Jo rikere, jo gjerrigere?

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to par. Det ene paret har 35000-40000kr i inntekt hver mnd. Det andre paret har 75000kr i inntekt hver mnd.

Paret med lavest inntekt er gavmilde og hjelpsomme hvis noen de kjenner er i knipe og behøver å låne penger. Det paret med høyest inntekt er stikk motsatt, klager på at alt er så dyrt også.

Jeg tenker på onkel Skrue da, er det en sannhet i det (generelt sett) at jo høyere inntekt, jo er gjerrig er man?

Anonymous poster hash: 2e0f7...762

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det kan gjøres til en generell regel på individnivå. Men jeg tror det er lett å "glemme" hvor mye penger man bruker på seg selv. De fleste i Norge har god råd og et ekstremt høyt forbruksnivå, selv de som ikke tjener så fryktelig bra.

For å ta et litt annet eksempel: i kirken vi går i er beløpet som samles inn til kollekten nærmest halvert på fem år. Folk vil ikke gi. Vi snakker om en stor menighet på et ganske velstående sted i Oslo. Vi samlet nettopp inn penger til tyfon/flomofrene på Filippinene, og da kjente jeg at jeg ble litt flau på folks vegne, som gravde etter kronestykker i lommeboka mens de antagelig hadde en feit lønnsslipp hver måned og Audi i garasjen... men folk er seg selv nærmest, og jeg tror definitivt at mange ikke blir mindre opptatt av penger jo mer de har. Snarere tvert imot, litt som onkel Skrue. Mye vil ha mer?

Anonymous poster hash: 39e87...325

[Gjest lillelarve]

Jeg tror det er veldig individuelt. Noen vil ha mer jo mer de får mens andre er gavmilde og takknemlige for det de har. Kommer jo litt an på og da.

[AnonymBruker]

Kjenner igjen eksemplet fra ts jeg også. Tror det i noen tilfeller stemmer. Det er kanskje slik at har du en fin bil tar du vare på den, har du en god økonomi så tar du vare på den også, er "redd" for den, og synes den er viktig i seg selv. De som ikke har god økonomi er ikke spesielt opptatt av å spare, fordi de har ikke noe å spare, og legger heller vekt på andre ting, som er vel så viktige.

Anonymous poster hash: 23d99...59c

[AnonymBruker]

Kjæresten min er rik, men kjøpet likevel coop og firstprice-produkter.

Sånt synes jeg er gjerrig da

Bare eksempel!

Hvorfor kjøpe det billigste man finner når man har penger?

Anonymous poster hash: 4f6bc...b2e

[OPIgirl]

Det er ihvertfall mitt inntrykk. Det er en grunn til at de er rike. Nettopp fordi de er gjerrige.

[AnonymBruker]

Jeg tenker på onkel Skrue da, er det en sannhet i det (generelt sett) at jo høyere inntekt, jo er gjerrig er man?

Hvorfor kjøpe det billigste man finner når man har penger?

Fordi man prioriterer annerledes?

Man kan for eksempel se en annen variant; folk som plutselig får mer penger- type nyrike- alt skal være stort og flott og fint og mange strør om seg med penger- og så havner de i type programmer som "Luksusfellen".

Man trenger ikke kjøpe det dyreste man finner når man har penger.

Fra renter alene tjente jeg i fjor over 300000. Ikke all verden sånn sett, men mye nok. De går ikke ut for å si det sånn.

Anonymous poster hash: 6e101...952

[AnonymBruker]

Dette er mitt inntrykk også.

Jeg kommer fra en slekt hvor det er 50/50 med velstående og "normale" mennesker.

Alle er nøysomme, men de som har mest er også de gjerrigste.

Jeg vil komme med et eksempel.

Min mor har ikke så mye å rutte med, men hun klarer seg greit. Som sagt er hun nøysom, og har ikke så store krav.

Hun fikk for noen år siden besøk av sin bror og svigerinne, som tilhører den velstående delen av slekten. Og da snakker vi meget velstående, med flere millioner "på bok", verdier i eiendommer osv.

De er snille mennesker, men gjerrige og tankeløse!

I forbindelse med besøket betalte min mor all maten. Dette er naturlig for oss, så det er ingenting å snakke om, men det ble jo litt ekstra utgifter for min mor. Derfor ba hun dem betale buss og t-bane selv da tante og onkel ville se Oslo. Det falt dem litt tungt for brystet, men de gjorde det uten protester.

Inne på et museum fant min tante ut at de skulle ta en kopp kaffe, og hun spanderte faktisk på min mor også!

Etter noen dager skulle de reise hjem igjen, og da fant tante ut at de skulle spise middag på Sentralbanestasjonen før de tok toget hjem. Som sagt, så gjort.

Alle tre bestillte seg middager, så sa min onkel "du betaler vel for alle du da", før han og tante tok med seg maten, og satte seg ned ved bordet.

Min mor ble stående målløs igjen ved kassa!

Da hadde onkel og tante funnet ut at siden de spanderte kaffe på min mor da de var på museum, var det bare rett og rimelig at hun spanderte på dem denne gangen.

Jeg kan komme med flere slike episoder, og jeg må bare si at jeg aldri har opplevd at mindre velstående er like gjerrige.

Når det er sagt må jeg også legge til at ikke alle velstående er gjerrige, jeg kjenner mange som er både rike og rause, som gir av både seg selv og sin rikdom, men at noen rike er som Onkel Skrue er ikke til å komme bort i fra.

Anonymous poster hash: 6fde1...cc8

[AnonymBruker]

Mulig at de som er rike er det fordi de er gjerrige, men det rikeste paret jeg nevnte, har aldri spart og spinket, de bruker masse penger på seg selv til tider, men de låner ikke ut, gir ikke til veldedighet, og klager på prisene på alt.

TS

Anonymous poster hash: 2e0f7...762

[MrSmith]

Mulig at de som er rike er det fordi de er gjerrige, men det rikeste paret jeg nevnte, har aldri spart og spinket, de bruker masse penger på seg selv til tider, men de låner ikke ut, gir ikke til veldedighet, og klager på prisene på alt.

TS

Anonymous poster hash: 2e0f7...762

Selvopptatte egoister kan også bli rike, tror ikke det finnes noen bås for rike og ikke rike, selv om økonomi helt klart kan påvirke personligheten. Noen ser en mulighet til å hjelpe, andre ser muligheten til å dyrke seg selv, og noen begge deler, samtidig eller først det ene, så det andre, og noen forandrer seg ikke i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg vet ikke om det kan gjøres til en generell regel på individnivå. Men jeg tror det er lett å "glemme" hvor mye penger man bruker på seg selv. De fleste i Norge har god råd og et ekstremt høyt forbruksnivå, selv de som ikke tjener så fryktelig bra. For å ta et litt annet eksempel: i kirken vi går i er beløpet som samles inn til kollekten nærmest halvert på fem år. Folk vil ikke gi. Vi snakker om en stor menighet på et ganske velstående sted i Oslo. Vi samlet nettopp inn penger til tyfon/flomofrene på Filippinene, og da kjente jeg at jeg ble litt flau på folks vegne, som gravde etter kronestykker i lommeboka mens de antagelig hadde en feit lønnsslipp hver måned og Audi i garasjen... men folk er seg selv nærmest, og jeg tror definitivt at mange ikke blir mindre opptatt av penger jo mer de har. Snarere tvert imot, litt som onkel Skrue. Mye vil ha mer? Anonymous poster hash: 39e87...325

Selv om folk ikke gir penger til kirken er ikke det ensbetydende med at folk ikke støtter veldedige formål! Det er litt av noen fordommer folk har mot folk som har bedre råd enn man selv har. Hva med dere, deler dere ut det dere selv ikke får brukt opp av lønna, eller blir pengene som regel brukt på dere selv?

Det er klart at rike som gruppe, ikke er en gjeng gjerrigknarker. Nå for tiden får jo rike heller pes for høyt forbruk, som i og for seg holder hjulene i gang i økonomien, så jeg og dere kan få velferdsgoder og beholde jobben.

Anonymous poster hash: a2371...d5d

[Gjest Blyanten]

Jeg har en onkel, som sitter veldig godt i det. Han gir aldri julegaver eller bursdagsgaver. Er man på kafe eller restaurant med ham, så betaler man hver for seg i stedet for å dele regningen, som vi kanskje ellers ville gjort. Synes det er en uting.

[Gjest Corto Maltese]

Nå det stemmer nok for noen kanskje de fleste. Men det er langt i fra alle rike som er gjerrige bare se på Bill Gates han er langt i fra gjerrig

[AnonymBruker]

Vi har veldig god råd, men er veldig sparsomme. Vi vil fortsette å ha god råd og ikke sløse bort pengene.

Anonymous poster hash: b8d47...c27

[Ruby_Tuesday]

Kjenner et par som får inn rundt 100.000 i mnd, i tillegg har de flere millioner "på bok". De klager stadig over hvor dyrt det er i Norge, og har stålkontroll over salg og tilbud på Rema1000........

[AnonymBruker]

Jeg kjenner to par. Det ene paret har 35000-40000kr i inntekt hver mnd. Det andre paret har 75000kr i inntekt hver mnd.

Paret med lavest inntekt er gavmilde og hjelpsomme hvis noen de kjenner er i knipe og behøver å låne penger. Det paret med høyest inntekt er stikk motsatt, klager på at alt er så dyrt også.

Jeg tenker på onkel Skrue da, er det en sannhet i det (generelt sett) at jo høyere inntekt, jo er gjerrig er man?

Anonymous poster hash: 2e0f7...762

Jeg har den samme oppfatningen. En jeg kjenner har flere millioner i inntekt + en gedigen formue. Han pruter på det som kan prutes og kaster ikke bort penger på noen som helst måte. Jeg tenker jo som så at så lenge man kan spare penger så er det helt greit. Det er ikke noe vits i å betale mer en man må. Men når det kommer til familie og venner som er i knipe eller veldedige formål så syns jeg man gjerne kan gi litt ekstra. Men det er ikke nødvendigvis slik at jo mer man har jo mer bruker man.

Anonymous poster hash: 7ec68...43a

[AnonymBruker]

Jeg har selv god råd, men jeg har jobbet hardt for å komme dit.

Jeg sløser ikke, men er ikke gnien heller. Jeg spanderer gjerne på venner, men å hjelpe venner i pengeknipe kommer jeg aldri til å gjøre. Det er ikke for å være gnien, men å blande penger og venner ødelegger vennskapet.

Anonymous poster hash: a1b86...e30

[Chloe-]

Jeg har sett det overraskende ofte på datingmarkedet. Menn som sparer seg til fant.

Greit å holde litt tilbake så man ikke lyser golddigger-magnet, men når de skal være så kjipe at man nesten ikke kan ta en svart kaffe på café fordi den er billigere på Narvesen, da snur jeg meg og går altså.

Og ja. Dess høyere inntekt, dess lavere generøsitet og interesse for livsnyting.

[AnonymBruker]

Jeg har sett det overraskende ofte på datingmarkedet. Menn som sparer seg til fant.

Greit å holde litt tilbake så man ikke lyser golddigger-magnet, men når de skal være så kjipe at man nesten ikke kan ta en svart kaffe på café fordi den er billigere på Narvesen, da snur jeg meg og går altså.

Og ja. Dess høyere inntekt, dess lavere generøsitet og interesse for livsnyting.

Du virker koselig.

Anonymous poster hash: 67757...83f

[AnonymBruker]

Enig med TS, virker som det ofte er slik, men selfølgelig er det unntak.

Jeg tenker litt og at de har mer penger, nettopp fordi det har vært/er flinkere med penger. De er flinkere å legge til side penger, og ikke bare bruke dem slik som vi med mindre penger gjør.

Vi kjenner vel alle igjen den om man har klart å spare noe, så er det en god følelse, og man føler seg litt flink, og vurderer neste kjøp og velger å ikke kjøpe for det er litt kjekt å se sparekontoen vokse. Sånn har vel de med større formuer det, i mye større grad, og over lengre tid, så de har blitt mer merkbart gjerrige.

Anonymous poster hash: 0132a...fc3