Når eksens sin samboer sender bekymringsmelding på mitt og hans barn..

[AnonymBruker]

Jeg har fått vite at eksen sin samboer sendte bekymringsmelding på mitt og hans barn. Hun vet ikke hvordan barnet har det hos meg. Barnet har det bra hos meg.

Jeg tenker at hun kan ha gjort det i sjalusi.Jeg har fått høre at hun virker ikke til å bry seg om mine barn, kun om sine. Hun kontrollerer hele kontakten mellom barnefaren og meg, samarbeidskontakten. I tillegg har hun sagt til han at hun er redd at han går tilbake til meg. Og at hun egentlig vil ha meg helt ut av livet deres, slik at hun og han slipper å ha eks å samarbeide med.

Barna føler at hun ikke bryr seg om de. Og at hun har fullt fokus på faren , og hennes og hans felles barn.

Hva ville dere tenkt hvis dette skjedde dere?

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[Gjest Hooty McOwlface]

Dersom din versjon av historien er riktig så hadde jeg blitt fly forbanna og tenkt at dama hadde psykopatiske trekk.

Men hva er det hun har skrevet i denne bekymringsmeldingen, da?

Jeg kjøper ikke at noen sender inn en helt blank løgn til Barnevernet på barnet til samboeren sin på pur faen (som sagt, da er hun ikke langt fra en diagnose).

Det er noe mer til historien som du ikke forteller. Hvilken grunn har hun oppgitt i denne bekymringsmeldingen, og hvor har hun det fra?

[AnonymBruker]

Jeg har vært "denne" nye kjæresten. Jeg sendte bekymringsmelding pga ting jeg så selv, fikk høre av mor, og som barnet fortalte meg. Det hadde ingenting med sjalusi å gjøre, men ren bekymring for et barn som fortalte meg ting som virkelig ikke var bra. Nå sier jeg ikke at det er samme situasjon hos dere, men ta med i betraktningen at det ikke nødvendigvis ikke er sjalusi det står og faller på.

Anonymous poster hash: e3bd3...25d

[AnonymBruker]

Dersom din versjon av historien er riktig så hadde jeg blitt fly forbanna og tenkt at dama hadde psykopatiske trekk.

Men hva er det hun har skrevet i denne bekymringsmeldingen, da?

Jeg kjøper ikke at noen sender inn en helt blank løgn til Barnevernet på barnet til samboeren sin på pur faen (som sagt, da er hun ikke langt fra en diagnose).

Det er noe mer til historien som du ikke forteller. Hvilken grunn har hun oppgitt i denne bekymringsmeldingen, og hvor har hun det fra?

Grunnen er at hun sier at hun er bekymret for barnets situasjon pga adferd til barnet. Jeg spurte om barnet oppførte seg ille i hennes hjem. Da er svaret: nei det er ikke et problem i hennes hjem, men at det kan være et problem en annen plass. Hun sier at barnet lyver, blir sint, og har bare karakterene 3 , 4 og to femere på skolen.

Barnet stortrives hos meg, og vil sjelden være i hjemmet deres. Jeg har to barn, og begge barna sier at eksens dame virker til å bare bry seg om sine barn, og ikke dem. Hun ber barna mine reise på aupair, i ung alder.

Barna sier at hun går rundt å sier at hun vil ha meg ut av bilde, hans eks, slik at de kan få leve som om jeg aldri har vært i livet hans. Hun kontrollerer alle samarbeids-meldinger fra meg og han til hveandre. Han lar henne få lov til det. I tillegg ba hun datteren lyve om at det var henne som hadde gått til barnevernet. Datteren gråt og sa at hun ble presset til å påta seg skylden for det. Og hun ber datteren om å ikke ha kontakt med meg. Jeg er helt sjokket, og føler at hun må være helt psykopat. Skjønner ingenting.

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[AnonymBruker]

Jeg har vært "denne" nye kjæresten. Jeg sendte bekymringsmelding pga ting jeg så selv, fikk høre av mor, og som barnet fortalte meg. Det hadde ingenting med sjalusi å gjøre, men ren bekymring for et barn som fortalte meg ting som virkelig ikke var bra. Nå sier jeg ikke at det er samme situasjon hos dere, men ta med i betraktningen at det ikke nødvendigvis ikke er sjalusi det står og faller på.

Anonymous poster hash: e3bd3...25d

Hvis hun var bekymret så fikk hun høre med far. Han samarbeider med meg, men forsto det slik at han samtykker alt hun gjør, og sa ja. Han er skikkelig forelsket i henne.

jeg synes at de burde forhørt seg litt mer med meg før de sendte den ut.

Hvis en slik bekymringsmelding går igjennom, er det slik at far blir kartlagt også? Jeg forsto det slik. Det kommer ikke bare til å gå på meg. Hun har hatt sine barn i barnevernet før, og mener de gjør en god jobb der, derfor meldte hun ifra.

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[Edvarda]

Grunnen er at hun sier at hun er bekymret for barnets situasjon pga adferd til barnet. Jeg spurte om barnet oppførte seg ille i hennes hjem. Da er svaret: nei det er ikke et problem i hennes hjem, men at det kan være et problem en annen plass. Hun sier at barnet lyver, blir sint, og har bare karakterene 3 , 4 og to femere på skolen.

Barnet stortrives hos meg, og vil sjelden være i hjemmet deres. Jeg har to barn, og begge barna sier at eksens dame virker til å bare bry seg om sine barn, og ikke dem. Hun ber barna mine reise på aupair, i ung alder.

Barna sier at hun går rundt å sier at hun vil ha meg ut av bilde, hans eks, slik at de kan få leve som om jeg aldri har vært i livet hans. Hun kontrollerer alle samarbeids-meldinger fra meg og han til hveandre. Han lar henne få lov til det. I tillegg ba hun datteren lyve om at det var henne som hadde gått til barnevernet. Datteren gråt og sa at hun ble presset til å påta seg skylden for det. Og hun ber datteren om å ikke ha kontakt med meg. Jeg er helt sjokket, og føler at hun må være helt psykopat. Skjønner ingenting.

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

Dette høres rett og slett for utrolig ut, TS (og du er som vanlig veldig lett å kjenne igjen). Damen går altså rundt og sier til barna dine at hun vil bli kvitt deg? Og prøver å få dem til å reise bort?

Forøvrig har hun jo rett i at du vil ha ham tilbake, det har du sagt flere ganger.

Dessuten virker det veldig usunt at du diskuterer alt dette med barna dine, og trekker dem inn i konflikten din med eksen. Prøv å la barnevernet hjelpe deg, når de nå er trukket inn.

[AnonymBruker]

Dette høres rett og slett for utrolig ut, TS (og du er som vanlig veldig lett å kjenne igjen). Damen går altså rundt og sier til barna dine at hun vil bli kvitt deg? Og prøver å få dem til å reise bort?

Forøvrig har hun jo rett i at du vil ha ham tilbake, det har du sagt flere ganger.

Dessuten virker det veldig usunt at du diskuterer alt dette med barna dine, og trekker dem inn i konflikten din med eksen. Prøv å la barnevernet hjelpe deg, når de nå er trukket inn.

Ja den damen har rett i en ting. Han forlot meg til fordel for henne, og jeg kunne ønske at meg og han hadde fått familielivet med to barna våre til å fungere. Mine barn sier at den damen er veldig bekymret for at vi kan bli sammen igjen gjennom våre barn. Hun er kontrollerende , og overvåkende ja. Triste greier. Barna føler at hun ikke bryr seg om de. De har fortalt meg at de føler at hun er sjalu på de, og på meg. Eksen sin dame sier at hun vil ha fred fra hans tidligere liv. Hun vil være alene med han. Han prøvde å bedra henne flere ganger, med å fortelle meg at hvis jeg gjorde som han sa så ville han tilbake til meg, og da kunne han dumpe henne. Dette vet hun om. Derfor tenker jeg at dette er hevn. Men eksen sier at han beundrer henne høyere enn høyest, og at det er ikke sjalusi. Hun gjorde dette av godhet. Men da kunne de ha tatt det opp med meg først synes jeg.

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[Gjest Chlorophyll]

Jeg har fått vite at eksen sin samboer sendte bekymringsmelding på mitt og hans barn. Hun vet ikke hvordan barnet har det hos meg. Barnet har det bra hos meg.

Jeg tenker at hun kan ha gjort det i sjalusi.Jeg har fått høre at hun virker ikke til å bry seg om mine barn, kun om sine. Hun kontrollerer hele kontakten mellom barnefaren og meg, samarbeidskontakten. I tillegg har hun sagt til han at hun er redd at han går tilbake til meg. Og at hun egentlig vil ha meg helt ut av livet deres, slik at hun og han slipper å ha eks å samarbeide med.

Barna føler at hun ikke bryr seg om de. Og at hun har fullt fokus på faren , og hennes og hans felles barn.

Hva ville dere tenkt hvis dette skjedde dere?

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

Tror du har svaret her. Og dersom dette stemmer, kan jeg ikke forstå hvordan han kan ville være sammen med ei slik fittekjerring, som behandler barna hans dårlig. Barna Fortjener bedre.

[AnonymBruker]

Tror du har svaret her. Og dersom dette stemmer, kan jeg ikke forstå hvordan han kan ville være sammen med ei slik fittekjerring, som behandler barna hans dårlig. Barna Fortjener bedre.

Jeg ble vitne til å høre at hun snakker på en nedsettende måte til mine barn og. Derfor spurte jeg han om dette. Men han har alltid hatt psykopatiske trekk, så han er kjemperolig til det, og sier at han mener at hun gjør dette av godhet. Men nå har han sagt at han er enig i at det var unødvendig. Barna sier at de to virker langt mer forelsket enn noensinne etter at dette skjedde. Det er kjedelig situasjon.

Men kan det være ment godt? Kan begge være psykopater? Alt surrer i hodet mitt

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[AnonymBruker]

Hun har hatt barna sine i barnervernet før, og mener at barnevernet gjør en god jobb, det var derfor hun ville bruke barnevernet. Men jeg får vente og håpe at alt ordner seg og blir bra igjen. De får bare kartlegge meg, og komme på hjemmebesøk osv. Det var unødvendig. Og faren blir jo kartlagt selv. Barnevernet sa at de føler at vi har et fiendtlig brudd, der vi to som foreldre ikke kommuniserer greit. Vi får aldri pratet sammen uten at den damen skal kontrollere alt som sies. Det er veldig vanskelig..

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[AnonymBruker]

Ikke diskuter voksenproblemer med barna dine! Ikke spør og grav om ting som har skjedd hos far! Du kan lytte hvis de har noe de ønsker å fortelle. Svar trøstende men nøytralt. Ikke still spørsmål.

Stakkar barn som har havnet midt oppi denne suppa!! Har en stemor som ikke vil ha dem der, og en sørgende og deprimert mor som vil ha far (som hun mener har psykopatiske trekk) tilbake. Hva vil du med han egentlig? Du skal være glad du ble kvitt han!! Men for all del, bare sitt der og råtne av sorg og syns synd på deg selv, du, istedenfor å nyte livet og slippe å ha en mann med psykopatiske trekk i livet ditt.

Anonymous poster hash: b29bd...c2c

[AnonymBruker]

Ikke diskuter voksenproblemer med barna dine! Ikke spør og grav om ting som har skjedd hos far! Du kan lytte hvis de har noe de ønsker å fortelle. Svar trøstende men nøytralt. Ikke still spørsmål.

Stakkar barn som har havnet midt oppi denne suppa!! Har en stemor som ikke vil ha dem der, og en sørgende og deprimert mor som vil ha far (som hun mener har psykopatiske trekk) tilbake. Hva vil du med han egentlig? Du skal være glad du ble kvitt han!! Men for all del, bare sitt der og råtne av sorg og syns synd på deg selv, du, istedenfor å nyte livet og slippe å ha en mann med psykopatiske trekk i livet ditt.

Anonymous poster hash: b29bd...c2c

Jeg har drøftet dette med min familie ( ikke barna altså, men voksne folk i familien). De sier at jeg må være glad for at jeg slipper å leve med faren til barna mine utfra hvordan han oppfører seg. Ja jeg skal være glad!. Jeg følger godt opp barna!. De betyr alt! De går foran absolutt alt for meg!!!!!

Anonymous poster hash: 8580a...c8b

[Medusa13]

Bor barnet fast hos deg eller? Og hvor ofte er det hos faren og dette stemor-vesenet?

Hvis det du skriver er riktig, så får du bare fortelle barnevernet sannheten om denne dama, og hvordan hun holder på. Er du heldig så vil de hindre at barnet er der.