Fordeling hos mor/far ved samlivsbrudd

[AnonymBruker]

Hei

Jeg og barnefaren (barnet er 1 år og 2 måneder) har flyttet fra hverandre, og nå lurer jeg på hvordan andre i min situasjon har det, og da med tanke på fordeling hos mor og far - og hva som er det vanligste. Når jeg sier fordeling, så mener jeg;

- Hvilken samværsavtale har dere? Er den fast, eller avtaler dere samvær på et fast tidspunk?
- Hvem bringer barnet til og fra?
- Dersom far betaler barnebidrag, sørger han for innkjøp av klær og mat til barnet selv, eller er det mor som står for dette? Sender mor eventuelt med klær til barnet? I hvilken stand får mor da klærne tilbake?
- Får mor vite hva far og barnet har gjort?
- Hvordan er kommunikasjonen mellom dere som foreldre?

Jeg står i en vanskelig situasjon der far er meget uengasjert og veldig vanskelig å kommunisere med. Til nå har samværet kun vært i tider og utider, og han er foreløpig ikke villig til å fastslå en samværsavtale grunnet jobb. Jeg personlig mener at en fast samværsavtale skal prioriteres før jobb, og at jobben må kunne forme seg etter dette. Hva er vanlig i dette tilfellet? Er jeg storkrevende?

Det er kun jeg som har stått for levering og henting av barnet, og dette får jeg ingenting for. Far har ikke bil.

Far mener at dersom han skal betale barnebidrag, så er det jeg som mor som må sørge for klær og utstyr til barnet. Til nå har jeg kun fått skitne, sammenkrøllede klær (som forøvrig har vært blandet i en og samme sekk med de rene klærne, slik at jeg ikke vet hva som er skittent eller rent) tilbake, og dette er noe jeg begynner å se meg lei av. Er det dårlig gjort av meg å kreve at han kjøper egne sett med klær til barnet?

Kommunikasjonen mellom oss er dessverre svært dårlig - og dette kommer av hans uengasjerte holdning ovenfor både meg og barnet. Hver eneste gang vi avtaler samvær, er det jeg som er nødt til å ta initiativ..med dette føler jeg rett og slett at jeg "presser" barnet på han, som forøvrig er en veldig uheldig følelse for mitt vedkommende. Jeg er heller ikke 100% trygg på å ha barnet vårt der - og dette kommer nok av den dårlige kommunikasjonen oss i mellom, og fordi han gang på gang skuffer meg med for eksempel å bryte avtaler. Jeg mangler tillit, og han gjør ingenting for å bygge opp tilliten min til han heller.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal gå fram for å gjøre ting på best mulig måte, da han heller ikke er villig til å møte opp på et eventuelt møte med familievernkontoret.

Hva ville du gjort i min situasjon? Hvordan skal jeg gå frem? Alt jeg ønsker er at barnet skal ha det bra!

Takk for alle svar

Anonymous poster hash: 09000...3e0

[AnonymBruker]

Du skal vel stå for klær og utstyr.Maten som barnet spiser når det er hos han skal han dekke.Bleier er vel heller ikke for mye forlangt.

Det med en uengasjert far vet jeg alt om.

Jeg slet meg ut med og lage avtaler og bekymre med over situasjonen.

La han ta iniativ til samvær.Vil han ha kontakt med barnet får han gjøre såpass.

Her endte det med null kontakt i 8mnd.kansje liksågreit når man ser tilbake.

Her ble det ikke orden på samvær før barnet var 3 år.

Jævlig vondt når far ikke bryr seg,men får man egentlig gjort noe med det?

Og hvis du ikke gjør det allerede så la bidraget gå gjennom nav.Kan skje brått at far ikke betaler og de pengene trenger du helt sikkert..

Anonymous poster hash: d9963...958

[Lexandra]

Et møte på familievernkontoret (fvk) ville vært veldig greit for begge parter .. For både du og far virker til å ha sære krav til hverandre, som gjør at samarbeid er vanskelig..så når dere kommer i en diskusjon der dere ikke blir enige ville jeg stoppet argumentasjonen og sagt: vi MÅ møte m fvk , sier han nei, så sier du at da gjør dere det på din måte..

I møte på fvk opptrer du saklig og svelger de kamelene meklerene sier...

Når far betaler bidrag så kjøper du ting og klær til barnet, og disse tingene "eier" barnet og skal disponers av far ved samvær. Virker som du liker å se på dem som dine, men far har jo vært med å betale de, så han skal ikke måtte kjøpe egne klær/ utstyr. Far skal i tillegg til bidrage sørge for tak over hode og mat under samværet .. ( husk at du disponerer hans pengebidrag som er ferdig skattet og motar dobbel barnetrygd og evnt andre støtteordninger som skattefradrag , red barnehage kontingent , overgangsstønad etc)

Jeg synes ikke du skal henge deg opp i bagateller som at de er skitne og sammenkrøllede.. Å kreve at far vasker dem under den begrensede samværstiden er smålig, og hva gjør det om de ikke er brettet ? De bør jo vaskes uansett..

Det SKAL tas hensyn til fars jobb, turnuser etc i forbindelse med samvær , og far har rett til å melde avbud, der du må sørge for å ta vare på barnet..

[Ulrikke]

Slutt å gi far inntrykk av at han skuffer DEG ved å bryte/ikke holde avtaler. Da har han en slags "makt" over deg. La samvær komme etter initiativ fra far, slutt å slite deg ut med å prøve å få ham interessert.... Det er godt tenkt, men det er ikke ditt ansvar, det er hans! (så lenge du ikke stikker kjepper i hjulene om han prøver, så klart...)

Klær skal du holde så lenge han betaler bidrag. Mat, hus osv skal han stå for. Bleier er jeg ikke sikker på... Mange velger å ha litt klær osv hos seg selvom de betaler bidrag, men det høres ikke ut som om han er helt av den sorten. Egentlig skal samværsforelder stå for transport tror jeg (noen må rette meg om jeg tar feil), mens dere skal dele på utgiftene....

Høres ut som en tur på familievernkontoret er på sin plass så fort som mulig hvis dere ikke har vært der. Om dere kommuniserer skriftlig (sms eller mail), ta vare på alt fra avtaler til avlysninger. Hold deg saklig og konkret. Det er flott at du har barnets beste i fokus, men det er faktisk hans ansvar å være interessert i sitt eget barn. Sannsynligvis kan du ikke gjøre noe med det fra eller til, så la initiativet være hans. Det sparer deg for både energi og irritasjon!

[Medusa13]

Ville ikke presset på med samvær i det hele tatt, og vært glad til om han holdt seg unna. Grunnen til at jeg sier det er at han virker litt uansvarlig, og jeg ville ha vært bekymret for om han tok seg ordentlig av ungen,

[Gjest Trøffel]

La ham selv ta initiativ til å bli kjent med barnet sitt. Om du elsker barnet ditt så sender du det ikke av gårde til en uengasjert pappa som kanskje bedriver omsorgssvikt når du ikke ser på. Kan f eks hende at han nesten ikke gidder å skifte bleier, kanskje han ikke gir nok elle sunn mat, kanskje han glemmer at babyen skal ha drikke, kanskje han bare setter babyen foran tv'en osv.

Ungen er jo ekstremt liten ennå, jeg er mest overrasket over at du faktisk sender et så lite barn av gårde til en så uengasjert og lite interessert pappa.