Kjærlighetssorg - hvordan bør jeg gå frem

[AnonymBruker]

Hei, jeg er ei kvinne på 24 år som i nesten 3 år har trodd at jeg har funnet mannen i mitt liv. Jeg så for meg alt, at vi en dag skulle gifte oss, få barn sammen, og bli gamle sammen. Vi begge var åpne om dette.. Dessverre har det oppstått mye sjalusi og kranglinger mellom oss det siste året, noe som jeg føler en stor skyld i selv. Jeg er ei kvinne som tydeligvis krever mye oppmerksomhet og bekreftelser fra min kjære ved å få komplimenter. Jeg gir ofte komplimenter selv, og når jeg føler at jeg ikke får noe tilbake - blir jeg såret, og drar opp til diskusjoner. Noe som førte til mange, store kranglinger..

Det som dessverre er veldig rart og synd, er at for halvannen måned siden, bestemte jeg meg virkelig for å ta meg sammen. Jeg valgte å huske på at det er en grunn til at han ønsker en framtid sammen med meg, og at jeg ikke må forlange komplimenter hver eneste dag - da dette ikke faller han naturlig.

Bare noen uker etter at jeg bestemte med for dette, og gikk 100% inn for det, bestemte min kjære seg for avslutte forholdet. Det hadde gått for langt, og han hadde fått nok. For mye kranglinger, for mye irritasjoner og for mye historie.. Det føltes ut som om jeg mistet alt, spørsmål som hvordan i all verden skal jeg klare å leve livet nå, dukket opp flere ganger. Han var min store kjærlighet....

Nå som jeg har flyttet inn i en ny leilighet, har vi sendt hverandre en tekstmelding av og til - men ingen flørting. Han har gitt klar beskjed på at han ikke ønsker å fortsette forholdet mtp alle problemene som har oppstått og tillitten som er blitt svekket. Likevel klarer jeg ikke å slutte å håpe på at en dag kanskje han ombestemmer seg.

Han dukker opp i tankene mine hele tiden, og det gjør utrolig vondt å tenke på at vi kanskje aldri finner tilbake til hverandre - derfor før jeg meg selv med et håp...

Hvordan bør jeg egentlig handle i denne situasjonen, hvis jeg virkelig vil vise han at jeg skal bygge tilliten tilbake og at jeg har bestemt meg for å ikke skape unødvendige diskusjoner? Jeg skal selvfølgelig ikke mase (mer) på han, men likevel føler jeg at jeg vil handle riktig for å kunne ha en sjanse til å vinne hans hjerte tilbake. Er det tidlig å ta kontakt med han om en måneds tid, og hvordan bør jeg gå frem?

Mine venner ville sagt at jeg må komme meg over han, men det vil jeg virkelig ikke. Han er en fantastisk mann, og jeg vil rydde opp i rotet jeg har skapt - jeg ønsker så inderlig å gjøre han lykkelig. Derfor spør jeg om råd fra noen som helt sikkert har opplevd det samme før.

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe tilsvarende. Jeg følte at jeg fikk for lite bekreftelse fra kjæresten min, og det endte også i mange diskusjoner, og at han ved flere anledninger gjorde det slutt. Jeg klarte å ta meg sammen, men problemet var at jeg fremdeles følte på en utrygghet i forholdet. Forholdet er nå over, og jeg er i dyp sorg, men innser at det kanskje er det beste siden han var så usikker. Nå er det kanskje ikke slik at han du har vært sammen med var usikker på følelsene sine? Da kan det jo hende det ordner seg. Vil han ikke ha kontakt med deg? Du får prøve å gi han tid og rom, og samtidig prøve som best du kan å gå videre i livet.

Klem

Anonymous poster hash: 15515...dbb

[AnonymBruker]

Han var ikke usikker på forholdet, hvert fall ikke som han sa og som jeg forsto. Men etter mye kranglingen, fikk han rett og slett nok. Da det ble slutt, ble det sagt mye dumt fra min side, av en redsel og desperasjon for å miste han - noe som gjorde vondt verre.. Han sa først at han ikke ønsket kontakt, så ønsket han det likevel. Nå har han vel heller sagt at han tar det som det kommer. Ikke så lett å forstå hva han egentlig vil.

Det beste jeg kan gjør er vel å gi han tid. Vi har ikke hørt fra hverandre siden lørdagen, og det føles ut som en evighet...

Føler meg så svak.

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d

[AnonymBruker]

Det høres ut som det kan ordne seg. Du får gi han tid, og gjøre positive ting i mellomtiden:)

Anonymous poster hash: 15515...dbb

[AnonymBruker]

Ja, jeg håper det. Samtidig som jeg ikke vil gi med meg selv falske forhåpninger. Hvorfor skulle han holde på sånn, hvis han egentlig ønsket å fortsette et forhold med meg? Vi har jo tilogmed flyttet fra hverandre.. Jaja, spennende å se hvordan det ender til syvende og sist

Takk for gode ord, og gode råd

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d

[AnonymBruker]

Det er viktig å ikke ha falske forhåpninger, men samtidig kjenner du han godt og vet kanskje hva som er realistisk? Jeg har som sagt tro på å gi han tid til å tenke og savne deg. Ikke mas og press på, men la tiden jobbe for dere. Bli selvstendig og sterk. Det vil virke tiltrekkende. Om du bare legger deg flat og ber vil du kanskje støte han bort? Men igjen, jeg kjenner han jo ikke.

Anonymous poster hash: 15515...dbb

[AnonymBruker]

Ja, det hjelper hvert fall lite å mase på han, så det har jeg bestemt å ikke gjøre.. Jeg lar han være for seg selv en periode, så ser jeg hvordan det passer seg med å ta kontakt om en mnd eller to Tvi Tvi..

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d

[AnonymBruker]

La ham være i fred..

Anonymous poster hash: 09d07...e8b

[AnonymBruker]

La ham være i fred..

Anonymous poster hash: 09d07...e8b

Jeg fikk nylig melding fra han. Han skrev litt dirty meldinger, og jeg ble lett revet med. Søren også, dette fikk frem mine falske forhåpninger igjen. Frem til jeg sa at han måtte velge mellom å gi av seg selv hvis han ville mer, eller avslutte kontakten. Han valgte dessverre sist nevnte.

Jeg syns det er så dårlig gjort av han å sende meg slike meldinger som han vet vil gi meg forhåpninger, for så å vise en kald skulder. Hva vil han med dette? Han lovet hvert fall å ikke gjøre det igjen!

Jeg bør heve hodet mitt, og ikke finne meg i det - rett og slett ha høyere respekt ovenfor meg selv. Men det er enklere sagt enn gjort..

Anonymous poster hash: 1fae6...a2d