Hvorfor bør menn kunne fraskrive seg farskapet?

[aline]

JOda VIbeke, men dersom mor ønsker å få barnet vel vitende om at far aldri ønsket det, det eneste barnet er garantert er jo penger! Ingen kan tvinge far til faktisk å være der, eller elske/være glad i sitt barn.

Ergo, kvinnen velger da å føde ett barn hun vet vil vokse opp med en far som ikke vil ha det! Barnet skjønner det tidsnok altså!

Det jeg er usikker på, er om det er best for barnet å "kjenne" sin far, og vite at han ikke ønsker deg, eller om det er like greit å ikke vite hvem denne mannen som ikke ønsker deg er. Jeg er ikke nødvendigvis sikker på at det første er det eneste riktige!

Også vil jeg gjerne tilbake til situasjonen hvor han ønsker å ta ansvar, men kvinnen ikke vil ha barnet! Hvorfor er det mer selvsagt at en kvinne kan få ta ansvar for en graviditet en en mann?

Og det faktum at hun jo må gå med det i magen, joda! og da er det kanskje vanskelig å skille seg fra barnet etterpå.. joda, men da sier vi jo faktisk det at vi som kvinner og mødre er viktigere en både barnet og barnefaren! For så lenge VI ikke føler oss klare for det, så har verken barn eller far noe de skulle ha sagt.

Mens menn.... "ta på kondom og ta ansvar..." ????? hvor egoistiske er vi egentlig? Og hvor ble det av kvinnfolk og kondom når graviditeten er ett faktum og kvinnen ikke ønsker barnet? VI kan jo velge!

[Gjest Turi]

Alle barn har rett til å kjenne sin far og sin mor. Derfor kan ikke verken far eller mor fraskrive seg ansvar for et barn som blir født. Barnet i fokus altså. At noen fedre er dårlige fedre og noen mødre heller ikke oppfører seg til barnets beste, er en annen diskusjon.

Jeg forundrer meg over diskusjonen. Dersom en mann vet at han har et barn, en slektning, et individ han har vært med å skape, hvorfor skulle han da ønske å fraskrive seg dette ansvar? Er ikke blod tykkere enn vann lenger i vårt samfunn? Jeg syns hele diskusjonen blir teoretisk.

Og til dere som mener far skal bestemme like mye som mor dersom barnet skal beholdes: Den dagen det er like naturlig at en mann tar vare på barnet etter fødsel eller etter samlivsbrudd, kan denne saken tas opp med tyngde. Den dagen de aktivt kjemper for å ta halve fødselspermisjonen hjemme. Den dagen de ikke skylder på rettsvesenet når de ikke kjemper for omsorg ved samlivsbrudd. Den dagen det er like naturlig for mor å jobbe overtid som for far, selv om man ikke har barnevakt. Den dagen menn er like mye hjemme med syke barn som mor (generelt i samfunnet - jeg vet det FINNES eksempler på de som gjør det slik i dag)

I dag er det stort sett kvinnen som sitter igjen med ansvaret. Om dette er kvinners skyld eller menns vet jeg ikke, men slik er samfunnet vårt i dag.

I andre kulturer får kvinner barn ved uønskede graviditeter, og etterlater så barnet hos far dersom de ikke er sammen. Så det finnes ulike løsninger på problembarna. Så lenge vår kultur er at kvinnen har hovedansvaret for det fødte barn, er det også riktig at hun har hovedansvaret for det ufødte liv, selv om vi ser bort fra "min kropp" og "kondom" m.v.

Det er uansett smart å bruke hue. Dersom du kommer ut for en kvinne av den sjeldne art "lurepillebli gravidfor å pumpedeg for millioner", har jeg vondt for å se at det ikke finnes noen tegn til dette i forkant. Jeg nekter å tro at disse kvinnene tilhører de mest oppegående av rasen.

[Gjest Pamella - ikke innlogget]

Jeg blir så oppgitt av dette at jeg ikke orker å sette meg ned å skrive et fornuftig innlegg akkurat nå. (gutter og jenter som fraskriver seg slike ansvar er noe av det barnsligste jeg vet...) :evil:

Men det jeg ville bare gi en kjempeapplaus til Sissan for et flott innlegg!!! Det er flere flotte innlegg i denne tråden, men Sissan fikk virkelig frem noen gode poeng!

[Gjest Kinga]

Supert innlegg Sissan! (Kommer ofte med mye klokt du)

[waco]

Sissan jeg snakker om de tre første månede av en jentes gravititet.... Mannens medbestemmelserett over en abort bør være lik kvinnens.

[Gjest Sissi]

Bare et lite moment som det synes som om flere av dere totalt ignorerer: det er fremdeles slik at det er kvinnen som går gravid. Jeg tror ikke det er særlig lurt å tvinge noen til å gjennomgå et svangerskap som ikke ønsker å gjøre det. Selv om det ikke er noen "sykdom" å være gravid, så er det en påkjenning, både psykisk og fysisk.

Ellers må jeg bare applaudere Sissans innlegg - kjempebra!!

[Gjest Sisssan]

Siden man ikke kan ta abort utover tre måneder gikk jeg ut fra det Waco. Men mitt innlegg over står. Når menn i like stor grad som kvinner tar ansvar for fødte barn etter fødsel (dersom mor vil være mindre involvert) og etter evt. samlivsbrudd, da kan vi BEGYNNE diskusjonen rundt lik medbestemmelsesrett. Vi er ikke der i dag. Andre kulturer er der, eller kanskje de heller i motsatt retning av oss i dag. Men det må bli likestilling mellom mor og far for det fødte barn før man kan begynne å diskutere det ufødte liv.

Forøvrig snakker du i ditt innlegg om å fraskrive seg ansvar for et barn som blir født etter 9 måneder, og det er hjerteløst. Selv om du mener dette prinsipielt, blir det feil argumentasjon så lenge vi snakker om individer som er kommet uforskyldt opp i situasjonen (altså: barnet).

[waco]

Sissan jeg skjønner hva du mener. Kvinner bør være flinkere til å bruke prevansjon og dem har ansvaret siden dem går gravid, ikkesant?

[Gjest Turi]

Kvinner som ikke ønsker å bli gravide bør være flinke til å bruke prevensjon. Det er fullt mulig å unngå uønskede graviditeter. En kvinne har ansvar for å hindre uønsket graviditet. Akkurat som mannen har det. Man KAN ikke lage barn alene, selv om det er aldri så mye "min kropp".

Men temaet ditt tar vel utgangspunkt i :evil: kvinner :evil: som vil bli gravide og som lurer menn som ikke ønsker det eller?

[waco]

Sissan, hvilkene konsekvenser mener du bedragersker burde få da?

Ingenting?

[Gjest Turi]

Konsekvenser de får er et barn uten en samarbeidsvillig far, som de skal tilegne 24 timer i døgnet til i nærmere 20 år. I tillegg må de forholde seg til en sur mann, kanskje for alltid. Om dette er konsekvenser nok til tullehøner som velger slike løsninger, vet jeg ikke, da de sannsynligvis ikke har hjernekapasitet til å oppfatte problemet, og de burde sannsynligvis ikke hatt barn.

Men å hevne seg på barnet ved å frata vedkommende pappan sin, er ikke en straff for moren, det er straff for et uskyldig individ.

Og så kan man jo si at mannen, som knu**a neket i utgangspunktet, også får sin straff på jorden.

________________________

Når det er sagt, tror jeg oftere problemstillinger der ingen av partene ønsket barn, men kvinnen allikevel ble gravid, er vanskeligere å forholde seg til for begge parter.

Selv om kvinnen i utgangspunktet ikke ønsket barn, er det å avbryte et svangerskap en vanskelig beslutning OGSÅ for henne.

I dag har kvinnen veto-rett vedrørende eventuell abort, med bakgrunn i vår kultur og vår historie, der kvinnen er hovedomsorgsperson.

Her har kanskje ikke lovverket fulgt helt med utviklingen, men jeg søker flere menn som tar flere valg til fordel for sine barn, før jeg blir noen forkjemper for å endre spillereglene. Når det er en selvfølge at mannen tar ansvar på LIK LINJE med kvinnen i hele samfunnet - se da kan vi ta diskusjonen igjen.

[waco]

Aha...nåååå skjønner jeg.... så ubetenksomt av meg...det er jo selvsagt straffen..... atte uskylde barnefar blir littegranne sinna fordi han må betale barnebidra til ei kjerring som flytta sammen med elskern sin som hu traff på en båt i Mallorca.... det har jo ingeeeen betydning... nei uff, nå blir jeg nesten flau jeg.... at det gååååår ann...

Selvfølgelig det er sliiiiik det henger sammen.

[Gjest Far som kjemper]

Og til dere som mener far skal bestemme like mye som mor dersom barnet skal beholdes: Den dagen det er like naturlig at en mann tar vare på barnet etter fødsel eller etter samlivsbrudd, kan denne saken tas opp med tyngde. Den dagen de aktivt kjemper for å ta halve fødselspermisjonen hjemme. Den dagen de ikke skylder på rettsvesenet når de ikke kjemper for omsorg ved samlivsbrudd. Den dagen det er like naturlig for mor å jobbe overtid som for far, selv om man ikke har barnevakt. Den dagen menn er like mye hjemme med syke barn som mor (generelt i samfunnet - jeg vet det FINNES eksempler på de som gjør det slik i dag) I dag er det stort sett kvinnen som sitter igjen med ansvaret. Om dette er kvinners skyld eller menns vet jeg ikke, men slik er samfunnet vårt i dag.  

Hvor mange kvinner er villige til å gi mannen en sjanse til å la det bli naturlig at faren tar hovedansvaret for barnet etter fødselen???? Nei Sissan, spar emg for dette våset. Det finnes menn som kjemper en lang og kostbar kamp i rettsvesnet fordi moren nekter han samværsrett til sitt barn, langt mindre er villig til å gi han hovedansvaret, og samfunnet og lovverket gir henne medhold i sin holdning om at hun som mor er den beste til å ta seg av barnet. Hvor er da dere jenter hen når dere leser om disse tilfellene? Hvorfor kjemper ikke jenter for at gutter skal ha samme rett til å ha ansvaret for barnet? Hvorfor kjemper ikke jenter for at faren skal ha krav på minst halve permisjonen etter en fødsel?

Svaret er enkelt Sissan, jenter vil ikke ta denne kampen fordi det går ut over deres rettigheter i slike tvister og kan medføre at hun ikke "automatisk" får retten til barnet etter ett brudd. Og det er jammen ikke mange jenter her inne eller i samfunnet ellers som med hånden på hjertet er villig til å innrømme at en far kan være like god omsprgsperson som det mor er.

Og du sier også i et innlegg at først når samfunnet er kommet så langt at mannen er sidestilt som omorgsperson og like villig til å ta ansvar for det nyfødt barnet eller etter et brudd, ja da kan man diskutere rettigheter rundt graviditetet og om barnet skal beholdes eller ikke. Med holdningen du og andre jenter legger for dagen her inne er dere ikke akkurat med på å bidra til at samfunnet skal få denne holdningen, langt mindre er dere villige til å kjempe for at det skal bli slik. Nei her skylder dere på at mannen ikke kjemper for dette, og ser ikke at menn har begynt denne kampen, som de må slåss i rettssytemet.

Det merkelige her er jo at jenter som liksom skal ha måtte kjempe for likstilling og som burde vite hvor vanskelig den kampen er, ikke er villige til å kjempe for likestilling når det er guttas rettigheter det gjelder.

Nei, kvinner er for likstilling kun når de kan oppnå fordeler selv.

[Nullet]

Men å hevne seg på barnet ved å frata vedkommende pappan sin, er ikke en straff for moren, det er straff for et uskyldig individ.

Det er bare det at iblandt blir så blir "mor" så umulig å leve sammen med (etter at hun har blitt gravid), at det rett og slett ikke går an å leve sammen med henne. Å fornekte dette Sissan, blir som å påstå at menn ikke voldtar.

Og så kan man jo si at mannen, som knu**a neket i utgangspunktet, også får sin straff på jorden.

Kan jeg få lov til å påstå at: "Hun hadde bare godt av å bli voldtatt, siden hun gikk i det korte skjørtet" ?

Jeg har alltid vært for fri abort, likestilling og slikt,men nå er jeg i ferd med å ombestemme meg. Kvinner unner jo ikke menn noenting!

Nullet

[Leni]

Her er jeg enig med waco.

På dette punktet finnes ikke likestilling, mannen har ikke en dritt han skulle ha sagt.

Kjæresten min ble "ufrivillig" pappa for snart 4 år siden.

Forholdet var dødt.

Han ble ikke engangs spurt om sin mening i saken, den var uansett irrelevant for henne.

Han hadde ikke noe valg.Han MÅTTE bli pappa enten han ville eller ikke.

JA, han kunne frasagt seg ansvaret, gitt blaffen i den lille og levd livets glade dager uten å ta seg av sin lille sønn.

Men fordi at min kjærestes egen far var der i 4-5 år før han gav regelrett FAEN, tok han ansvaret som følger med.

han hadde ingen interesse av at hans sønn skulle vokse opp uten å kjenne faren sin, fordi "pappa ikke bryr seg", slik hans egen far var, og fortsatt er.

Han gir blaffen i sin egen sønn, og blaffen i barnebarnet.

Nei, han er fortsatt ikke fornøyd med å bli far, og han kan aldri tilgi mora for at han ikke engang ble spurt om hva HAN mente om saken.

Men han har nå en sønn på snart 4, med 2 foreldre som aldri har bodd sammen så lenge han har levd, men han har da to foreldre som er glade i han om ikke annet.

[Gjest Turi]

Hvor mange kvinner er villige til å gi mannen en sjanse til å la det bli naturlig at faren tar hovedansvaret for barnet etter fødselen???? Nei Sissan, spar emg for dette våset. Det finnes menn som kjemper en lang og kostbar kamp i rettsvesnet fordi moren nekter han samværsrett til sitt barn, langt mindre er villig til å gi han hovedansvaret, og samfunnet og lovverket gir henne medhold i sin holdning om at hun som mor er den beste til å ta seg av barnet. Hvor er da dere jenter hen når dere leser om disse tilfellene? Hvorfor kjemper ikke jenter for at gutter skal ha samme rett til å ha ansvaret for barnet? Hvorfor kjemper ikke jenter for at faren skal ha krav på minst halve permisjonen etter en fødsel?

Jeg beklager - mann som kjemper. Jeg vet at det er menn som vil ta dette ansvaret. Men foreløpig er dere i mindretall - dessverre. Og lovverket endres ikke før det skapes presedens. Forøvrig er det ikke så mye igjen av lover som begrenser fars rett. Det er rettspraksis som mange ganger stopper menn som ønsker omsorg.

Jeg har ikke barn, og det er lite jeg ville ønsket mer enn å ha en mann som var VILLIG til å ta mer enn 4 uker av svangerskapspermisjonen hvis jeg en gang blir gravid. Hørte på radioen i dag at kun 10% av norske menn i dag tar ut mer enn de "påtvungne" 4 uker. Det er jo til å grine av. Jeg er klar over at det er noen menn som kjemper, jeg kjenner flere. Men det jeg snakker om i mitt innlegg er at dette er VANLIG - ikke UNNTAK. Og hvorfor kjemper ikke jenter for dette? Vel - jeg er kanskje naiv - men jeg mener det er mennene som må kjempe for dette. Mennene som må vurdere det som viktig nok, og ofre det som trengs.

Jeg sier heller ikke at det er et mål at det skal være naturlig at far tar hele ansvaret etter fødselen, men at det er LIKE naturlig (altså 50/50) DERSOM far skal være likestilt med mor ved vurdering av eventuell abort tidlig i svangerskapet (noe jeg mener verken er ønskelig eller mulig - men dette var et argument jeg sendte Waco i forbindelse med en diskusjon om fars rett til å "abortere" et født barn, og du må derfor se at argumentene er satt på spissen).

Svaret er enkelt Sissan' date=' jenter vil ikke ta denne kampen fordi det går ut over deres rettigheter i slike tvister og kan medføre at hun ikke "automatisk" får retten til barnet etter ett brudd. Og det er jammen ikke mange jenter her inne eller i samfunnet ellers som med hånden på hjertet er villig til å innrømme at en far kan være like god omsprgsperson som det mor er.[/quote']

Jeg er uenig med deg og du er uenig med meg. Vi er i ulike situasjoner. En far kan være en like god omsorgsperson som en mor kan være *med hånden på hjertet*. Der har du en som innrømmer det. Men jeg har ikke egne barn, så jeg teller kanskje ikke?

[Gjest Far som kjemper]

Takk for svar Sissan

Du bekrefter det jeg trodde, veldig mange kvinner er kun villig til å kjempe for likestilling der de selv har noe å vinne.

Godt det finnes kvinner som aline m. flere her inne som faktisk evner å se at kvinner og menn ikke har like rettigheter i denne saken, og ikke fraskriver seg ansvaret for at kvinner faktisk er medskyldig i at det er slik.

[Gjest Turi]

Du har ikke skjønt hva jeg sier.

[Gjest Turi]

[Gjest Turi]

Til Far som kjemper.

1. En kvinne blir gravid, og hun og faren bestemmer i fellesskap at de skal ha barnet.

2. Barnet fødes, og kvinnen tar permisjon - 11 måneder - uten at mannen ymter et ord om at han kunne tenke seg mer av tiden. Kanskje ber han til og med om å få slippe dersom hun spør om han vil ha noe av tiden. Jobben er viktig, må vite.

3. Far tar 4 ukers pappapermisjon, og jobber endel underveis, fordi han er så utrolig uerstattelig og fordi det er vanskelig for arbeidsgiver å finne vikar for 4 uker.

4. Barnet plasseres i barnehagen, fordi mor skal på jobb. Barnet har feber, mor blir hjemme. Barnet hoster, mor blir hjemme. Barnet får røde hunder, far har et viktig møte på jobb, så mor blir hjemme. Når barnet har vært hjemme med barnet i 3 dager, sier far ok til å bli hjemme én dag. Mor får vanskeligheter med forfremmelse fordi hun er mye hjemme med sykt barn, far får ny jobb.

5. Mor kommer hjem fra jobb tidlig for å hente poden, og lager middag, rydder huset. Far kommer hjem senere (han må jo ikke hente barn), og er sliten. Mor legger barnet.

6. Mor er utslitt, orker ikke mer, føler hun har for mye ansvar og kan like gjerne være alene. Eller far er lei av at mor er sliten og finner en snelle på jobb. Eller man finner andre grunner for å gå fra hverandre. Mor ser det som en selvfølge at hun har hovedomsorg, fordi hun har båret frem barnet, hatt hele permisjonen, og hatt hovedomsorg mens far har prioritert jobb. Far mener han er like mye far som hun er mor, og at det er helt naturlig at han skal ha hovedomsorgen.

7. Når far ikke vinner frem i rettsapparatet skylder han på kvinner som motarbeider ham og ikke tar han på alvor.

Ha en god dag.