Hvordan praktiseres egentlig felles økonomi?

[AnonymBruker]

Settes lønningene inn på samme konto og så har begge hvert sitt kort til den kontoen?

Anonymous poster hash: d26bf...ecd

[AnonymBruker]

Vi har hver vår konto med tilhørende kort, og tar bare en gjennomgang av økonomien ved hver lønnsutbetaling, og fordeler regningene/utgiftene mellom oss, slik at vi sitter igjen med ca like mye i lommepenger og matpenger. Oppstår det akutte situasjoner betaler den som har mest penger, og for større ting som husleie overfører den ene til den andres konto, og så blir den betalt.

Anonymous poster hash: 0bc42...7e7

[AnonymBruker]

Setter lønn inn på felles konto begge har kort til. Alle regninger, ferier og andre felles utgifter betales fra denne. Har så et visst beløp hver på egen konto som brukes til "lommepenger" som klær eller å spare til egne ting eller ene kafebesøk etc. Lege går fra felleskonto.

Anonymous poster hash: f41e9...215

[MarenogAron]

Har hver vår konto, men bruker de om hverandre. Setter penger som er til overs inn på felles sparekonto. Er ingen "mine" og "dine" penger.

[AnonymBruker]

Tips:

Opprett tre felles kontoer.

• Èn for langsiktig sparing (ferieturer, oppussing, bryllup, dåp, konfirmasjon, osv)
• èn for betaling av regninger (lån, avdrag, forsikringer, Netflix, osv)
• og èn for matinnkjøp som begge disponerer med hvert sitt Visa-kort.

Dersom dere eier ulik prosentandel av boligen, ville jeg kanskje ha utelatt boliglånet fra fellespotten.

Samme med studielån.

En del par velger å dele på fellesutgiftene prosentvis i forhold til inntekt.

( Det hadde aldri fungert for min del. )

Anonymous poster hash: 4cf3b...7a9

[Carazko]

Alt av lønn og andre innbetalinger (fra begge parter) settes inn på samme konto. Begge disponerer denne med hvert sitt Visa-kort.

En del av disse pengene flyttes over til regningskonto, en del til sparekonto.

Det er aldri snakk om "mitt", "mine" eller "du tar denne, så tar jeg neste". Alt som kommer inn står begge fritt til å disponere, etter regningene er betalt.

[AnonymBruker]

Vi har hver våre kontoer og hver våre kort. Handler og betaler regninger begge to. Overfører til hverandre og tar hånd om regninger ved behov. Det som spares eies av begge.

Anonymous poster hash: 3a50e...6e5

[AnonymBruker]

Vi har opprettet tre felles kontoer. En til langsiktig sparing, en til regninger og en til diverse felles forbruk (mat, drivstoff o.l.).

Vi setter en prosentvis lik andel av lønnen inn på felleskontoene. Resten disponerer vi fritt selv. Eier felles bolig 50/50. Har ikke billån og har omtrent det samme i studielån. Felles økonomi er ganske nytt for oss, men det fungerer godt så langt.

Anonymous poster hash: 4c9d7...bd5

[AnonymBruker]

Vi har opprettet tre felles kontoer. En til langsiktig sparing, en til regninger og en til diverse felles forbruk (mat, drivstoff o.l.).

Vi setter en prosentvis lik andel av lønnen inn på felleskontoene. Resten disponerer vi fritt selv. Eier felles bolig 50/50. Har ikke billån og har omtrent det samme i studielån. Felles økonomi er ganske nytt for oss, men det fungerer godt så langt.

Anonymous poster hash: 4c9d7...bd5

Jeg trodde det var delt økonomi når en setter en lik prosent inn til felleutgifter og beholder resten selv jeg? Hva

er i såfall delt økonomi da?

Anonymous poster hash: d26bf...ecd

[KaDust]

Vi gjør det sånn at vi har en felles konto for dagligvarer hvor begge setter inn samme sum, og så betaler en av oss regningene på huset, mens den andre overfører sin andel (som her er 50/50).

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var delt økonomi når en setter en lik prosent inn til felleutgifter og beholder resten selv jeg? Hva

er i såfall delt økonomi da?

Anonymous poster hash: d26bf...ecd

Vi hadde delt økonomi tidligere. Da hadde vi hver vår konto, delte på noen regninger og overførte penger fram og tilbake på utgifter som var felles, slik at det skulle bli omtrent likt.

Det er i alle fall slik jeg forstår begrepene felles og delt økonomi.

Anonymous poster hash: 4c9d7...bd5

[AnonymBruker]

Vi har hver vår lønnskonto og faktisk hver vår bank. Vi praktiserer åpenhet og "den som har penger betaler".

Feks så betaler jeg de største månedutgiftene våre, huslån osv, fordi jeg har en månedutbetaling og han har to... Så hans utbetalinger er mindre. Han betaler alt av bensin fordi han har NAF-medlemskapet og nest rabatt på drivstoff... Han kjøper oftest matvarer fordi han har trumf på bankkortet sitt... Men vi bruker penger om en annen også snakker vi sammen.

Spretter vi et kredittkort, så informerer vi om det, og sammen løser vi kreditten før det påløper renter. Om min konto nærmer seg tom så tar han regninger og fellesutgifter slik at jeg beholder "lommepenger" til bruk av småinnkjøp, apotek, kantine på jobb osv til neste lønning, det samme omvendt.. også setter vi over til hverandre ved behov.

Det høres ut som mye jobb, men vi balanserer det meste rundt regninger og faste utgifter, og det fungerer godt for oss.

Anonymous poster hash: 2f3c5...380

[asterix]

Jeg og eksen hadde totalt felles økonomi. Alt gikk inn på en felles konto som begge hadde kort til. Alle regninger ble også dekket fra den felles potten.

[Pengebingen]

Vi får lønn inn på hver vår konto, og overfører alt unntatt det beløpet vi har avtalt at hver av oss har til "lommepenger" hver måned, inn på regningskonto. Deretter fordeles det til ulike spareformål osv i starten av hver måned.

[AnonymBruker]

Til dere som har 100% felles økonomi, altså ingen egne spare- eller forbrukskontoer: Hvordan blir dere enige om hva som skal brukes? Jeg skjønner jo at i en jevn måned så går dette greit, men hva om den ene ønsker å kjøpe ny sykkel og den andre nytt jaktvåpen samme måned? Hvem får da forrang? Og hva om den ene ønsker å opprette personlig sparing til alderdommen? Eller hva om den ene bare må ha en kjempedyr bil, mens den andre klarer seg fint med kollektivt, evt en billig bil til småkjøring et par ganger i måneden? Jeg er veldig fascinert over de som klarer det, så er det sagt.

Vi har veldig delt økonomi, og har valgt å ikke ha innsyn i den andres økonomi (samboere). Vi får lønn på hver vår lønnskonto, så overfører vi en fast sum til en felles regningskonto og en fast sum til felles husholdningskonto med to visakort. Alt vi sitter igjen med da er privat anliggende. Samboeren min sparer absolutt ingenting, mens jeg sparer bortimot 10000 i måneden (vi har gode inntekter, og har valgt å bo mye billigere enn vi har råd til). F.eks.: Han har kjøpt seg bil til 350000 kr, noe som hadde vært fullstendig uaktuelt dersom all økonomi hadde vært felles. Ja, jeg bruker også bilen, men ikke mer enn til nærmeste kjøpesenter, på IKEA dersom vi trenger noe til boligen og til et og annet venninnebesøk - det er måneder jeg ikke sitter bak rattet i det hele tatt (jeg bidrar da til bilholdet med å vaske den et par ganger i året, samt at jeg fyller opp tanken noen ganger i året). Dette fungerer veldig bra for oss, og jeg ser for meg at det kunne blitt mye knuffing vedr penger dersom "alt mitt er alt ditt".

Anonymous poster hash: c1428...650

[AnonymBruker]

Jeg trodde det var delt økonomi når en setter en lik prosent inn til felleutgifter og beholder resten selv jeg? Hva

er i såfall delt økonomi da?

Anonymous poster hash: d26bf...ecd

Hovedforskjellen mellom felles og delt økonomi er om man definerer det som våre eller mine/dine penger. Hvordan man løser det rent praktisk er mindre vesentlig.

Anonymous poster hash: 0bc42...7e7

[AnonymBruker]

Vi har en felles visjon for økonomien, og tar alle store avgjørelser sammen. Vi har sparepenger, så problemer med å kunne kjøpe hver vår ny ting ala sykkel samme måned har vi ikke. All sparing er også felles. Synes det virker mye mer komplisert å ha det delt når man lever sammen og har både barn, bolig og bil sammen.

Anonymous poster hash: 3a50e...6e5

[AnonymBruker]

Til dere som har 100% felles økonomi, altså ingen egne spare- eller forbrukskontoer: Hvordan blir dere enige om hva som skal brukes? Jeg skjønner jo at i en jevn måned så går dette greit, men hva om den ene ønsker å kjøpe ny sykkel og den andre nytt jaktvåpen samme måned?

Dette fungerer veldig bra for oss, og jeg ser for meg at det kunne blitt mye knuffing vedr penger dersom "alt mitt er alt ditt". Anonymous poster hash: c1428...650

Vi har som sakt litt på en egen forbrukskonto for nettopp dette. Men der er det veldig lite, og kun til småutgifter. Jeg kan kjøpe litt ekstra sko og han litt ekstra dupeditter uten at den andre irriterer seg over det.

Ellers er vi nok heldige siden vi er så like i interesser og fremtidsutsikter. Vi sparer begge samme beløp til pensjon, og ingen av oss har dyre hobbyer etc. Vi har begge hver vår billige bil. Men det hender en av oss tar en ekstra tur med venner feks, da tar vi det av fellesnevner, vi vet at det er hver sin gang (vent andre utgifter også) så det går ca opp i opp. Jeg tjener også mer enn ham, men det har jeg aldri brydd meg om, ham har i perioder tjent mer enn meg og uten at det var et samtaleterapi. Vi unner også hverandre en event ny sykle eller noe Annet ny og ne, men samtaler da om det før vi handler. Ingen krangling eller knuffing om penger her i gården og det har det aldri vært. Mn det har kanskje noe med at vi er så like, prioriterer likt og alltid har tenkt at alt mitt er ditt uten å tenke mer over saken. Og så har vi begge et moderat forbruk som sikkert også gjør det lettere.

Anonymous poster hash: f41e9...215

[AnonymBruker]

Vi har felles. Vi har en felles konto hvor faste utgifter går fra. Ellers har vi egne "lommepenger", men går det tomt hos den ene kan man få mer fra den andre. Vi diskuterer dyre innkjøp og anser alt som felles.

Anonymous poster hash: 4b752...e4b

[Veggdyret]

Vi har felles økonomi, èn bankkonto med ett bankkort, der all inntekt kommer inn. Husleie, strøm, internett og slikt blir automatisk trekt hver måned. Mat, bensin og dagligutgifter / småutgifter tenker vi ikke over, men litt større utgifter nevner vi for hverandre / spør om det er greit. Det er vanligvis jeg som vet hvor mye som er igjen på kontoen og jeg som eventuelt må be ham om å vente til neste måned - men stort sett planlegger vi sammen. Har aldri vært noe problem / irritasjonsmoment og vi har hatt felles økonomi i noen år nå.

Vi har en sparekonto (BSU) i mitt navn som vi setter inn maxbeløpet på hvert år, da han er for gammel til å få skattefradrag for BSU.