Kjæresten min døde i går

[AnonymBruker]

❤️

Anonymkode: b0f2b...0f7

[LoveYA]

På 19.7.2014 den 13.21, Perelandra skrev:

Min skjønne flotte kjæreste døde i går formiddag. Han ble brått alvorlig syk og døde på Rikshospitalet mens jeg satt hos han. Det ble en fin og verdig avskjed. Jeg holdt han i handa, sang for han og fortalte hvor høyt jeg elsker han. Vi er/var begge kristne, så jeg sa til han at nå skal du hjem til Gud og aldri mer ha det vondt.

 

Det er så forferdelig å tenke på at han er borte! Vi har vært sammen i over seks år, og jeg har aldri tvilt på hans kjærlighet til meg. Vi bodde ikke sammen, men møttes stort sett daglig. I natt sov jeg i senga hans i huset hvor han bodde. Det var fredfullt og godt. Jeg følte en sterk nærhet til han. Samtidig tror jeg også det er lettere å forstå at han er død når jeg ser det tomme rommet hans.

 

Eg veit i himmelrik ei borg,
ho skin som soli klåre,
der er kje synder eller sorg,
der er kje gråt og tåre.

Håper du har dt bra nå

[Gjest Maxkos]

Kondolerer Rom 6 : 23 er et trøstende vers i bibelen. Etter so du er kristen så er det en gave Gud ga da hans sønn ofret seg for menneskeheten

[Perelandra]

I dag er det fem år siden jeg startet denne tråden. Det går i all hovedsak bra med meg. Jeg tenker fortsatt ofte på min avdøde kjæreste, men den dype og intense sorgen er borte. Når jeg tenker på han kan jeg fortsatt kjenne på savnet, men tankene er mest preget av vemod og takknemlighet. 

Såret som tapet av han skapte i meg, har sakte men sikkert blitt leget, og igjen er bare et arr som sjeldent gjøre vondt. Arret kommer likevel alltid til å være der så lenge jeg lever. 

[Rumle]

❤

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Perelandra skrev:

I dag er det fem år siden jeg startet denne tråden. Det går i all hovedsak bra med meg. Jeg tenker fortsatt ofte på min avdøde kjæreste, men den dype og intense sorgen er borte. Når jeg tenker på han kan jeg fortsatt kjenne på savnet, men tankene er mest preget av vemod og takknemlighet. 

Såret som tapet av han skapte i meg, har sakte men sikkert blitt leget, og igjen er bare et arr som sjeldent gjøre vondt. Arret kommer likevel alltid til å være der så lenge jeg lever. 

Du skriver veldig fint, og jeg kjenner meg mye igjen. Min kjæreste ble drept for 6 år siden, tiden har leget mye, men som du sier arret er der. 

Sender deg en god klem 😊

Anonymkode: 6a347...77a

[Perelandra]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du skriver veldig fint, og jeg kjenner meg mye igjen. Min kjæreste ble drept for 6 år siden, tiden har leget mye, men som du sier arret er der. 

Sender deg en god klem 😊

Anonymkode: 6a347...77a

Tusen takk!

Det må ha vært fryktelig å oppleve. 

[AnonymBruker]

På 19.7.2019 den 23.17, Perelandra skrev:

I dag er det fem år siden jeg startet denne tråden. Det går i all hovedsak bra med meg. Jeg tenker fortsatt ofte på min avdøde kjæreste, men den dype og intense sorgen er borte. Når jeg tenker på han kan jeg fortsatt kjenne på savnet, men tankene er mest preget av vemod og takknemlighet. 

Såret som tapet av han skapte i meg, har sakte men sikkert blitt leget, og igjen er bare et arr som sjeldent gjøre vondt. Arret kommer likevel alltid til å være der så lenge jeg lever. 

❤️ 

Jeg kjenner jeg får håp av å lese dette. For meg nærmer det seg et år siden jeg mistet den fine, gode mannen min. Hverdagen går tilsynelatende greit rundt, men selv om de færreste vet det er jeg er langt fra å fungere normalt. Og tårene kan begynne å sile av den merkeligste ting. Men en dag skal nok jeg også begynne å leve igjen, i stedet for å bare eksistere. 

Anonymkode: 04d8f...133

[Gjest Tulleruska]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

❤️

Jeg kjenner jeg får håp av å lese dette. For meg nærmer det seg et år siden jeg mistet den fine, gode mannen min. Hverdagen går tilsynelatende greit rundt, men selv om de færreste vet det er jeg er langt fra å fungere normalt. Og tårene kan begynne å sile av den merkeligste ting. Men en dag skal nok jeg også begynne å leve igjen, i stedet for å bare eksistere. 

Anonymkode: 04d8f...133

Mange gode tanker til deg ❤

[AnonymBruker]

På 19.7.2019 den 23.17, Perelandra skrev:

I dag er det fem år siden jeg startet denne tråden. Det går i all hovedsak bra med meg. Jeg tenker fortsatt ofte på min avdøde kjæreste, men den dype og intense sorgen er borte. Når jeg tenker på han kan jeg fortsatt kjenne på savnet, men tankene er mest preget av vemod og takknemlighet. 

Såret som tapet av han skapte i meg, har sakte men sikkert blitt leget, og igjen er bare et arr som sjeldent gjøre vondt. Arret kommer likevel alltid til å være der så lenge jeg lever. 

Fine ord. ❤ Med tiden leges sår, men savnet vil alltid være det. 

Klarer man å finne kjærligheten å ny? Om det er lov å spørre. 

 

Anonymkode: 69dd3...ede

[minister-mio]

På 19.7.2019 den 23.17, Perelandra skrev:

I dag er det fem år siden jeg startet denne tråden. Det går i all hovedsak bra med meg. Jeg tenker fortsatt ofte på min avdøde kjæreste, men den dype og intense sorgen er borte. Når jeg tenker på han kan jeg fortsatt kjenne på savnet, men tankene er mest preget av vemod og takknemlighet. 

Såret som tapet av han skapte i meg, har sakte men sikkert blitt leget, og igjen er bare et arr som sjeldent gjøre vondt. Arret kommer likevel alltid til å være der så lenge jeg lever. 

Jeg husker jeg leste mye i denne tråden da min kjære døde.. nå har jeg det også sånn som deg. Livet går videre, det hadde jeg aldri trodd:)

[AnonymBruker]

Det var trist å høre. Håper det går bra med deg.

(Kom til denne tråden via signaturen din)

Anonymkode: 49b3f...062