Er jeg urimelig? Besøk av svigerforeldre.

[AnonymBruker]

Vi venter vårt andre barn snart.

Denne gangen blir det keisersnitt, og siden jeg ikke har vært gjennom det tidligere, er det vanskelig å forutsi hvordan formen blir i etterkant.

Svigerforeldrene mine bor et stykke unna, og er avhengige av overnatting når de først kommer på besøk.

De har spurt om de kan komme på besøk 12 dager etter fødsel, og i utgangspunktet skulle jo dette bare mangle. Problemet er at de da vil bli boende hos oss. Vi har ikke store plassen i utgangspunktet, og med 4 voksne og 2 små barn i hus, er jeg redd det kan bli litt i overkant "tett".

Jeg har heller ikke et veldig nært forhold til mine svigerforeldre, og opplever at de tidvis behandler meg med lite respekt. De forventer å bli oppvartet, og jeg tviler på at det blir noe unntak denne gangen. Svigermor er en svært pertentlig dame med kritisk blikk. Dersom huset ikke er "shinet" vil hun ikke nødvendigvis kommentere dette direkte, men heller komme med hint. Og det vet jeg rett og slett ikke om jeg har overskudd til å høre. Det må legges til at jeg selv heller ikke vil være komfortabel med å sitte på sofaen hele dagen, og at jeg kan ha vansker med å legge i fra meg "vertinne-rollen" dersom jeg har besøk, uavhengig av hvem.

Mannen min har snakket med foreldrene sine og spurt om de ikke kan komme noe senere, men da skulle de på ferie, så da fikk det heller vente mente de. Jeg har også foreslått for ham at de kan ta inn på hotell dersom de ønsker å komme 12 dager etter, men forsto på ham at det var et dårlig forslag. Han lurte derfor på om det da var greit for meg at de kommer litt over 1 måned etter fødsel, og da blir boende hjemme hos oss.

Nå sitter jeg her med dårlig samvittighet, og føler meg som den verste svigerdatteren i verden.

Er jeg urimelig?

Anonymous poster hash: 954be...658

[Gjest bustyvel]

Mannen din må fortelle dem at de gjerne må bo hos dere, men da oppføre seg deretter, og hjelpe til i huset dersom de føler det er nødvendig.

[AnonymBruker]

Tja. Jeg skjønner jo at de ønsker å komme på besøk, men da må mannen din bare gjøre klart for dem at du er sliten og trenger hjelp, og at hvis de skal komme må de regne med å trå til og være både verter og hushjelp selv. Og du må drite i deres eventuelle hint om støv i krokene og gi fullstendig faen i alle vertinneoppgaver du ellers føler at du burde ha gjort.

Anonymous poster hash: 47bdc...112

[Gjest Gjest]

Du er urimelig hvis mora di får komme og gå som hun vil ja.

[AnonymBruker]

Ja du er urimelig!

Se på de som en ressurs og ikke som en byrde.

Anonymous poster hash: 74124...888

[Gjest Stjerner og planeter]

Om keisersnittet går bra så er du på beina att innan 5 dagar.

Det kan jo vera godt med hjelp etter fødselen og det kan jo svigermora di hjelpe deg med? Drit i om huset ikkje er vaska! Det kan ho ikkje forvente.

Husk på at dei er sikkert overlykkelege over å ha fått eit barnebarn og gler seg til å sjå det.

[AnonymBruker]

I den grad noen er urimelig, vil jeg si det er svigerforeldrene. 12 dagers besøk er MYE, nyfødt barn eller ikke.

Kanskje kan dere be om utsettelse til du er mer uthvilt og deretter reise til dem på besøk i stedet (i kortere tid, evt på hotell), eller kanskje foreslå en ukes ferie sammen i sommer på et hyggelig hotell?

Anonymous poster hash: 1f88b...a83

[hjärterdam]

Mine svigerforeldrene pluss to søsken av mannen kom et par dager etter fødselen til yngste. De bodde ikke hos oss så jeg skal ikke sammenligne det 100%, men de var hos oss fra morgen til kveld og var en ressurs og ikke en byrde.

Vi hadde da en liten leilighet, så den helga de var her med da tilsammen seks voksne og to barn så ble det så klart tett på, men siden de bor åtte timer fra der vi bodde var det veldig ok at de fikk komme og hilse på barnebarn/nevø.

[agendasensi]

Takk for svar, innser at det er urimelig, ettersom besteforeldre tross alt er de som har førsteprioritet i forhold til barnebarn.

Det som kan by på problemer, er at mannen min ikke evner å sette ned foten ovenfor sine foreldre, og det forekommer ikke sjelden at de kommer med spydige og sårende kommentarer, uten at han griper inn. Svigermor kommenterer gjerne utseendet mitt (fikk hold-in kjole like etter fødsel sist gang, begrunnet med at plaggene ikke skulle legge seg inn i valkene mine) og svigerfar kommer gjerne med kommentarer rettet bl.a. mot forbedringpotensiale hva gjelder matlaging (selv om jeg vet at jeg er en dreven kokkerske ). Jeg ønsker ikke å gå i konflikt med dem selv, da jeg forsøker opprettholde et så tålelig forhold som mulig.

Lydnivået her hjemme er også veldig høyt når de er på besøk, de roper, skriker og er VELDIG hektiske. De har kommet med tilbud om å hjelpe tidligere, men gjør da ofte et stort nummer ut av at vi ikke klarer dette selv. Kommenterer gjerne hvordan ting er sortert på kjøkkenet og stiller seg spørrende til hvorfor vi ikke bruker riktig oppvaksmiddel etc. Så hjelpen blir ofte mer til stress enn avlastning. Sist de var på besøk fikk vi høre at det luktet mugg i kjelleren, at avtrekksviften ikke virket, at huset vårt var veldig dårlig ventilert og at gjestesengen var som å ligge på planker, bare for å nevne noen eksempel.

[gjestgjestgjest1]

Synes at du er litt urimelig ja. Hvertfall hvis de bor langt unna og ikke kommer på besøk ofte.

[gjestgjestgjest1]

Oi da.. Her er det mannen din som burde sette ned foten.

Dersom det er en konflikt mellom deg og dine svigers er det din manns ansvar og få fikset opp i dette. Det er tross alt han som er mellomleddet her. Har skjønt at det ikke er mange som er flinke til det og det er veldig synd. Hadde anbefalt deg å ikke "sette deg selv i dårlig lys" foran svigers, men heller få mannen din til å ta den jobben.

Takk for svar, innser at det er urimelig, ettersom besteforeldre tross alt er de som har førsteprioritet i forhold til barnebarn.

Det som kan by på problemer, er at mannen min ikke evner å sette ned foten ovenfor sine foreldre, og det forekommer ikke sjelden at de kommer med spydige og sårende kommentarer, uten at han griper inn. Svigermor kommenterer gjerne utseendet mitt (fikk hold-in kjole like etter fødsel sist gang, begrunnet med at plaggene ikke skulle legge seg inn i valkene mine) og svigerfar kommer gjerne med kommentarer rettet bl.a. mot forbedringpotensiale hva gjelder matlaging (selv om jeg vet at jeg er en dreven kokkerske ). Jeg ønsker ikke å gå i konflikt med dem selv, da jeg forsøker opprettholde et så tålelig forhold som mulig.

Lydnivået her hjemme er også veldig høyt når de er på besøk, de roper, skriker og er VELDIG hektiske. De har kommet med tilbud om å hjelpe tidligere, men gjør da ofte et stort nummer ut av at vi ikke klarer dette selv. Kommenterer gjerne hvordan ting er sortert på kjøkkenet og stiller seg spørrende til hvorfor vi ikke bruker riktig oppvaksmiddel etc. Så hjelpen blir ofte mer til stress enn avlastning. Sist de var på besøk fikk vi høre at det luktet mugg i kjelleren, at avtrekksviften ikke virket, at huset vårt var veldig dårlig ventilert og at gjestesengen var som å ligge på planker, bare for å nevne noen eksempel.

[Mafalda]

Tja, jeg skjønner egentlig begge sider godt.

At de har lyst til å se barnebarnet så fort som råd er, er jo ikke rart. Svigers eller egne foreldre, jeg har følt at vi må gjøre vårt ytterste for at alle får treffe nye barnebarn så fort som mulig.

Samtidig er det lett for de som har et nært og godt forhold til sine egne (sviger-)foreldre å si at "klart de skal få komme på overnatting, så fint for dere med litt avlastning!". Da har de et annet forhold til sin familie, og det er rett og slett ikke det samme. Jeg har slekt av samme type som TS, som drar fingeren øverst på bokhylla når de kommer, kikker inn i skapene på soverommet og gjør at du som nybakt mamma spretter rundt og setter på kaffe og støvsuger i steden for å hvile ut etter våkenetter. Å få overnattingsbesøk av denne typen rett etter en fødsel er ingen ressurs. Det er slitsomt.

Så jeg skjønner dilemmaet.

Men hvor lenge er det snakk om?

Selv ville jeg klart å bite tennene sammen en helg, HVIS mannen på forhånd hadde hjulpet til med å ordne huset skikkelig og også var ekstra bevisst på å ta på seg en del vertinneoppgaver når de kom. Lenger enn en helg ville jeg syntes var vanskelig.

[Grønn Frosk]

Hva med at du vinkler det som en litt mer positiv ting, for deg selv ihvertfall? At du sender en melding til svigermor og sier at du er veldig glad for at de kommer på besøk, siden du sikkert kommer til å være litt dårlig etter keisersnittet, og at det da blir veldig godt med flere voksne i huset? Da kommer ikke svigermor til å se etter noe å kritisere, men heller være litt innstilt på å hjelpe til. Min erfaring er at de fleste svigermødre gjerne vil hjelpe til, men at de syns det er vanskelig i svigerdatterens hjem. De er gjerne redde for å tråkke på tærne

[Gjest Genic]

Takk for svar, innser at det er urimelig, ettersom besteforeldre tross alt er de som har førsteprioritet i forhold til barnebarn.

Det som kan by på problemer, er at mannen min ikke evner å sette ned foten ovenfor sine foreldre, og det forekommer ikke sjelden at de kommer med spydige og sårende kommentarer, uten at han griper inn. Svigermor kommenterer gjerne utseendet mitt (fikk hold-in kjole like etter fødsel sist gang, begrunnet med at plaggene ikke skulle legge seg inn i valkene mine) og svigerfar kommer gjerne med kommentarer rettet bl.a. mot forbedringpotensiale hva gjelder matlaging (selv om jeg vet at jeg er en dreven kokkerske ). Jeg ønsker ikke å gå i konflikt med dem selv, da jeg forsøker opprettholde et så tålelig forhold som mulig.

Lydnivået her hjemme er også veldig høyt når de er på besøk, de roper, skriker og er VELDIG hektiske. De har kommet med tilbud om å hjelpe tidligere, men gjør da ofte et stort nummer ut av at vi ikke klarer dette selv. Kommenterer gjerne hvordan ting er sortert på kjøkkenet og stiller seg spørrende til hvorfor vi ikke bruker riktig oppvaksmiddel etc. Så hjelpen blir ofte mer til stress enn avlastning. Sist de var på besøk fikk vi høre at det luktet mugg i kjelleren, at avtrekksviften ikke virket, at huset vårt var veldig dårlig ventilert og at gjestesengen var som å ligge på planker, bare for å nevne noen eksempel.

Nå smører du på noe veldig her.

[Gjest Sansol]

Mens jeg igjen ikke synes du er urimelig. Hadde de oppført seg og vært til hjelp så hadde de jo vært velkommen sånn som jeg skjønner det? Og når mannen din ikke evner å stå opp for deg, så blir det jo bare pes å ha dem der. Hotell er den beste løsningen synes jeg. Synes fint dere kan si at dere ikke orker overnattingsbesøk så tidlig etter fødsel, men at dere gjerne tar i mot besøk på dagtid.

[agendasensi]

Nå smører du på noe veldig her.

Smører ikke på, det som er nevnt som eksempel er tilfellet dessverre :/

[Timza]

La de nå komme. De er jo blitt besteforeldre igjen, og ønsker vell å se han/hun samt sønnen sin.

De er vell oppegående nok til å forstå at du ikke kan løpe rundt og leke buttler for dem rett etter en fødsel, så da får du rett og slett høre med typen om han ikke kan stå på litt mens de er der istedet for deg sånn hvis de skulle trenge noe "varting".

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er urimelig. Har selv samme typen svigerforeldre (men en mann som setter grenser) og vi sa at den første måneden var det velkomne, men ikke til overnatting. Gjerne på hotell, men ikke hjemme hos oss.

Man kan si hva man vil, men når man ikke har noe særlig godt forhold til svigers så blir det noe annet enn sin egen mor. Og i dette tilfellet er det TS som har gjennomgått et keisersnitt (en operasjon), ikke mannen.

Anonymous poster hash: 8d499...425

[kokkos]

Høres ut som et fryktelig slitsomt sett med personer, sympati til deg, TS! Jeg tenker at det er mannen din sin jobb å håndtere sine foreldre, så får du bare prøve etter beste evne å la idiotiske kommentarer gå rett ut andre øret, eller aller helst ikke innom det første øret, engang. Forstår at det kan være vanskelig å legge fra seg vertinnerollen, det sliter jeg med også. Du får trekke deg tilbake til eget soverom med lukka dør så ofte som mulig. Si du trenger å hvile/sove/amme, også kan du ha et lite, hemmelig lager der med vannflaske, noen blader, litt snop, og telle ned til de skal reise igjen. Lykke til!

[misstealover]

Jeg ville fått mannen din (eller sagt det selv) til å si i fra at du trenger hjelp/ikke kan styre så alt for mye alene, og det bør de forstå og respektere. Det er jo ganske logisk at du ikke blir å være i toppform!

Endret 12. mai 2014 av misstealover