Bekjent synes det er hysterisk morsomt når datteren gråter

[AnonymBruker]

Jeg har en bekjent på facebook som legger ut bilder av barnet på 1 år som havner i vanskelige situasjoner og begynner å gråte(f.eks klarer ikke å komme seg oppi sengen til moren osv.). Jeg forstår at man ikke skal ta alt på blodig alvor, men ifølge noen oppdragelseteorier vil barnet utvikle mistillit til omsorgspersoner om de ikke får respons fra gråting. Dette er et barn som er frustrert av (for henne) reelle situasjoner, ikke en 5åring som skriker fordi hun ikke får leken hun så i butikken.

Hva synes dere om dette? Har lyst til å si noe til moren men mødre er som regel veldig hårsåre, og jeg tror denne personen er en som ikke tar i mot kritikk uten å snakke dritt om "den bedrevitende rådgiveren" etterpå..

Anonymous poster hash: 5e0bb...a39

[Faria]

Kanskje han har blitt inspirert av han her http://www.reasonsmysoniscrying.com/

Men er du sikker på at du vet hvordan dem reagerer når hun gråter, ikke bare har lagt deg opp en mening basert på at dem tar bilder av det?

[AnonymBruker]

Sikkert noen som vil synes jeg overreagerer men; kontakt barnevernet. Min mor behandlet meg på lignende vis; alt fra ignorering og latter mot trivielle ting, til da jeg kom hjem som 14 åring med blod nedover lårene etter å ha blitt forsøkt voldtatt med tapetkniv og skrujern.

Altså, de kommer jo ikke til å ta fra henne barna med mindre de oppdager noe veldig grovt som du ikke vet om, for det aller beste er jo at barna får bli sammen med sine foreldre så langt det er forsvarlig. Barnevernet vil ty til alle mulige andre løsning, f.eks. rådgivning om oppdragelse, før de tar barna. Det er absolutt siste utvei.

Anonymous poster hash: fda4a...0ae

[AnonymBruker]

Moren min lo hysterisk av meg da riene var på sitt verste (da jeg skulle føde altså). Hu mente det var så morsomt når folk skadet seg og sånn. Får jeg et barn til så får ikke den kjerringa bli med.

Da jeg var liten så tok mamma "furte-bilder" av meg. Heldigvis fantes ikke facebook på den tiden.

Selv fnisa jeg litt når sønnen min gråt da han var baby. Ikke fordi det var morsomt, men fordi gråten hans var så skjør og søt å høre. Ikke som jeg hadde forestilt meg. Angrer på at jeg ikke filmet det (ikke for å legge ut på nett, men for å se senere) for det var så spesielt herlig gråt

Anonymous poster hash: 5ab68...55c

[AnonymBruker]

Minner meg på... Husker ikke hvor jeg så denne, men tittelnavnet husker jeg godt.

Anonymous poster hash: 310b0...128

[Tante-Sofie]

Kanskje han har blitt inspirert av han her http://www.reasonsmysoniscrying.com/

Æsj, for en forferdelig teit nettside. Jeg ler noen ganger når sønnen min griner av sånne håpløse ting der det er åpenbart at det bare er fordi han er overtrøtt (f.eks. når han griner i en halvtime klokka 7 om morgenen fordi jeg glemte å vekke ham før jeg gikk på badet), men det kunne aldri falt meg inn å ta bilder av det.

[Gwen]

Endret 11. april 2014 av Gwen

[GammelKaktus]

Minner meg på... Husker ikke hvor jeg så denne, men tittelnavnet husker jeg godt.

Anonymous poster hash: 310b0...128

Åååå, nydelig liten baby

[Ciara]

Nå ble jeg provosert. Den you tube videoen er jo ikke morsom i det hele tatt. Hvem synes det er gøy å skremme en liten baby???

Og å synes det er morsomt når barn gråter er bare bekymringsverdig, samme hvor latterlig små barns problemer kan virke. Det vitner om liten forståelse for barnets utvikling og behov. Hadde nok ikke kontaktet barnevernet bare på grunn av dette, men en skarp facebookmelding ville det blitt. Mor måtte bare å ha blitt sur, det hadde jeg ikke brydd meg om (evt kunne man jo begynt å le og sagt: "Du er så morsom når du er sur!")

Endret 12. april 2014 av Ciara