skravletråd mars/april 2015

[Saraby]

God bedring Saraby! Savner dagboken din!

Takk

Vi får se, nå som jeg får så mye kvalitetstid med dataen og sofaen så kanskje jeg tar den opp igjen

[Spiremor]

Takk

Vi får se, nå som jeg får så mye kvalitetstid med dataen og sofaen så kanskje jeg tar den opp igjen

Jaaaaa!!!! Jeg stemmer FOR!!!

[lillemeg90]

Jeg også

[Saraby]

Dere andre her som går hjemme om dagen.. Finner dere på ting i helgene? (hvis dere har mulighet selvfølgelig) og i såfall, hva gjør dere?
Jeg tror nemlig jeg kommer til å gå på en kraftig smell hvis det her fortsetter. Situasjonen blir jo brått litt "verre" når jeg ikke kjører bil, så jeg kommer meg ikke noe særlig rundt på egenhånd pga. kombinasjonen av dårlig kollektiv trafikk/kjempeglatt ute/"forbud" mot mye gåing. I tillegg har jeg familien i en annen by og kjenner ikke sånn kjempemange her vi bor..
Jeg gleder meg dermed alltid til helgen når samboeren min har fri for da kanskje vi kan finne på noe, dra bort en liten helg (nå som vi faktisk har råd og tid før baby kommer) etc. Men han gidder ikke.
Helg etter helg består av sofaligging og tv-titting og ikke noe initiativ til å finne på noe mer. Og sånn ellers er det jo ikke så mye jeg får gjort selv da jeg som sagt nesten ikke kjenner noen her og ikke får kommet meg noe særlig ut på egenhånd..

Jeg er så lei! Jeg blir frustrert, sint og lei meg og begynner vel egentlig å føle meg helt flat.

Endret 3. februar 2015 av Saraby

[Focklop]

Dere andre her som går hjemme om dagen.. Finner dere på ting i helgene?

Jeg tror nemlig jeg kommer til å gå på en kraftig smell hvis det her fortsetter. Situasjonen blir jo brått litt "verre" når jeg ikke kjører bil, så jeg kommer meg ikke noe særlig rundt på egenhånd pga. kombinasjonen av dårlig kollektiv trafikk/kjempeglatt ute/"forbud" mot mye gåing. I tillegg har jeg familien i en annen by og kjenner ikke sånn kjempemange her vi bor..

Jeg gleder meg dermed alltid til helgen når samboeren min har fri for da kanskje vi kan finne på noe, dra bort en liten helg (nå som vi faktisk har råd og tid før baby kommer) etc. Men han gidder ikke.

Helg etter helg består av sofaligging og tv-titting og ikke noe initiativ til å finne på noe mer.

Jeg er så lei! Jeg blir frustrert, sint og lei meg og begynner vel egentlig å føle meg helt flat.

Har det sånn jeg også! Heldigvis tok samboer initiativ til å dra ut en tur for å spise på lørdag, men annet enn det er det kun sofasliting, som om jeg ikke gjør det nok fra før om dagene...

Mitt tips er å ikke "bruke" opp sofaen på hverdagene, men hold deg selv noenlunde opptatt med noe hver dag, uten at du nødvendigvis må bruke så mye krefter på det Jeg har bakt masse i det siste, nå har jeg måttet stoppe da fryseren er stappfull av godsaker

Synes du burde snakke litt mer med samboeren din om det, vet han egentlig hvordan du virkelig føler det, eller tar han det bare som "vanlig mas"? Uansett, han burde forstå at dere begge har behov for ordentlig kvalitetstid nå!

[malicious]

Dere andre her som går hjemme om dagen.. Finner dere på ting i helgene? (hvis dere har mulighet selvfølgelig) og i såfall, hva gjør dere?

Jeg tror nemlig jeg kommer til å gå på en kraftig smell hvis det her fortsetter. Situasjonen blir jo brått litt "verre" når jeg ikke kjører bil, så jeg kommer meg ikke noe særlig rundt på egenhånd pga. kombinasjonen av dårlig kollektiv trafikk/kjempeglatt ute/"forbud" mot mye gåing. I tillegg har jeg familien i en annen by og kjenner ikke sånn kjempemange her vi bor..

Jeg gleder meg dermed alltid til helgen når samboeren min har fri for da kanskje vi kan finne på noe, dra bort en liten helg (nå som vi faktisk har råd og tid før baby kommer) etc. Men han gidder ikke.

Helg etter helg består av sofaligging og tv-titting og ikke noe initiativ til å finne på noe mer. Og sånn ellers er det jo ikke så mye jeg får gjort selv da jeg som sagt nesten ikke kjenner noen her og ikke får kommet meg noe særlig ut på egenhånd..

Jeg er så lei! Jeg blir frustrert, sint og lei meg og begynner vel egentlig å føle meg helt flat.

Kjenner meg igjen! Typen er relativt flink til å lufte meg prøver å gå en liten tur eller gå på kafé. Dritvondt i symfysen, men er verdt det for å komme meg litt ut

[Spiremor]

Litt besøk, litt behandling, litt kafé, litt innkjøp til lille (er ferdig nå), litt spilling, litt tv. Er så sliten om dagen at det kun blir én avtale per dag, da, og så blir det å hvile litt.

Var på lymfemassasje i dag, og etter det gikk jeg for å kjøpe inn et par ting i sentrum. Etter en time holdt jeg på å segne om, og måtte bare dra hjem. Så ta hensyn til kroppen

[Teriyaki]

Jeg føler dagene går ganske greit unna, men så har jo jeg et barn fra før da.

Starter i alle fall dagen med gutten, som blir levert i bhg kl 09. Ca. 09:30 legger jeg meg til å sove igjen, og da sover jeg en time-halvannen. Så er det å stå opp og spise frokost, også daffer jeg litt på sofaen før jeg ca. 12-:12:30 går 20 min tur med hunden (600 meter ). Etter det gjør jeg dagens husarbeid. kl 13:30 spiser jeg litt lunsj, også slapper jeg av på sofaen til jeg henter ungen ca. kl 15. Så går det jo i ett med å være sammen med han, lage middag, enten dra på besøk til noen eller bare være hjemme, lage kvelds og foreta kveldsstell. Så ligger jeg på sofaen resten av kvelden. Legger meg sånn 21:30..

I helgene drar vi på besøk til moren min, drar til byen, er litt ute etc. Så jeg føler det går ganske greit, selv om jeg tidvis føler dagene blir lange. Skjønner godt du synes det blir mye tv-titting og lite innhold i dagene, spesielt når du ikke får et hyggelig avbrekk i helgene. Kanskje du skulle snakke med han om det?

Endret 3. februar 2015 av Teriyaki

[Saraby]

Har prøvd å snakke med han flere ganger og han sier alltid "jeg skjønner at det er kjipt", men han viser ikke at han forstår i det hele tatt. Jeg føler meg jo skikkelig ensom her og at livskvaliteten min bare har blitt ræva. Har jo ikke lyst til noen ting lenger fordi jeg som sagt føler meg helt flat.
Har gråti mye i det siste fordi jeg føler alt bare er vanskelig, men ikke foran han fordi jeg er redd han bare skal føle jeg sutrer.

Men nå ista klarte jeg ikke holde tårene tilbake når han bare satt og trøkka på den jævla ipaden. Da viste han hvor lite han har forstått av det jeg har prøvd å fortelle ved å spørre "Har du prøvd å ta paracet, eller hjelper ikke det?". Da fikk jeg et lite utbrudd og sa at jeg ikke orka det her lenger og at jeg var så lei av hvordan ting er. Da ble han tydelig lei seg og spurte om jeg var lei av han. Jeg svarte som sant var at jeg var ikke lei av han, men at hvis han ikke begynte å vise litt mer initiativ og forståelse vet jeg ikke hvordan det blir fremover og spesielt når babyen kommer og vi hvertfall ikke har tid mer. Det så ut som han tok innover seg det her, for han satt lenge og tenkte og virket lei seg, men nå er han i gang å googler etter hytteutleie, hotell etc. som vi kan titte på å se frem til. Så får vi se om det varer eller bare koker bort i grøten.

[Teriyaki]

Har prøvd å snakke med han flere ganger og han sier alltid "jeg skjønner at det er kjipt", men han viser ikke at han forstår i det hele tatt. Jeg føler meg jo skikkelig ensom her og at livskvaliteten min bare har blitt ræva. Har jo ikke lyst til noen ting lenger fordi jeg som sagt føler meg helt flat.

Har gråti mye i det siste fordi jeg føler alt bare er vanskelig, men ikke foran han fordi jeg er redd han bare skal føle jeg sutrer.

Men nå ista klarte jeg ikke holde tårene tilbake når han bare satt og trøkka på den jævla ipaden. Da viste han hvor lite han har forstått av det jeg har prøvd å fortelle ved å spørre "Har du prøvd å ta paracet, eller hjelper ikke det?". Da fikk jeg et lite utbrudd og sa at jeg ikke orka det her lenger og at jeg var så lei av hvordan ting er. Da ble han tydelig lei seg og spurte om jeg var lei av han. Jeg svarte som sant var at jeg var ikke lei av han, men at hvis han ikke begynte å vise litt mer initiativ og forståelse vet jeg ikke hvordan det blir fremover og spesielt når babyen kommer og vi hvertfall ikke har tid mer. Det så ut som han tok innover seg det her, for han satt lenge og tenkte og virket lei seg, men nå er han i gang å googler etter hytteutleie, hotell etc. som vi kan titte på å se frem til. Så får vi se om det varer eller bare koker bort i grøten.

Får håpe det vedvarer Og sånn ellers: Husk å snakk med jordmor om slike ting. Hvis du holder på å få svangerskapsdepresjon så må det tas tak i så fort som mulig. Spesielt siden det lett kan gå over i fødselsdepresjon. Viktig å forebygge så tidlig som mulig.

[Saraby]

Får håpe det vedvarer Og sånn ellers: Husk å snakk med jordmor om slike ting. Hvis du holder på å få svangerskapsdepresjon så må det tas tak i så fort som mulig. Spesielt siden det lett kan gå over i fødselsdepresjon. Viktig å forebygge så tidlig som mulig.

Tusen takk Det håper jeg også, men jeg har ikke altfor store forventninger til det. Jeg håper jeg blir ferdig med serfikatet snart så jeg kan bli litt mer selvstendig også. Tror nok det kan hjelpe en god del å vite at jeg faktisk KAN komme meg vekk litt hvis jeg trenger det.

Jeg går ikke til jordmor pr. nå, men har time hos jm på sykehuset om noen uker å tror at jeg kan ringe og bestille før hvis jeg har behov for det. Så hvis det bare blir verre så gjør jeg nok det etterhvert!

[Spiremor]

Håper det blir tur på dere! Du får evt bare gi han beskjed om at dere skal bort den og den helgen, og så booke hytte selv

[Saraby]

Håper det blir tur på dere! Du får evt bare gi han beskjed om at dere skal bort den og den helgen, og så booke hytte selv

Problemet er at det er han som jobber og er avhengig av å ordne fri og ikke jeg

Men håper det blir noe av ja. Han snakka lenge om at han ville at vi skulle ta en weekend sammen i england eller polen eller noe sånn før baby kommer og jeg var jo helt med på det, men sa at da må du se når du har fri og sånn og at det ikke kan drøye så lenge for jeg vil ikke sitte på fly som høygravid og ei heller er det noe poeng med "traske rundt"-ferie så sent. "ja, selvfølgelig" sa han. Og så ble det ikke noe mer..

[malicious]

Godt dere fikk snakket sammen løser seg dette vettu!

[lillemeg90]

Jeg er såpass sliten at det er sjelden vi finner på noe i helgene, men forstår absolutt behovet ditt for å komme deg ut. Jeg har som mål at jeg skal ut av huset hver dag, selv om det bare er en liten tur borti gata med hunden.. Men nå har jeg lappen og er med det en del friere.

Godt dere fikk pratet litt. Håper han fikk seg en oppvekker! Signerer Teryaki sitt forslag om å snakke med JM eller lege hvis du fortsetter med å være mye nedfor og lei deg

[Teriyaki]

Nå er det bare 20 dager til termin! Neste milepæl blir jo da å nå ensifret antall dager til termin! Evt. at lillebror er født innen da så klart! Hadde ikke gjort meg noe om fødselen startet om akkurat en uke!

Jeg gleder meg veldig til fødsel. Bare det øyeblikket hvor jeg skjønner at NÅ! er det i gang. Det er så spennende. Også kommer jeg sikkert til å tenke litt sånn "faen heller, skal jeg virkelig frivillig gjennom dette en gang til??" Men i all hovedsak så ser jeg veldig fram til fødselen, og føler meg langt mer forberedt denne gangen enn sist.

Endret 4. februar 2015 av Teriyaki

[Spiremor]

20 dager er jo ingenting! Nedtelling for min del er ca sånn: Missdior, Lilleninja, Teriyaki, MissStiles, meg/Malicious Jeg må se fremgang i form av milepæler som er nådd, for dager føles så langt i forhold. Og det er ganske mange som skal i mål før meg. Det er vel egentlig flere innimellom der også, men jeg husker ikke alle termindatoene..

[Teriyaki]

20 dager er jo ingenting! Nedtelling for min del er ca sånn: Missdior, Lilleninja, Teriyaki, MissStiles, meg/Malicious Jeg må se fremgang i form av milepæler som er nådd, for dager føles så langt i forhold. Og det er ganske mange som skal i mål før meg. Det er vel egentlig flere innimellom der også, men jeg husker ikke alle termindatoene..

Tja, du er nå bare en uke bak meg!

Men ja, jeg tar også sånne milepæler. Neste milepæl er på fredag, når jeg er 38 uker på vei. Deretter er det når jeg er 39 uker, så 40 uker og til slutt termin. Når det er sagt så håper jeg på å slippe alle de milepælene. Føder gjerne om akkurat en uke fra nå.

[Ulzzang]

Tja, du er nå bare en uke bak meg!

Men ja, jeg tar også sånne milepæler. Neste milepæl er på fredag, når jeg er 38 uker på vei. Deretter er det når jeg er 39 uker, så 40 uker og til slutt termin. Når det er sagt så håper jeg på å slippe alle de milepælene. Føder gjerne om akkurat en uke fra nå.

åååå jeg ville også føde tidlig (typ uke 37 + noe eller 38) men så kom jeg på at jeg gjerne vil ha noen dager med permisjon før det skjer også da

[Teriyaki]

åååå jeg ville også føde tidlig (typ uke 37 + noe eller 38) men så kom jeg på at jeg gjerne vil ha noen dager med permisjon før det skjer også da

Ja, med tanke på permisjon så er det best å føde ved termin, for man mister jo de dagene/ukene som er før termin dersom man føder før. Hvis du jobber helt til permisjonsstart så er det jo veldig greit å få tre ukers tid til bare seg selv. Tror det er en av grunnene til at jeg ikke var så utålmodig sist gang, for da jobbet jeg fram til permisjon. Dermed klarte jeg å nyte de tre siste ukene.