han hvis du fortsetter. Forhold dere til realitetene nå, og ikke urealistiske forhåpninger om hva du kanskje kan få til en gang i fremtiden.

Det er KUN du alene som kan tilgi - han kan faktisk ikke gjøre mer enn det han har gjort allerede.

Syns faktisk synd i fyren, må jo være skikkelig nedbrytende å holde på slik.

Tror du det er jeg som har snodd han rundt lillefingeren til å bli værende, eller? Hvis han ønsker å gå, så vet han hvor døra er og jeg ville ikke stoppet han.

Ja, det er kun jeg som kan tilgi, og det jeg har bedt om er å få ta den tiden jeg trenger. Jeg ber hverken om gaver, blomster, blod, svette eller tårer. Det eneste jeg vil er å ikke bli møtt med bebreidelse ved tilfellene jeg blir nedfor, heller en klem, et enkelt "jeg skulle ikke gjort det" og en påminnelse om at "du er den eneste for meg".

Det er faktisk (litt) synd på han, ja, men man ligger som man har redt.

TS.

Edit: Glemte sitat.

Endret 9. oktober 2014 av minimika

[Timza]

Først og fremst. Ikke skriv svarene i sitatet jeg har laget. Da blir det mye kødd for å kunne svare deg igjen.

Ånei, så fordi du ikke vet bedre er ikke handlingen din hensynsløs eller egoistisk? Dumhet unnskylder neimen ikke respektløse handlinger. Jeg syns ikke det er urimelig å forvente at den som angivelig er glad i meg burde visst bedre - jeg mener det sier noe om hans verdier.

Nettopp. Se på straffesystemet og det fungerer på samme måte. Det er en stor forskjell på å drepe en person uten vilje mot det å drepe en med vilje og planlegging.

En handling er kun respektløs hvis han viste at det ville såre deg. Og basert på det du har skrevet så er det jo åpenbart at handlingen han gjorde ikke var ment til det. Dette beviser du ved å skrive "når det gikk opp for han", først da sa han unnskyld ettersom han så at du tok deg nær av det.

Jeg har ikke skylapper for hans behov eller at dette også tærer på han - jeg vet såpass og har full forståelse for at han er sliten og lei. Hvis ikke du kan se at et samleie kan oppleves som vanskelig for en som føler seg såret/krenket/whatever av noe som innebærer sex, så er du temmelig sneversynt.

Du har full forståelse men du viser det da ikke? Du skriver jo selv at han er egoistisk som ikke sier unnskyld til deg hver gang du sipper om det selv etter så lang tid. Og du dumpet han i tillegg? Full forståelse "my ass".

Hvorfor i allverden sa du ikke ifra tidligere at du ønsket å satse der og da, og ikke vente til han kom hjem igjen til Norge? Du gav han jo muligheten til å få være fri og frank tidlig i forholdet men når han først gjorde det, så ble det feil. Du ser vell at dette er litt din feil også?

Forsøk å være sammen med noen som har gjort deg noe du syns er like vondt som jeg gjør nå. Noe du som et utgangspunkt opplever som utilgivelig, og tvert ville forlatt ethvert annet menneske enn din utkårede for. Når du har opplevd det, kan du komme tilbake til meg.

Jeg klarer å kommunisere mer direkte for at en slik missoppfattelse kan oppstå mellom meg og mine forhold. "Tvert" er jo ikke et ord du kan bruke. Du brukte 4 måneder på å bruke dette som en unnskyldning for å avslutte forholdet. Hvis sex var et så stort problem så skulle du ha vært klar på at det var det. Ikke "hinte" til at du mulighens ikke liker det, og i HVERTFALL si at dette var ødeleggende for et eventuelt fremtidig forhold til deg.

Dessuten: For meg, og flere andre her, er dette i grenseland til utroskap - uansett om vi hadde noen merkelapp på forholdet eller ikke. Jeg går med på at han per definisjon ikke har vært utro, ja, men etter mitt syn er det ikke så fryktelig langt unna heller.

Det er jo hele poenget. Dette er individuelt. For enkelte er flørting og sex selv under oppbyggelsen av et forhold det å trå over ens grense, men for andre er det helt normalt. Med andre ord, hvis din grense er satt en plass, så må du da gjøre det mest logiske å gjøre det klart for personen det gjelder. Du kan ikke innlede et forhold til en mann og samtidig satse på at han kan lese dine tanker.

Denne enigheten kom til under helt andre betingelser og rammer rundt oss to enn det ting utviklet seg til å bli. Jeg har sagt det gang på gang: Denne "avtalen" ble inngått i den tro om at vi ikke skulle ha noe med hverandre å gjøre de kommende månedene. På hans initiativ holdt vi kontakten, han inviterte meg på besøk og han var like mye som meg deltaktig i å bygge på en kjærlig relasjon oss i mellom. Tenker du det er rett og rimelig at han skulle få i både pose og sekk? Det syns ikke jeg, og jeg mener han burde valgt enten den éne eller den andre.

Igjen så antok du bare at han skulle lese tankene dine for når de betingelsene og rammene forsvant eller ble forandret.

Selv om dere holdt kontakten så studerte han fremdeles i et annet land. Dere hadde ingen andre sjanser enn å vente til han kom hjem til Norge uansett, så det han foretok seg der borte burde jo være likegyldig for deres fremtid ettersom starten først virkelig tok i kraft når han var ferdig med stedet. For meg og tydeligvis for han så virker dette som det mest logiske ting å gjøre.

Jeg hadde forstått at det han gjorde ville vært et problem om dere var et par når han startet å studere, men han sa jo klart og tydelig ifra hva han ville mens han var der nede. Noe du burde lære av å gjøre selv om du har klare regler som totalt kan ødelegge noe uten at personen selv vet om dem.

Flørt og sex tolkes vidt forskjellig hos folk flest. Hos enkelte par får man ikke lov til å ha venner av det motsatte kjønn, mens hos andre kan partneren ha sex med hvem dem vil. Det viktigste her er jo kommunikasjon og enighet. Man må sette grensene sine først før grensene kan overtråkkes. Dere hadde diffuse og uklare grenser der han sa hva han ville gjøre der nede, og du takket ja. Du sa aldri ifra hva du følte rundt omstendighetene og han fulgte bare det han tidligere hadde sagt ifra om.

Ja, jeg hopper pent over et par av spørsmålene dine, ja, enkelt og greit fordi jeg føler meg temmelig ferdig med å diskutere med deg. Takk for praten, men ellers takk for rådene dine.

Du hopper over dem fordi du føler deg usikker ovenfor situasjonen og valget ditt. Selvfølgelig søker du etter folk som sier seg enig med deg og din situasjon og det du har valgt. Men så fort noen sier imot, så klarer du ikke å forsvare deg, så da er det jo like greit å hoppe over poengene.

[Sassenach]

Først og fremst. Ikke skriv svarene i sitatet jeg har laget. Da blir det mye kødd for å kunne svare deg igjen.

Nettopp. Se på straffesystemet og det fungerer på samme måte. Det er en stor forskjell på å drepe en person uten vilje mot det å drepe en med vilje og planlegging.

En handling er kun respektløs hvis han viste at det ville såre deg. Og basert på det du har skrevet så er det jo åpenbart at handlingen han gjorde ikke var ment til det. Dette beviser du ved å skrive "når det gikk opp for han", først da sa han unnskyld ettersom han så at du tok deg nær av det.

Sorry, jeg var ikke kjent med quote-funksjonen, så jeg visste ikke hvordan jeg ellers skulle svare.

Han visste faktisk at det ville såre meg, han så med egne øyne hvor opprørt jeg ble når jeg under oppholdet ble opplyst om at han hadde liggi med flere. Handlingen hans var likvel ikke ment til det, nei, såpass ser jeg. Men at du ikke mente å drepe noen, frikjenner deg sannelig ikke fra strafferettslige følger.

Du har full forståelse men du viser det da ikke? Du skriver jo selv at han er egoistisk som ikke sier unnskyld til deg hver gang du sipper om det selv etter så lang tid. Og du dumpet han i tillegg? Full forståelse "my ass".

Nei, feil. Jeg har ikke kalt han egoistisk for å ikke si unnskyld hver gang, ikke legg ord i munnen min. Jeg har forståelse for at han er sliten og lei, men kan ikke akseptere at han behandler meg ufint.

Hvorfor i allverden sa du ikke ifra tidligere at du ønsket å satse der og da, og ikke vente til han kom hjem igjen til Norge? Du gav han jo muligheten til å få være fri og frank tidlig i forholdet men når han først gjorde det, så ble det feil. Du ser vell at dette er litt din feil også?

Jeg ønsket ikke å satse når vi først møttes på nyåret, nei. Men det er to vidt forskjellige situasjoner vi forholder oss til her: den første uka vi møttes og det som var etter jeg tok steget til å reise for å besøke han. Alt som skjedde før besøket er en ikke-sak. Så at han benyttet seg av muligheten til å være fri og frank de første fire gangene er ikke noe problem. Den siste? Ikke fullt så uproblematisk, nei.

Jeg hadde forstått at det han gjorde ville vært et problem om dere var et par når han startet å studere, men han sa jo klart og tydelig ifra hva han ville mens han var der nede. Noe du burde lære av å gjøre selv om du har klare regler som totalt kan ødelegge noe uten at personen selv vet om dem.

Han sa én ting, men handlet i to retninger.

Enig i det som står uthevet.

Flørt og sex tolkes vidt forskjellig hos folk flest. Hos enkelte par får man ikke lov til å ha venner av det motsatte kjønn, mens hos andre kan partneren ha sex med hvem dem vil. Det viktigste her er jo kommunikasjon og enighet. Man må sette grensene sine først før grensene kan overtråkkes. Dere hadde diffuse og uklare grenser der han sa hva han ville gjøre der nede, og du takket ja. Du sa aldri ifra hva du følte rundt omstendighetene og han fulgte bare det han tidligere hadde sagt ifra om.

Enig i det du skriver om ulikheter ifht. sex/flørt og kommunikasjon. Men:

1) Som jeg skrev tidligere: han sa én ting, men handlet i to retninger. Ville han virkelig dra tiden i studiebyen helt ut skulle han ikke forfulgt det å opprette et dypere forhold til meg på samme tid.

2) Jeg sa ifra om at jeg ble lei meg når han gjorde slik under besøket mitt, men at det alltid vil være hans valg å velge hva han ønsker å gjøre.

Jeg klarer å kommunisere mer direkte for at en slik missoppfattelse kan oppstå mellom meg og mine forhold. "Tvert" er jo ikke et ord du kan bruke. Du brukte 4 måneder på å bruke dette som en unnskyldning for å avslutte forholdet. Hvis sex var et så stort problem så skulle du ha vært klar på at det var det. Ikke "hinte" til at du mulighens ikke liker det, og i HVERTFALL si at dette var ødeleggende for et eventuelt fremtidig forhold til deg.

Ordet "tvert" er brukt i den forstand at jeg aldri ville innfunnet meg i det fra noen andre. Hadde dette vært en av eksene mine under våre respektive datingprosesser hadde jeg snudd på hælen, uten tvil. Forsøk å lese hva jeg faktisk skriver og ikke vri på ordene mine.

Det er jo hele poenget. Dette er individuelt. For enkelte er flørting og sex selv under oppbyggelsen av et forhold det å trå over ens grense, men for andre er det helt normalt. Med andre ord, hvis din grense er satt en plass, så må du da gjøre det mest logiske å gjøre det klart for personen det gjelder. Du kan ikke innlede et forhold til en mann og samtidig satse på at han kan lese dine tanker.

Ja, det er individuelt.

Det er ikke slik at han var fremmed for at det gjorde meg lei meg, han var utmerket klar over det. Dette handler forøvrig ikke om å være tankeleser, men å ha et godt og velutviklet verdisett.

Selv om dere holdt kontakten så studerte han fremdeles i et annet land. Dere hadde ingen andre sjanser enn å vente til han kom hjem til Norge uansett, så det han foretok seg der borte burde jo være likegyldig for deres fremtid ettersom starten først virkelig tok i kraft når han var ferdig med stedet. For meg og tydeligvis for han så virker dette som det mest logiske ting å gjøre.

Jeg lurer virkelig på hvordan du hadde forholdt deg til dette om det hadde vært snakk om at vi hadde vært i hver vår sutdieby i Norge. Out of sight, out of mind-much? Ikke slik det fungerer, vettu. Geografi og avstand bør ikke være et gyldig smutthull for dårskap eller et hinder for kjærlighet.

Vi HADDE andre sjanser enn å vente, og vi BRUKTE de. Jeg reiste ditt ikke bare én, men to ganger på de 4 månedene han var der - begge ganger etter invitasjon fra han selv.

Du hopper over dem fordi du føler deg usikker ovenfor situasjonen og valget ditt. Selvfølgelig søker du etter folk som sier seg enig med deg og din situasjon og det du har valgt. Men så fort noen sier imot, så klarer du ikke å forsvare deg, så da er det jo like greit å hoppe over poengene.

Nei, igjen feil. Jeg har ved en rekke anledninger i denne tråden tatt til meg råd fra folk som ikke er likesinnede og satt pris på å få nye vinklinger på saken. Du, derimot, har en tendens til å hoppe til konlusjoner og komme med relativt bastante utsagn der du enten:

• Ikke har tilstrekkelig med informasjon om saken til egentlig å uttale deg, eller
• feiltolker/vrir på det jeg faktisk skriver for å bruke det som "poenger".

Vi får bare være enige om å være uenige, Timza. Dette er siste innlegget fra deg jeg svarer på.

TS.

[Sassenach]

Edit:

= Slettet

Feilsitering, tull og fjas. Sorry.

TS.

Endret 9. oktober 2014 av minimika

[Timza]

Sorry, jeg var ikke kjent med quote-funksjonen, så jeg visste ikke hvordan jeg ellers skulle svare.

Helt i orden. Jeg bare tar det jeg skal svare på og kopierer resten og sletter det (klipp ut - CTRL + X). Svarer det jeg skal si, så limer inn resten (CTRL+V) etc.

Han visste faktisk at det ville såre meg, han så med egne øyne hvor opprørt jeg ble når jeg under oppholdet ble opplyst om at han hadde liggi med flere. Handlingen hans var likvel ikke ment til det, nei, såpass ser jeg. Men at du ikke mente å drepe noen, frikjenner deg sannelig ikke fra strafferettslige følger.

Dette har jeg svart på tidligere. Selv om du reagerte med at han hadde hatt sex med andre mens dere chattet, så er det stor forskjell på en vanlige reaksjon mot det, mot det at det faktisk lå på den skalaen at du vurderte å droppe det der og da, eller at du tok det så hardt inn på deg. Som sagt, han kan ikke lese tankene dine, så dette er noe du skulle ha vært mye mer klar på. Et hevet øyenbryn er ikke nok.

Jo, det kan frikjenne deg for drapet om det f.eks var et uhell, og det er jo hele poenget. Det blir noe annet når drapet er planlagt. Som sagt, gjorde han ting han trudde var helt ok siden dere tidligere hadde snakket om det. Han poengterte at han ønsket å være uten bånd mens han var der borte og studerte og du skrev at du forstod ønskene hans. På hvilket tidspunkt sa du ifra at du ønsket han eksklusivt for deg selv? Gjorde du ikke det etter den første avtalen, så må du jo forstå at missforståelser kan være en mulig årsak?

Du kaster jo dine syn og meninger over på han akkurat som om han gjorde dette med vilje. Hvis han gjorde det med vilje, hvorfor i allverden er du fremdeles med han?

Nei, feil. Jeg har ikke kalt han egoistisk for å ikke si unnskyld hver gang, ikke legg ord i munnen min. Jeg har forståelse for at han er sliten og lei, men kan ikke akseptere at han behandler meg ufint.

Har vell ingen betydning om ordet var "egoistisk", "urimelig" etc vell? Du må vell forstå hvorfor han fikk en reaksjon til slutt? Som sagt, han kan faktisk ikke gjøre noe mer enn det han allerede har gjort. Alt ligger hos deg for å få en ordning på hele greia, og du kan ikke kreve at han skal si unnskyld for den samme tingen til evig tid. Snakk om å putte lenker på et eventuelt forhold.

Jeg ønsket ikke å satse når vi først møttes på nyåret, nei. Men det er to vidt forskjellige situasjoner vi forholder oss til her: den første uka vi møttes og det som var etter jeg tok steget til å reise for å besøke han. Alt som skjedde før besøket er en ikke-sak. Så at han benyttet seg av muligheten til å være fri og frank de første fire gangene er ikke noe problem. Den siste? Ikke fullt så uproblematisk, nei.

Hvorfor er det forandret selv etter du besøkte han? Ble du og han enige om situasjonen dere var i? Var det en del av oppbyggingen av et eventuelt forhold som dere skulle prøve på når han kom hjem til Norge, eller ble dere sammen der og da? Det ligger jo en stor forskjell på de to tilfellene. Det ene tilfellet har dere snakket om tidligere der han poengterte at han ønsket frie rammer mens han var der, mens det andre tilfellet forandrer hele greia. Da ville jeg ha forstått din reaksjon ettersom det faktisk ville vært et utroskap.

Han sa én ting, men handlet i to retninger.

Hva var det han sa? Det jeg har fått med meg er at han var interessert i å prøve å bli sammen med deg når han kom hjem til Norge. Det at han er interessert i deg er jo åpenbart, men han har jo også vært ærlig og snakket om hans ønsker mens han var der nede.

Enig i det du skriver om ulikheter ifht. sex/flørt og kommunikasjon. Men:

1) Som jeg skrev tidligere: han sa én ting, men handlet i to retninger. Ville han virkelig dra tiden i studiebyen helt ut skulle han ikke forfulgt det å opprette et dypere forhold til meg på samme tid.

2) Jeg sa ifra om at jeg ble lei meg når han gjorde slik under besøket mitt, men at det alltid vil være hans valg å velge hva han ønsker å gjøre.

1. Dypere forhold kan nok defineres på forskjellige måter her på akkurat samme plan som sex. Du og hans definisjoner er ikke den samme og det forklarer missforståelsene. Dette er jo grunnen til at kommunikasjon er viktig. Du kan ikke påstå at han tråkket over en grense uten å sette grensene først.

2. Du var jo nesten på vei til å definere noe der, men du manglet jo det mest essensielle. Dette er mer et dårlig hint enn noe annet. Hvor mange ganger har du ikke hintet til menn uten at de forstod bæret? Vi suger i å kunne tolke damene slik de selv ønsker, og derfor må du snakke fra levra. "Har du sex med andre fra nå, så fungerer ikke vi to sammen." Enkelt og greit. "Jeg blir skuffet og lei meg hvis du flørter og har sex" er på en måte litt på kanten. Det kan like så godt tolkes som at det er greit men at du ikke liker det.

Etter hans reaksjoner i etterkant, så er det jo åpenlyst at han ikke har tolket dette som en klar regel å følge.

Ordet "tvert" er brukt i den forstand at jeg aldri ville innfunnet meg i det fra noen andre. Hadde dette vært en av eksene mine under våre respektive datingprosesser hadde jeg snudd på hælen, uten tvil. Forsøk å lese hva jeg faktisk skriver og ikke vri på ordene mine.

Jeg også hadde forlatt dama om vi hadde en klar regel på noe sånt og hun oversteg dem. Men jeg mener at dere ikke hadde det. Det hele er bassert på missforståelser. Igjen, hva slags tulling er det du har funnet om han valgte velvillig å såre deg? Og hvem er du for ei tulling som velger å bli om så er tilfellet? Du ser vell at den eneste muligheten for å forklare dette er at det var en missforståelse fra hans side? Burde ikke det gjøre det enklere for deg å tilgi hendelsen, fremfor å påstå at han var egoistisk, tråkket på deg etc? (jaja, ikke direkte ord fra deg sånn ordrett, men du forstår hva jeg mener).

Vrir jeg på noe du har skrevet, så har jeg kun missforstått det, så det er ikke meninga isåfall.

Ja, det er individuelt.

Det er ikke slik at han var fremmed for at det gjorde meg lei meg, han var utmerket klar over det. Dette handler forøvrig ikke om å være tankeleser, men å ha et godt og velutviklet verdisett.

Stor forskjell mellom å gjøre noen lei seg fremfor å såre noen. Jeg tar fjernkontrollen og ser på fotball fremfor noe på FEM jeg uten problemer selv om dama blir "lei seg". Tingen er jo at han umulig kan ha vært klar over HVOR mye det ville gå inn på deg om han fremdeles oppførte seg som fri og frank der nede.

Som sagt, var det en missforståelse så burde det være enklere å svelge, samt tilgi. Men var han 100% klar over at du ville reagere som du gjorde, så er han jo en tulling du ikke burde ta i med ildtang engang, og jeg trur ikke du er såpass borte i natta at du er det siste.

Jeg lurer virkelig på hvordan du hadde forholdt deg til dette om det hadde vært snakk om at vi hadde vært i hver vår sutdieby i Norge. Out of sight, out of mind-much? Ikke slik det fungerer, vettu. Geografi og avstand bør ikke være et gyldig smutthull for dårskap eller et hinder for kjærlighet.

Er ofte jeg har datet damer mens jeg har hatt sex med gamle flammer, eller fuck-friends. Er ikke verdt å sette hele livet på vent kun pga man har en liten sjanse til å finne dama man ønsker å slå seg til ro med. Det blir dog noe annet når man sammen har blitt enige om grenser og hvor man er i datingfasen. Sier jenta at hun ikke vil tillate meg å fremdeles ha sex med min FF f.eks for å fortsettte så er det jo en selvfølge at den delen stopper hvis jeg føler hun er verdt å satse på.

Vi HADDE andre sjanser enn å vente, og vi BRUKTE de. Jeg reiste ditt ikke bare én, men to ganger på de 4 månedene han var der - begge ganger etter invitasjon fra han selv.

Nei, igjen feil. Jeg har ved en rekke anledninger i denne tråden tatt til meg råd fra folk som ikke er likesinnede og satt pris på å få nye vinklinger på saken. Du, derimot, har en tendens til å hoppe til konlusjoner og komme med relativt bastante utsagn der du enten:

• Ikke har tilstrekkelig med informasjon om saken til egentlig å uttale deg, eller
• feiltolker/vrir på det jeg faktisk skriver for å bruke det som "poenger".

Vi får bare være enige om å være uenige, Timza. Dette er siste innlegget fra deg jeg svarer på.

TS.

Du må nesten bare spørre deg selv om han er en idiot eller ikke nå som du kjenner han bedre. Hvis han er som du tegner han, så forstår jeg virkelig ikke hva du vurderer, og da forstår jeg heller ikke hvorfor du i det hele tatt har brukt så lang tid på å prøve å tilgi noe som åpenbart kan gjenta seg fra fyren om han virkelig er slik.

Har jeg vridd noe du har sagt, så får du heller poengtere hva du mente. Jeg har jo ingenting på å vinne ved å "vinne" denne diskusjonen. Jeg prøver bare å få deg til å se situasjonen i et annet lys.

Konklusjonene jeg kommer til handler jo om hva du selv skriver og vanlig logikk. Er han en idiot, så er du da ei idiot selv som fremdeles prøver å bli. Og det er jeg det jeg sier. Hvordan kan han ha ment å gjøre dette mot deg hvis du fremdels faktisk prøver å bli med fyren? Noe må jo være der som har fått deg til å bli der, eller tvilen på at han faktisk gjorde dette med vilje MOT deg.

[Vagare]

Jeg syns han handlet kritikkverdig og at det var et stort feiltrinn, og jeg opplever faktisk det hele som veldig graverende. Vi har alle ulike grenser og han tråkket over min, så vi får bare være enig og om å være uenig hva gjelder alvorlighetsgraden.

Utover dette vil jeg si at har du mange gode poenger som jeg vil ta til ettertanke. Takk for god lesing!

TS.

Vel, da har du jo bestemt deg, da. Synes i grunnen hele tråden bærer preg av at du ikke ønsker å gå i noen diskusjon om hvorvidt disse hendelsene burde regnes for å være utilgivelige, du har allerede inntatt et lukket standpunkt før du starter tråden og søker først og fremst støtte og enighet.

Enhver må få velge selv hvem de vil være sammen med, det gjelder for deg også, men jeg tror at de som har vært ute en vinternatt før vet godt at selv i lykkelige forhold må kameler svelges, større kameler enn den du forteller om. Vi blir sammen med et annet menneske, og mennesker handler ikke klokt og slik vi selv ville handlet til enhver tid, men fortjener å ses med et blikk som tar hensyn til det helhetlige ved personen, og at dette blikket også evner å rette seg mot en selv og undersøke ens egen rolle i det hele.

Flere i denne tråden har jo forsøkt å se denne situasjonen fra andre perspektiver, pekt på bakenforliggende strukturer og kommunikasjonssvikt, pekt på hvordan du beskriver den gode kjæresten han er nå, uten at du viser deg som villig til å bli med inn i noen slike alternative refleksjoner. Jeg tror du vil oppdage etterhvert at slike låste tankemønstre og forventninger om at den andre i forholdet skal føye seg etter akkurat din opplevelse av hendelser og problemer kan stikke kjepper i hjulene for deg ikke bare i dette forholdet, men i fremtidige forhold. Det er jo selvsagt bare min oppfatning, og jeg ønsker deg lykke til videre.

[AnonymBruker]

Tenkte jeg skulle oppdatere om hvordan det endte.

Vi har omsider nådd et veiskille. Han har presert å kalle meg unormal(ettertrykkelig og gjentatte ganger) for å være lei meg så lang tid i etterkant, si at jeg for lengst burde kommet meg videre og at jeg er et negativt menneske. Det har nå gått 4* måneder siden jeg fikk vite alt, hvorav halvannen av disse gikk på at han fornektet at det han gjorde var klandreverdig og jeg følte det var meg det var noe feil med. Han er selv ferdig med saken og lever ettersigende godt med det han gjorde.

Er jeg virkelig så urimelig som ikke har klart å tilgi ennå?

Det jeg har bedt om er å få ta den tiden jeg trenger og at han under episodene jeg blir nedfor legger seg flat og unnskylder fremfor å kverulere/bortforklare/bli tverr. Er langt ifra slik at disse tilbakefallene skjer daglig eller med samme styrke hver gang, og jeg er selvfølgelig klar over at dette ikke kan ha et evigvarende tidsperspektiv. Er overhodet ikke slik at jeg syns dette er noen walk in the park, men likevel syns jeg ikke 4* måneder er uforholdsmessig lang tid. Javisst, jeg er enig i at det har pågått en god stund og jeg er sliten selv, men syns det er blodig urettferdig å føle jeg blir bebreidet.

Nå føler jeg at jeg må rettferdiggjøre og forsvare at jeg ikke er ferdig med å bearbeide saken, noe jeg rett og slett må si er en endelig dealbreaker. Jeg skal ikke ha dårlig samvittighet fordi jeg er trist over hans dumhet. Så.. Enden på visa ble, med mindre han kommer på bedre tanker og innser hvor begredelig det er å ha en slik holdning til meg, at jeg har sett meg nødt til å ende forholdet.

TS.

* Måtte rette på meg selv. Ikke gått 5, men 4 måneder.

Hei minimika,

Har lest hele tråden og lurte på hvordan det har gått med dere? Er dere sammen eller gikk dere hver deres vei?

Anonymous poster hash: bf6b5...b92

[AnonymBruker]

Jeg sitter i en kinkig situasjon og føler meg rådvill her jeg sitter. Det hele er en fryktelig komplisert historie - og jeg vet ikke om det er jeg som er en dramaqueen utav dimensjoner som lar fortiden ødelegge noe potensielt vakkert, eller om forholdet er havarert og bør avsluttes.

Jeg har iallfall ikke hørt om noen som har opplevd lignende og har ingen venninner som riktig forstår, så jeg henvender meg nå til det dønn ærlige KG-panelet for råd. Beklager på forhånd at dette blir veldig langt.

For ni måneders tid siden møtte jeg mannen jeg for første gang på en årrekke kan/kunne se en fremtid med. Vi er så kompatible at det er skremmende: kjemien og lidenskapen er uslåelig, vi ser for oss samme ønsker for fremtiden, har samsvarende verdier i livet og like syn på saker som for meg er viktige. ALT stemte. Omstendighetene var dessverre ikke optimale da han på dette tidspunktet bare var hjemom for jula under ett års studieopphold i utlandet. Etter en uke sammen hvor vi bare ble mer og mer klar over hvor godt vi klaffer, var han nødt til å vende snuta tilbake til studiestedet. Vi ble enige om dette var noe spesielt og noe som kunne satses på, men at vi skulle gjøre hva vi ville på hver vår kant så lenge han var borte. Han var veldig klar på at hans årelange drøm hadde vært å leve som singel i *byen* - en drøm jeg ikke ønsket å stå i veien for. Jeg kunne ikke legge bånd på ham og vil han skal få alt han ønsker seg i livet. Det hadde tross alt bare gått én uke og vi var på ingen måte forpliktet. Jeg så således for meg at vi ikke ville ha noe mer med hverandre å gjøre før han kom hjem igjen for godt, og forhåpentligvis gjenoppta der vi avsluttet hvis det fortsatt passet seg.

Slik gikk det derimot ikke. På hans stadige initiativ holdt vi kontakten løpende og ble bedre og bedre kjent. Døgnrytmen min ble mer eller mindre endevendt for å holde tritt med tidsforskjellen, og vi snakket sammen til enhvert passende og ledige øyeblikk. Vi var begge temmelig oppslukte av hverandre, verdsatte hverandres "selskap" og jeg føler det ikke var noen tvil om at vi utviklet følelser oss imellom. Når han et par-tre uker etter avreise inviterte meg på besøk var jeg ikke vond å be, billettene ble bestilt og jeg skulle komme etter en måneds tid. Gjennom denne ventetiden holdt vi kontakten som normalt. Til tross for det bestemte besøket var vi fortsatt enige om at vi ikke var forpliktet til hverandre, og at det som skjedde på hver vår kant var noe vi fikk ta opp og håndtere med hans retur til Norge.

For å si det slik: Besøket gikk over all forventning, og vi forelsket oss for alvor. Det som egentlig bare skulle være en weekend, ble vi enige om å forlenge til en uke ettersom vi hadde det så fint sammen. Helt avslutningsvis under oppholdet kom det dessverre ved et uhell frem han faktisk hadde vært til køys med andre i ukene før jeg kom, noe jeg tatt forholdene i betraktning viste toleranse for. Jeg skjulte derimot ikke hvor mye dette såret meg og at jeg for fremtiden så at han gjorde mot meg slik han ønsket jeg skulle gjør overfor ham. Jeg ba han ikke direkte om å slutte, men sa at det alltid vil være hans valg hva han vil gjøre - så får det være opp til meg å avgjøre hva jeg kan leve med. Når jeg skulle dra gråt vi sammen over hvor tungt det var å skulle være borte fra hverandre, og vi var samstemte om at det kom til å bli oss når tiden med avstand var forbi.

Like etter han kom hjem til Norge igjen ble vi offisielt kjærester, og han har siden dette aldri levnet noe tvil om at jeg er den eneste éne for han. Han elsker meg på godt og vondt, og ønsker ingen annen enn meg. I starten forsøkte jeg etter beste evne å fortrenge jentene jeg visste han hadde vært borti, men til slutt kunne vi ikke stikke dette under stol lenger og måtte pirke der det gjorde vondest. Han var dønn ærlig med meg og fortalte om alt, needless to say så ble jeg knust. Jeg hadde hele tiden trodd og håpet på at alt ville ordne seg bare han kom hjem og ble min, men slik gikk det selvfølgelig ikke. Jeg vet dette var naivt, for omfanget viser seg å være mer enn jeg kan takle.

For å oppsummere :

1. At han hooka opp med ei han datet en siste gang kan jeg akseptere som en tabbe.
2. To fuckfriends og en random one night stand kan jeg akseptere som enda et par tabber.

Alt dette skjedde før min visitt.

Men... At han hadde sex med ei anna før jeg knapt hadde satt føttene på norsk jord igjen etter besøket, og attpåtil snakket med meg helt normalt før laknene knapt kan ha vært kjølt ned etter sengekosen og samme dag erklære at han er forelska i meg for første gang - hvordan kan jeg leve med noe så respektløst? Noe så slemt og nedverdigende?

Jeg vil faktisk kategorisere dette som - i det minste i grenseland til - utroskap. Vi var kanskje ikke kjærester, men vi hadde et kjærlighetsforhold og et bånd mellom oss som han brøt. Han latterliggjorde mine følelser, tråkket på selvtilliten min og handlet ekstremt egoistisk. Han hadde valget og valgte meg bort, og ikke på ETT tidspunkt under prosessen i å plukke opp ei tilfeldig dame, kysse henne, ta henne med hjem, kle av henne eller (beklager fransken) penetrere den fordømte fitta slo det han hvor feil det var. Først i etterkant tenkte han "åh, dette var dumt, jeg vil jo ha ****". Likevel stod han lenge ved at dette var noe han hadde hatt rett til å gjøre, først etter å ha sett hvor mye det gjør meg vondt har han unnskyldt og vist at han angrer seg. Han sier jeg har all grunn til å gå, men at han inderlig ønsker jeg kan tilgi/forsone meg med det.

En kan jo spørre seg hvorfor jeg har fortsatt dette forholdet og ikke bare gikk på flekken. Det tok en (litt for lang) tid før det demret for meg hvor råttent gjort jeg syns dette egentlig er. Det er idag tre måneder siden jeg fikk vite alt han hadde foretatt seg mens jeg var inni bildet, og jeg har siden da gått igjennom hele følelsesspekteret. Innledningvis var jeg helt utrøstelig og klandret meg selv(typ: hvorfor er ikke bare meg nok?). Deretter var jeg fly forbanna og har ved flere anledninger vært på nippet til å gå ifra ham. Det skal sies han har vært relativt tålmodig med meg gjennom dette, og tatt "slagene" som de kom.

Nå har jeg kommet dit hvor jeg ikke lenger vet, og det jeg trenger å vite - som jeg åpnet med - er om det er jeg som skaper storm i vannglass og bør ta meg sammen, eller om det er på tide jeg innser at dette ikke er liv laga? Forholdet vårt preges veldig av at jeg er sensitiv for emnet, og det skal innmari lite til før jeg bryter sammen på et eller annet vis. Jeg føler meg svak og redusert til det uigjenkjennelige, men har fortsatt tro på at vi kan få en fin fremtid sammen såfremt jeg klarer å tilg. Jeg tenker det det er veldig leit om en slik hendelse skal få dominere min/vår lykke. For, hvis jeg ekskluderer dette, gjør han meg faktisk utrolig lykkelig og har alt jeg ønsker i en mann.

Så, kjære dere som gadd å lese denne novellen, hva mener dere?

På en måte lager du storm i vannglass ja, fordi du godtok at dere kunne gjøre som dere ville, inneforstått betyr det å ha sex med andre, så lenge han var borte. Jeg tror ikke denne mannen er den du bør satse på, virker ikke som om følelsene hans er særlig sterke for deg, da hadde han vel neppe hatt sex med ei anna omtrent samtidig som du gikk ut døra. Han respekterer deg ikke, og uten respekt vil ikke forholdet overleve. Tenk deg godt om her.

Anonymous poster hash: 3584c...d56

[Bbc_tromvik]

Women.

[Metzili]

Jeg ville ha gjort det slutt.