Venninnen min vil at jeg skal prøve meg på forloveden hennes

[Gjest Evel]

Jeg har nå bladd side opp og side ned for å finne svaret fra Ts.

Så kort oppsummert: de avtalte møtes, alle på hele KG har en diskusjon som innebærer en haug med kverulering ala "faren min er sterkere enn faren din" også skriver ts at hun ikke rakk og møye mannen da venninnen ikke klarte og vente. Hun kaster han ut etter å ha vært inne på på'n hans og sett at han hadde profil på dette nettstedet.

Anonymous poster hash: 3274d...6a1

Ok, han var med andre ord utro?

[Gjeste mann]

Det er ikke innsikten som kommer i moden alder men kanskje heller en følelse av at uten partneren raser hele verden sammen. Forholdet er ikke lenger bygd på kjærlighet og samspill men gammel vane. Da kan det være greit å tilgi utroskap siden man ikke blir så såret uten sterke følelser i omløp, men også gjerne vil beholde forholdet intakt siden man ikke gidder å dra ut på jakt igjen i eldre alder. Det er mer behagelig å holde seg i forholdet, trygt og komfortabelt. Eldre generasjoner er nok veldig på dette planet.

Nen godtar utroskap og noen gjør det ikke. noen liker best monogame forhold mens andre godtar eller til og med liker mer åpne forhold. Ingenting er bedre eller verre enn det andre men man bør helst finne seg en partner som er av samme oppfatning. Noen ganger er dessverre noen uærlige om sitt syn på utroskap og man havner i situasjoner som venninna til TS har gjort. En ting er utroskapen, men det å lyve og gå bak ryggen på en man er glad i er i mine øyne utilgivelig. Jeg hadde kanskje ikke tatt kvinneguiden med på råd men jeg hadde konfrontert fyren og virkelig latt ham få vite at den type dritt tar jeg ikke i mot. Og det til tross for at jeg har nådd en alder som mange vil betegne som ganske moden. Min innsikt som kom med alderen er at jeg ikke gidder kaste bort livet mitt og følelsene mine på noen som respekterer meg så lite som det mannen til denne venninna tydeligvis gjør.

Anonymous poster hash: c31ea...cee

Det første avsnittet her er fullstendig meningsløs svada.

Jeg tenkte nøyaktig som deg for 2 år siden:

Utroskap..?? - utilgivelig. Basta. Da elsker man ikke sin partner. Ferdig snakka. Alle som måtte mene noe annet er idioter osv. Faktisk veldig enkelt og greit.

Så skjer det som lyn fra klar himmel: Jenta i ditt liv som du har vært sammen med i 20 år, siden russetida, er utro. Oppdaget ved en tilfeldighet.

Det enkleste er selvsagt å gå. Ikke se seg tilbake. Det store store problemet med det er jo at jeg faktisk elsker henne. Elsker, og nå også hater, på samme tid.

Plutselig så var vist ikke verden så enkel og svart/hvit som jeg alltid har trodd allikevel.

Nå har det gått to år. Jeg har rast og rast, skjelt henne ut,, .spurt henne de samme spørsmålene igjen og igjen. Det første halve året gråt jeg meg i søvn hver kveld.

Det har fått konsekvenser for henne. Hun har etter hvert fått store psykiske problemer med seg selv og det hun har gjort. Det var en virkelighetsflukt som virkelig har fått en bitter bismak.

Når man sammen har vært så på felgen som det er mulig og allikevel kommet ut av det så skjer det noe; En ny nærhet som veldig få opplever. Krisen vi har vært gjennom har gjort oss sterkere enn metall sammen. Ingen ting i verden kan skade oss nå, krisen har gjort oss mer sammensveiset enn noen gang.

.

Jeg er overhodet ikke redd for å være alene, jeg er ikke sammen pga "gammel vane".

Jeg har en kone som har større lidenskap for meg en noen gang.

Verden var vist ikke så enkel og svart/hvit allikevel.

[AnonymBruker]

Det første avsnittet her er fullstendig meningsløs svada.

Jeg tenkte nøyaktig som deg for 2 år siden:

Utroskap..?? - utilgivelig. Basta. Da elsker man ikke sin partner. Ferdig snakka. Alle som måtte mene noe annet er idioter osv. Faktisk veldig enkelt og greit.

Så skjer det som lyn fra klar himmel: Jenta i ditt liv som du har vært sammen med i 20 år, siden russetida, er utro. Oppdaget ved en tilfeldighet.

Det enkleste er selvsagt å gå. Ikke se seg tilbake. Det store store problemet med det er jo at jeg faktisk elsker henne. Elsker, og nå også hater, på samme tid.

Plutselig så var vist ikke verden så enkel og svart/hvit som jeg alltid har trodd allikevel.

Nå har det gått to år. Jeg har rast og rast, skjelt henne ut,, .spurt henne de samme spørsmålene igjen og igjen. Det første halve året gråt jeg meg i søvn hver kveld.

Det har fått konsekvenser for henne. Hun har etter hvert fått store psykiske problemer med seg selv og det hun har gjort. Det var en virkelighetsflukt som virkelig har fått en bitter bismak.

Når man sammen har vært så på felgen som det er mulig og allikevel kommet ut av det så skjer det noe; En ny nærhet som veldig få opplever. Krisen vi har vært gjennom har gjort oss sterkere enn metall sammen. Ingen ting i verden kan skade oss nå, krisen har gjort oss mer sammensveiset enn noen gang.

.

Jeg er overhodet ikke redd for å være alene, jeg er ikke sammen pga "gammel vane".

Jeg har en kone som har større lidenskap for meg en noen gang.

Verden var vist ikke så enkel og svart/hvit allikevel.

Det enkleste er ikke å gå. Det aller enkleste er å bli i situasjonen uten å gjøre noe som helst med den. Det er like vanskelig for noen å gå ut av forholdet som det er å jobbe med det. For noe tull. Hvis det var så enkelt å gå ut av forholdet, hvorfor er det ikke så mange som gjør det da? Det er så mange som blir igjen i forholdet siden det er trygt. Selv om du ikke er redd for å være alene, er ikke det ensbetydende med at ingen er redd for å være alene. Ofte er det uansett kvinner som ofte har litt problemer med å være alene og alt det presset om å ha mann og barn. Dette presset og deres ønske om mann og barn tar kanskje litt overhånd slik at de godtar en situasjon de egentlig ikke ville gjort ellers.

Uansett.. Det er så mange faktorer som spiller inn. Verden er ikke så svart-hvit, nei, men det finnes faktisk folk som er i et dårlig forhold på grunn av at det er trygt. Det er svært vanlig.

Og uansett om verden ikke er så svart-hvit, finnes det flere av oss som ikke tolererer utroskap. Det er provoserende at du sier at å gå ut av forholdet er "den enkleste løsningen". For noen så kan dette være den beste løsningen. For noen så er utroskapet et så stort tillitsbrudd og respektløst at en ikke har lyst til å være i forholdet lenger. Det dreier seg ikke om at dette er en enkel løsning. En må nesten spørre seg selv om en har lyst til å være i et forhold en er usikker i? Kanskje begynner en å bli svært sjalu og kontrollerende? Er dette det du ønsker å være i et forhold? Nei, verden er ikke så svart-hvit. Folk er forskjellige. Hva du ser på som en enkel løsning, trenger ikke nødvendigvis å være en enkel løsning for andre.

Anonymous poster hash: 19ebe...1f9

[SuperFace]

Hadde dere likt om en mann hadde gjort dette mor dere ?

Jeg har faktisk ingenting å skjule, så jeg hadde ikke brydd meg.

[Gjest celine]

Dere kan spørre dere selv dette

Hadde dere likt om en mann hadde gjort dette mor dere ?

Anonymous poster hash: 058a1...76b

Hvis jeg hadde hatt en profil på nett, i den hensikt i å møte folk for sex, hadde det vært tilpass for meg! Syns denne mannen fortjente det han fikk

[AnonymBruker]

Det enkleste er ikke å gå. Det aller enkleste er å bli i situasjonen uten å gjøre noe som helst med den. Det er like vanskelig for noen å gå ut av forholdet som det er å jobbe med det. For noe tull. Hvis det var så enkelt å gå ut av forholdet, hvorfor er det ikke så mange som gjør det da? Det er så mange som blir igjen i forholdet siden det er trygt. Selv om du ikke er redd for å være alene, er ikke det ensbetydende med at ingen er redd for å være alene. Ofte er det uansett kvinner som ofte har litt problemer med å være alene og alt det presset om å ha mann og barn. Dette presset og deres ønske om mann og barn tar kanskje litt overhånd slik at de godtar en situasjon de egentlig ikke ville gjort ellers.

Uansett.. Det er så mange faktorer som spiller inn. Verden er ikke så svart-hvit, nei, men det finnes faktisk folk som er i et dårlig forhold på grunn av at det er trygt. Det er svært vanlig.

Og uansett om verden ikke er så svart-hvit, finnes det flere av oss som ikke tolererer utroskap. Det er provoserende at du sier at å gå ut av forholdet er "den enkleste løsningen". For noen så kan dette være den beste løsningen. For noen så er utroskapet et så stort tillitsbrudd og respektløst at en ikke har lyst til å være i forholdet lenger. Det dreier seg ikke om at dette er en enkel løsning. En må nesten spørre seg selv om en har lyst til å være i et forhold en er usikker i? Kanskje begynner en å bli svært sjalu og kontrollerende? Er dette det du ønsker å være i et forhold? Nei, verden er ikke så svart-hvit. Folk er forskjellige. Hva du ser på som en enkel løsning, trenger ikke nødvendigvis å være en enkel løsning for andre.

Anonymous poster hash: 19ebe...1f9

Jeg har opplevd utroskap. Og jeg gikk en gang og en gang ble jeg.

Det desidert letteste var å gå. Det jævligste og vanskeligste jeg noen gang har vært igjennom, det var å bli og jobbe etter utroskap.

Å gå vil jo være enklest, da er man ferdig med det ganske fort. Blir man så må man ratt gjennomgå helvete 1-2-3 år før det faktisk begynner å gå greit igjen..

Og den gangen jeg ble etter utroskap, så ble faktisk forholdet bedre. Men hvis det skjer en gang til, så går kWh, for jeg klarer faktisk ikke enda en runde.

Anonymous poster hash: 3274d...6a1

[Sugar&Spice]

Jeg har opplevd utroskap. Og jeg gikk en gang og en gang ble jeg.

Det desidert letteste var å gå. Det jævligste og vanskeligste jeg noen gang har vært igjennom, det var å bli og jobbe etter utroskap.

Å gå vil jo være enklest, da er man ferdig med det ganske fort. Blir man så må man ratt gjennomgå helvete 1-2-3 år før det faktisk begynner å gå greit igjen..

Og den gangen jeg ble etter utroskap, så ble faktisk forholdet bedre. Men hvis det skjer en gang til, så går kWh, for jeg klarer faktisk ikke enda en runde.

Anonymous poster hash: 3274d...6a1

BESTE autocorrecten EVER! Neste gang går strømmen

[Cassiuss]

Long story short: jeg har profil på FetLife og fant for ei stund siden ut at forloveden til en venninne også har det. Jeg valgte å fortelle henne om det da det står på profilen hans at han blant annet er ute etter "lekepartnere". Hun visste ikke om det og jeg sa at det kanskje er en gammel profil og at han sikkert ikke har vært aktiv siden de ble sammen og kort tid etterpå forlovet.

Saken her er at hun vil være helt sikker og spurte meg om jeg kan sende ham ei melding hvor jeg later som jeg er interessert i sex med ham for å se om/hva han svarer. Jeg er anonym der og han ville ikke skjønt at det var meg.

Hva synes dere? Det føles litt feil, men samtidig skjønner jeg at hun vil være sikker før hun gifter seg med fyren.

Anonymous poster hash: cff3d...01a

Slutt med disse barnslige tenåringsspilla og be venninna de konfrontere ham direkte....SELV! herregud...hvis de skal gifte seg er det vel på tide å lære seg å kommunisere....

[Strikkemamma]

Slutt med disse barnslige tenåringsspilla og be venninna de konfrontere ham direkte....SELV! herregud...hvis de skal gifte seg er det vel på tide å lære seg å kommunisere....

Hva om han hadde nekta da?

[Cassiuss]

Hva om han hadde nekta da?

Da hadde hun jo svaret. Hun visste allerede at nekting = løgn. Er hun ekstra snill og tilgivende hadde hun kanskje til og med presentert ham med beviset og bedt ham om å forklare, men hun vet nok til å vite hvem hun evt gifter seg med. Men det kan være andre forklaringer til dette også som TS ikke vet noe om. Gud bedre så mange misforståelser og annet faenskap som skjer fordi folk ikke vet forskjell på å bry seg - og å bry seg om. Hva om de hadde avtalt å finne seg en lekevenninne i felleskap, og hun ikke hadde lyst å dele akkurat det med venninna si? (nå skjøt jeg fra hofta men det kan jo være et hundretalls årsaker til at dette ikke er så galt som det som fremkommer av TS- startinnlegg. har dessverre ikke giddet å lese annet av tråden enn startinnlegget så jeg kan selvsagt være helt på jordet...)