bekymret for sexlivet... (samboer med kronisk sykdom)

[AnonymBruker]

Den første måneden av forholdet hadde vi et kjempebra sexliv og hadde sex flere ganger for dagen. Så dabbet det fort av. Skremmende fort. Og hver gang jeg tok initiativ, ble jeg avvist. Når vi møttes slukte han meg med blikket, etter en måned kunne jeg gå naken foran han uten at han i det hele tatt så på meg. Vi har snakket om det, jeg ble rett og slett så såret av all avvisning at jeg knakk litt sammen. Han sier det er pga en kronisk sykdom han har og at han blir såret når jeg ikke er fornøyd. I det siste har ting vært ok og levelig. Nå har vi flyttet sammen og sexlivet er så der igjen. Prøvde å hinte ganske kraftig i sted, ble blankt avvist (han var naken, jeg grep om penis, han sprang og kledde på seg. Sa ikke gå, men han overså det. Ganske rett på sak rett og slett).

Jeg vet rett og slett ikke helt hvordan jeg skal håndtere dette jeg. Jeg er en ganske seksuell person og er vant til å ha ganske bra draget, her føler jeg meg helt avseksualisert til tider (om det er et ord). Jeg elsker jo denne personen over alt på jord, men nå er det bare han som er i styringen. Og ja, som sagt, vi har pratet endel om dette, men han går bare i forsvar og jeg når ikke inn... what to do?

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[Gjest Lille-pus]

Prøver dere å forstå hva den andre sier når dere har pratet en del om det?

Jeg ble ikke helt klok på akkurat det desverre.

Min andre umiddelbare tanke var at det du definerer som 'kraftig hinting', altså å kripe om penisen hans.... kan det være alt for direkte for ham?

Mennesker flest liker jo å bli verdsatt for det mennesket de er, ikke bare fordi de 'kan brukes' til noe.

Massasje, hudkontakt, nærhet, kos uten at det 'må' føre til samleie, men derimot til god nærhet mellom to som bryr seg om hverandre.

- jeg tror det er viktig å ikke miste den gode nærheten og hudkontakten fordi en hver berøring forbindes med et krav om sex...

Det var bare noen umiddelbare tanker som slo meg da jeg leste det du skrev.

Vet du hvilken diagnose det er han har? Det er mange sykdommer som påvirker lysten eller evnen eller begge deler på samme tid. Ikke kontinuerlig, men innimellom.

[AnonymBruker]

Men hva slags sykdom er det? Har det direkte effekt på potensen eller er det bivirkning av medisin?

Har han alltid hatt samme sykdom og brukt samme medisiner? I så fall er jo ikke det hele historien, da dere hadde god sex i starten.

Vi kan ikke gi noen tips uten å vite hva sykdommen er.

Anonymous poster hash: a3cd0...e33

[AnonymBruker]

Veldig mange gode poenger, Lille-pus Vi er veldig kjærlige og tar, stryker og kysser på hverandre mye. Jeg har prøvd å hinte på diskre måter, direkte måter og ved å kjøpe sexy undertøy o.l. Jeg får stortsett kun "napp" når vi har lagt oss, men jeg savner veldig spenning og variasjon, ikke bare et kjapt nummer før sengetid i ny og ne. I begynnelsen var han veldig på seksuelt sett og fremstod mer opptatt av det enn meg. Mye telefonsex ovs. Men så bare avtok alt.

Han har MS og jeg prøver å være så forståelsesfull som mulig og se hans side.Han sliter noe med potensen i perioder, noe jeg viser forståelse for og han pleide før å heller ha fokus på meg om ting ikke fungerte. Det virker som om han er veldig hårsår på dette, og jeg prøver virkelig å trå forsiktig. Men alt dette her sliter veldig på selvtilliten min og har ført til at jeg skjeldent tørr å ta initiativ.

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[AnonymBruker]

Kan legge til at han er velfungerende i hverdagen og er lite berørt av sykdommen ellers. -TS

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[AnonymBruker]

spør hva han tenner på da. kanskje han trenger mer og er litt kinky. lol

Anonymous poster hash: 8f6b4...a8a

[Gjest Lille-pus]

Jeg kan forstå dere begge.... ham fordi

• Sykdommen multippel sklerose kan for både kvinner og menn medføre forstyrrelser i evnen til orgasme, og for mennenes del også evnen til å få reisning og sædutløsning. Dessuten kan det oppstå føleforstyrrelser og muskelspenninger under den seksuelle aktiviteten.

• Heldigvis er det mange som bevarer en rimelig god seksualfunksjon gjennom sykdommens forløp, spesielt hvis begge parter er innstilte på sammen å hjelpe hverandre til et akseptabelt sexliv.

Og deg fordi du kanskje tar konsekvensene av hans varierende funksjonalitet veldig personlig?

- jeg tar for gitt at han med jevne mellomrom går til en spesialist innen nervesykdom?

Får jeg være så freidig å foreslå at dere tenker et par tanker rundt om dette er noe dere kanskje sammen burde undersøke om det er mulig å kunne snakke med spesialisten om?

Det er med rimelig sikkerhet ikke en utfordring dere er alene om, og kanskje en fagspesialist kan ha noen gode råd å komme med?

[AnonymBruker]

Det med sykdommen har jeg full forståelse for. Skal ikke legge skjul på at det er vanskelig i perioder, selv om jeg skjønner hvorfor det er sånn, er det likevel sårende å bli avvist. Det jeg derimot ikke skjønner er at han flere ganger har hatt reisning mens han bare sitter i sofaen (han får sjeldent reisning i kontakt med meg, må som regel bruke hender for å få han opp), men når jeg har tatt initiativ da, har han bare gått og gjort andre ting. Når jeg har tatt det opp med han i etterkant sier han bare at han ikke husker...

Det var absolutt et godt råd, Lille-pus, mulig en fagperson hadde vært godt å prate med, jeg tror vi begge trenger å se saken litt fra "utsiden". Han er jo en veldig bra person, jeg føler virkelig at jeg har funnet den rette for meg. Dessverre er jeg redd for at dette kan ta piffen av forholdet, iallefall når det oppstår så tidlig (1 år). Jeg er villig til å gjøre mye for dette forholdet, men jeg trenger også å få bekreftelse og få være mitt seksuelle jeg...

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[pinkytalks]

Han har MS og jeg prøver å være så forståelsesfull som mulig og se hans side.Han sliter noe med potensen i perioder, noe jeg viser forståelse for og han pleide før å heller ha fokus på meg om ting ikke fungerte. Det virker som om han er veldig hårsår på dette, og jeg prøver virkelig å trå forsiktig. Men alt dette her sliter veldig på selvtilliten min og har ført til at jeg skjeldent tørr å ta initiativ.

Anonymous poster hash: f3862...7f8

bruker han medisin som baklofen eller lioresal? det er muskeldempende, men virker inn både på potens og sexlyst.

[pinkytalks]

Jeg kan forstå dere begge.... ham fordi

• Sykdommen multippel sklerose kan for både kvinner og menn medføre forstyrrelser i evnen til orgasme, og for mennenes del også evnen til å få reisning og sædutløsning. Dessuten kan det oppstå føleforstyrrelser og muskelspenninger under den seksuelle aktiviteten.

• Heldigvis er det mange som bevarer en rimelig god seksualfunksjon gjennom sykdommens forløp, spesielt hvis begge parter er innstilte på sammen å hjelpe hverandre til et akseptabelt sexliv.

Og deg fordi du kanskje tar konsekvensene av hans varierende funksjonalitet veldig personlig?

- jeg tar for gitt at han med jevne mellomrom går til en spesialist innen nervesykdom?

Får jeg være så freidig å foreslå at dere tenker et par tanker rundt om dette er noe dere kanskje sammen burde undersøke om det er mulig å kunne snakke med spesialisten om?

Det er med rimelig sikkerhet ikke en utfordring dere er alene om, og kanskje en fagspesialist kan ha noen gode råd å komme med?

baklofen/lioresal er muskeldempende mot bla. spasmer, muskelspenninger med trekantsymbol på. tablettene hemmer lyst, potens og utløsning. svært mange med ms og ryggmargsskade tar det. ikke ta dosen en times tid før sex, vent til etterpå. hvis ts mann bruker den medisinen.

[AnonymBruker]

Han bruker inferon, injeksjoner han setter tre ganger i uken. Vi har stortsett ikke sex etter injeksjonene pga bivirkninger, den skjønner jeg godt. Men jeg prøver å ta initiativ før injeksjonene pga dette, men det funker dårlig det også....

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert sykdommen er den eneste grunnen til at han er som han er, men at den er en akseptabel unnskyldning. (Jeg har ms selv, bare så det er nevnt.)

Jeg sier det, fordi du vet jo at han fungerer, at det finnes et begjær og en lidenskap i han også. Og det er jo noe som kan være ikke-eksisterende i perioder.

Kanskje han fokuserer for mye på sykdommen? At han tror at siden han har ms, så skal han ikke ha et godt sexliv?

Det han kanskje opplever som masing og press på sex, kan også være med på å ikke gi han tenning.

Det er en fin artikkel om sex og ms på webmd.com (bare søk på ms, så finner du den der inne, artikkelen hadde ikke en direktelink).

Anonymous poster hash: 3da14...b12

[AnonymBruker]

Jeg tror du er inne på noe der, ab. Det jeg registrerer er at han er veldig fokusert på stress og på å unngå det. Skjer det noe utenom det vanlige er det veldig fokus på at han må roe ned. Veldig bra det, og jeg skjønner hvorfor, men jeg lurer på om det ødelegger litt psykisk for han.

Han hDet eneste vanskelige for meg ved å inngå et forhold med han er at jeg får inntrykk av at han bagatellisere sykdommen for meg. Han har vært stabil i mange, mange år og vil helst leve nå, noe jeg også har forståelse for. Han forteller åpent for meg når jeg spørr om ting, men sier på spørsmål om hvordan dette påvirker meg at dette er ikke noe jeg skal bekymre meg over. Vel, det gjør jo i bunn og grunn det. Som helsearbeider har jeg jobbet med de sykeste MS-rammede og det er det jeg har sett av MS. Om han blir dårligere kan vi ikke bo der vi bor ovs..

vil bare understreke at jeg absolutt ikke presser eller maser om sex, som regel lar jeg han styre det. Dessverre fører det til at jeg mister litt av min seksuelle identitet oppi det...

takk for tips om artikkel

kan jeg spørre hvordan det har vært for deg, ab?

Anonymous poster hash: f3862...7f8

[AnonymBruker]

Det kan du selvfølgelig spørre om. Nå er jeg jente da, så det er vel litt annerledes, kanskje.

Jeg har egentlig ingen plager av sykdommen, er i full jobb og kan ikke huske sist jeg var borte fra jobb pga sykdom. Om det skulle være noe, må det være bekymringer om fremtiden og at jeg leter etter symptomer. Etter at jeg fikk diagnosen har jeg kanskje vært litt hard mot meg selv. Tenkt at jeg ikke er like mye verdt, tenkt at jeg skal være inderlig glad for det jeg har, for jeg får det ikke tilbake om jeg mister det. Sånne ting. Samtidig som det har fått meg til å glede meg mer over de små tingene her i livet.

Jeg er ikke den som mer mest åpen om sykdommen, for jeg er redd for å bli "hun med ms" og ikke meg selv lenger. Siden det er en diagnose man ikke kan bli frisk av, er den veldig vond å snakke om.

Hva sexlivet angår, er det som tidligere. Jeg tror ikke sykdommen har ødelagt noe for meg på det punktet. Men det er jo som for de fleste mennesker - det går litt i perioder hvor mye man har lyst.

Jeg kunne aldri ha snakket med nevrologen min om sex. Det hadde vært kleint. KANSKJE med ms-sykepleieren, men da skulle jeg hatt store problemer. Men det er sikkert ikke en dum idé hvis man har innsett at det er et stort problem og man behøver hjelp. Spørsmålet er vel om samboeren din ser på det som et stort problem. Og om han vil ha hjelp. Jeg hadde kanskje prøvd å se litt forbi ms-en og spurt om det er noe annet som plager han. Og hva han ønsker å gjøre med det. Det må jo være i hans interesse også. Du skal ikke godta alt bare fordi han har ms. Det kommer du ikke til å holde ut i det lange løp.

Anonymous poster hash: 3da14...b12

[AnonymBruker]

Tusen takk for at du deler Veldig kjekt å høre du er i jobb og har et fungerende liv. Slik er det for min mann også, jobber 100% i et tøft yrke og har ferre sykedager enn meg. Det er fint å kunne se at man faktisk kan fungere med MS, som sykepleier ser jeg jo kun de verste tilfellene.

Men ja, jeg tror ikke han er helt klar for at vi tar tak i det enda og det går i perioder. Akkurat nå er det ikke et "akutt"-problem, men det har vært tider der jeg har vært helt på bånn pga det. Jeg vil jo gjerne det beste for denne gode mannen, men jeg må også ga et forhold som fungerer for meg.

-ts

Anonymous poster hash: f3862...7f8