Min kjæreste, savner deg

[AnonymBruker]

Det gjør vondt i hjertet, tårene faller stille ned før de ender i hyperventilering. Etter to uker på jobb har jeg tid til å være aleneigjen.

Det er under ett år siden du døde, brått, uventet.

Jeg klarer ikke forstå det. Når jeg har tid til å tenke, til å være alene... Om noen dager har du bursdag. Om noen uker er det ett år siden du gikk over til den andre siden.

Jeg husker hva vi gjorde i fjor. Det var torsdag, jeg var hos deg når du kom fra jobb. Vi tilbrakte helgen sammen.

Noen ganger tenker jeg; har det skjedd??? Var det en drøm. Har jeg drømt det hele...

Men det har jeg ikke.

Det var så mye livsgnist, så mye kjemi, så mange følelser. Vi planla fremtiden, sammen, vi to.

Jeg har forsøkt å ha sex, men det ble bare feil. Jeg sa ditt navn og det var ingenting. Jeg vet du ville forstått. Men jeg undrer på hvor mange år jeg skal gå alene. Det er egentlig det samme, for jeg klarer meg som singel og ingen kan erstatte noe.

I kveld vil jeg at du skal komme, ligge inntil meg, bare være her, hvis du får det til. Du har gjort det før, etter at du døde.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet at du vet at jeg ble knust da du døde. Jeg tenkte på hva om det hadde vært motsatt, at jeg døde brått, ville du blitt knust eller ville du gått på jobb som vanlig...

Det var min egen usikkerhet som tenkte den tanken.

Jeg savner.

Anonymous poster hash: 050d1...2ff

[Perelandra]

Stor klem til deg!

Jeg har også mistet kjæresten min, og kjenner igjen en del av tankene dine.

[Gjest DirtyMimi]

Det gjør vondt i hjertet, tårene faller stille ned før de ender i hyperventilering. Etter to uker på jobb har jeg tid til å være aleneigjen.

Det er under ett år siden du døde, brått, uventet.

Jeg klarer ikke forstå det. Når jeg har tid til å tenke, til å være alene... Om noen dager har du bursdag. Om noen uker er det ett år siden du gikk over til den andre siden.

Jeg husker hva vi gjorde i fjor. Det var torsdag, jeg var hos deg når du kom fra jobb. Vi tilbrakte helgen sammen.

Noen ganger tenker jeg; har det skjedd??? Var det en drøm. Har jeg drømt det hele...

Men det har jeg ikke.

Det var så mye livsgnist, så mye kjemi, så mange følelser. Vi planla fremtiden, sammen, vi to.

Jeg har forsøkt å ha sex, men det ble bare feil. Jeg sa ditt navn og det var ingenting. Jeg vet du ville forstått. Men jeg undrer på hvor mange år jeg skal gå alene. Det er egentlig det samme, for jeg klarer meg som singel og ingen kan erstatte noe.

I kveld vil jeg at du skal komme, ligge inntil meg, bare være her, hvis du får det til. Du har gjort det før, etter at du døde.

Jeg vet ikke hva jeg skal si. Jeg vet at du vet at jeg ble knust da du døde. Jeg tenkte på hva om det hadde vært motsatt, at jeg døde brått, ville du blitt knust eller ville du gått på jobb som vanlig...

Det var min egen usikkerhet som tenkte den tanken.

Jeg savner.

Anonymous poster hash: 050d1...2ff

[AnonymBruker]

Perelandra, on 08 Aug 2014 - 14:09, said:

Stor klem til deg!

Jeg har også mistet kjæresten min, og kjenner igjen en del av tankene dine.

Kondolerer.

Det er så ufattelig. Det kan ikke sammenlignes med et samlivsbrudd/skilsmisse.

Selv om man da også sørger.

Døden er definitivt. Man savner ikke bare kjæresten sin, men også sin beste venn og sin støtte og klippe i livet. Og å finne en erstatning, jeg er ikke kommet dit og har ikke hastverk, men jeg savner han og DET. Jeg savner OSS- alle planene og fremtidsdrømmene.

Og den mannen jeg eventuelt møter i fremtiden vil automatisk bli sammenlignet, hvis jeg møter en ny en gang.

Vi jobbet hardt for å forstå hverandre, siden vi begge hadde vært single i flere år og hadde særpreg. Og så døde han den dagen tilliten ble etablert. Ikke på dagen, men på den tiden.

Uten å rødme, vi hadde fantastisk sex, kjemi og humor.

.... og hvor kan man finne noe som er like fantastisk.

Det kan man aldri. Det er noe man må leve med. Som et handicap. Det er ikke NORMALT at unge damer mister sine kjærester i døden.

Det er IKKE normalt.

Og det har gjort noe med meg. På lang sikt vet jeg ikke, kanskje møter jeg en ny en dag, men han må være omtrent en helgen for å strekke til..

Det er vanskelig. Jeg har pratet med en eks. Vi er venner og til våren skal vi dra på ferie sammen, som venner. Og jeg føler meg parkert, som en "enke", som en som ikke har følelser.

Livet ble klippet av.

Ts Anonymous poster hash: 050d1...2ff