Ofte glad når helgen er over

[AnonymBruker]

Så er det søndagskveld. 13 timer med tre unger er over (små barn). Veldig hyggelig å være med barna så mye, men nesten hele tiden er jeg alene. Jeg bor ikke alene med barna, jeg deler på alt tilsynelatende. Om kveldene når det er helg er jeg kjempesliten og trett. Jeg orker ikke tanken på å sitte oppe sent. Greit nok, sånn er det for småbarnsforeldre.

Det som sliter meg mest ut er ikke barna, men det at jeg gjør det meste alene. F.eks idag så trente han 3 timer på morgenen, deretter jobbet han med ved i 3 timer. Dette er begge fysisk krevende aktiviteter og vedarbeid er jo viktig å få gjort og kommer alle i huset til gode. Han er sliten når han kommer inn igjen kl 14 og resten av dagen og kvelden ligger han på sofaen. Barna ser han jo, men en aktiv rolle har han ikke. Vil de være sammen med han, må de sitte i sofaen med han.

Jeg vet ikke om det er riktig av meg å kreve at han skal hjelpe til, han er sliten tross alt. Men jeg synest det er utrolig slitende å se han ligge i sofaen og få alt "servert" mens jeg må holde huset gående. Krangler ungene er han rask til å kjefte på de, noe annet gjør han ikke. Jeg blir helt fortvilet til tider. Jeg tar det opp med han at han ikke trenger å kjefte på de så mye som han gjør, men da får jeg til svar at jeg kjefter jeg og. Og jeg snakker jo til de til tider litt strengt så han har rett, men jeg er sammen med de 13 timer, han kanskje 1 time. Noe må jo jeg si til tre viltre barn iløpet av dagen.

Jeg har klump i magen om helgene, jeg er så sliten og jeg er så lei. Vi har snakket om rollefordeling og fordeling av husarbeid hundre tusen ganger. Han synest jeg er urettferdig fordi han jobber jo ute til tider ganske fysisk. Og jeg mener ikke at han skal gjøre like mye som meg de dagene han er fysisk ute, men hvor mange dager snakker vi om liksom.... Han er en hissig type. Oppfører seg rent dårlig så fort han er uenig. Og da gidder jeg ikke krangle for å opprettholde husfreden. Føler meg ensom, sliten og fortvilet. Det er så mye mer enn dette jeg tenker på, men det får bli med dette. Er jeg urettferdig mot han? Er det greit å ligge på sofaen fra 14-19 f.eks når han har vært i aktivitet ute før på dagen? Hva skal man forvente av foreldre generelt? Han er rask med å sette barna fremfor tven dersom jeg trenger avlastning. Samtidig irriterer han seg over at barna sitter foran tven mye. "De bør da for faen gjøre noe selv uten at vi skal være sammen med de hele tiden"....

Sukk....

Anonymous poster hash: 97fa5...7b2

[AnonymBruker]

Hadde jeg hogget ved i tre timer tror jeg at jeg også hadde plassert meg greit i sofaen den dagen. Hva så om barna må komme til far? Blir da ikke noe mer naturlig samvær om han skal løpe etter dem heller.

Anonymous poster hash: ace73...be2

[malicious]

Kan ikke barna få lov til å være ute mens han holder på med ved?

[mara2012]

Skjønner godt frustrasjonen din, jeg. Men jeg tror at om man har hjemmehelger, blir det fort sånn. Foreldrene jobber hele uka, og blir sliten til helgen, mens barna går i barnehage/skole hele uka, men har fortsatt masse energi når helgen kommer.

Jeg ville ikke tenkt for mye på det, men jeg tror det hadde vært en god idè å funnet på noe annet utenfor hjemmet, i helgene. Da må alle delta og ingen kan lure seg unna ved å ligge på sofaen.

I mitt forrige forhold hadde jeg det også sånn, og jeg måtte ta meg av alt, for han skulle sove. Han var jo ALLTID sliten..

[AnonymBruker]

TS her

Hadde jeg hogget ved i tre timer tror jeg at jeg også hadde plassert meg greit i sofaen den dagen. Hva så om barna må komme til far? Blir da ikke noe mer naturlig samvær om han skal løpe etter dem heller.

Anonymous poster hash: ace73...be2

Han har ikke hogget ved. Vi har maskin til å gjøre det. Men litt bæring av sekker har han gjort. Barna vil ikke være med far, det er litt av utfordringen. Han har lyst å være sammen med de, men de synest han sannsynligvis er litt kjedelig som bare ligger der...

Kan ikke barna få lov til å være ute mens han holder på med ved?

Jo de får lov til det. Men de vil ikke.

Skjønner godt frustrasjonen din, jeg. Men jeg tror at om man har hjemmehelger, blir det fort sånn. Foreldrene jobber hele uka, og blir sliten til helgen, mens barna går i barnehage/skole hele uka, men har fortsatt masse energi når helgen kommer.

Jeg ville ikke tenkt for mye på det, men jeg tror det hadde vært en god idè å funnet på noe annet utenfor hjemmet, i helgene. Da må alle delta og ingen kan lure seg unna ved å ligge på sofaen.

I mitt forrige forhold hadde jeg det også sånn, og jeg måtte ta meg av alt, for han skulle sove. Han var jo ALLTID sliten..

Tror du har rett i at det er lurt å finne på noe utenfor hjemmet. Forsøker stadig, han vil det også, men det blir med det. Idag tok jeg med meg barna til en barnehage for å leke. Alene. Han så fotballkamp på tv.

Anonymous poster hash: 97fa5...7b2

[Maximillian Cohen]

3 timer vedhogging er ikke en veldig god unnskyldning for å ligge på sofaen resten av dagen. Selvfølgelig må disse 3 timene taes med i regnestykket, men 3 + 1 blir fremdeles ikke 13...sett at du faktisk aktivt er med barna i disse 13 timene.

Mitt forslag er å gjøre noe sammen i stedet for å dytte barna mellom dere og telle timer.

[Gjest *kokos*]

Høres ut som at du har fire unger. Dette hadde jeg aldri godtatt. Flott at han trener, men ikke om det fører til at resten av kvelden blir tilbragt på sofaen.

Mannen min har en fysisk krevende jobb, men stelle hus og aktivisere ungene må han bidra med, åkke som.

Har han alltid være en egoistisk og gretten latsabb,eller ble han det ettee at barna kom til? Hvilke gode sider har han?

[AnonymBruker]

Du sier jo oroblemet selv, de får velge hva de vil....

Anonymous poster hash: dbbf1...eda

[AnonymBruker]

Kast barna ut og la dem hjelpe faren. I mens kan du ligge på sofaen. Etterpå pakker du niste, drikke og litt frukt ned i en sekk og kom dere på tur. I skogen, ved vannet, hvor som helst. Ut på tur aldri sur. Barna får løpt fra seg og de er trøtte til kvelden. En frisk tur hver dag er et must for alle foreldre.

Anonymous poster hash: c814e...cf1

[Chia]

Det der hadde ikke jeg funnet meg i!

[absinthia]

Neste søndag kan du stå opp tidlig, skynde deg ut for å hogge og stable ved og la ham ta seg av barna. Når du kommer inn, får du slappet av i noen timer - skal vedde på at du synes at det har vært en bra helg med både fysisk aktivitet og avslapping!

Jeg gjør i blant slike ting når jeg synes det blir litt for mye som henger på meg ang barn, og fysisk arbeid er som balsam for sjelen, når man får stå alene og ha fred med tankene etter å ha passet barna alene hele helga, fordi den andre parten har så mye viktige og " slitsomme" ting som krever avslapping etterpå.

Endret 6. april 2014 av absinthia

[Miss moneypenny]

Enig i at det ikke er greit at han ligger på sofaen i 5 timer etter å ha stablet ved. Så sliten blir han ikke. Og hvis han blir det så får han bite det i seg.

At barna ikke vil være med han er en utfordring ja. Men syns de ikke det er gøy om de får hjelpe han ute?

[Stinelin]

Er det bare jeg som reagerer på at han trente i 3 timer mens du var alene med barna?

Vi har to små barn der den eldste er 2år, og her er det ikke snakk om at en av oss voksne skal trene så lenge, og ikke i helga. Mannen har også fysisk jobb, men vi bidrar begge to like lenge, enten med barn, hus, jobb, ved eller det som måtte være. Ligge på sofaen gjør enten mens vi f.eks leser for barna, eller etter at de har lagt seg.

(Hvis en av oss er veldig sliten tar den en time på gjesterommet).

Skjønner godt at du er sliten, synes mannen din høres veldig egoistisk ut. Og i min verden er hverken kjefting eller banning vanlig, så jeg blir litt satt ut.

Du sier barna er små, det er jo krevende! Kan liksom ikke hive dem ut og be dem leke selv fra første dag.

[AnonymBruker]

Annet tips. Ikke får flere barn med denne mannen

Anonymous poster hash: c814e...cf1

[ViljaH]

Han kan droppe 3 timer trening hvis han blir så sliten han må ligge på sofaen resten av helgen. Fysisk arbeid er slitsomt, men jeg tror nok også han melker det, "nå har jeg gjort mitt". Neste helg sier du at du vil ha 3 timer på morgenen til egentid.

[Chloe-]

Hvorfor får de velge om de skal være med far ut?

Her i huset ville det vært ut på trappa, saft i vinduskarmen om dere blir tørste. Lek.

[Medusa13]

Hvorfor skaffet han seg barn i det hele tatt? Å få barn innebærer et ansvar som man forplikter seg til å ta. Er man alene med barna, og det er det mange som er, kan man ikke bare slenge seg ned på en sofa å kjefte samme hvor sliten man er. Da ville barnevernet vært på pletten rimelig raskt.

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at det ikke er fritt valg om de vil ut og leke mens han hugger vede. Ta en kasse med (ute)leker og sett ut i hagen, og si at om litt kommer du med litt mat og drikke, men at de kan leke ute imens. Har dere sandkasse eller andre ting som underholder barna ute?

Jeg synes også helga er slitsom, selv om vi er to foreldre som deler på ansvar. Veldig vanskelig å få gjort noe husarbeid eller andre ting. Det beste er å alliere oss med andre barnefamilier som kan komme på besøk i helgen eller at vi drar dit. Da blir plutselig barna mye mer selvgående, og krangler mindre med hverandre, hvis det er andre barn å leke med. Da er det også plutselig gøy å være ute....

Trening og slikt (vi trener ikke, men har andre fritidsaktiviteter) gjør vi etter barna har lagt seg, på kvelden.

Anonymous poster hash: 1796d...6ad

[AnonymBruker]

Det hjelper å treffe andre småbarnsforeldre, så får barna leke sammen og de voksne får slappet av :-) Hvor bor du ts?

Anonymous poster hash: a8798...78c

[AnonymBruker]

TS her.

Han hogde ikke ved, han stabla ved i sekker. Vi har både kappe og kløyvemaskiner så det fysiske var å bære sekkene på plass. Det var ikke snakk om mye denne dagen, men han rydda på plass osv. Han var ikke så sliten resten av dagen at han ikke kunne være med oss. Det sa han selv, men han ville ikke. Fotballkamp og sykling på tv...

Ikke så enkelt å forklare hele greia på et lite innlegg. Men han trener mye fordi han har skal sykle løp til sommeren. Jeg har sagt det er greit, men da forventer jeg at han er tilstede utenom de timene han ikke trener.

Barna er 1, 4 og 6 år. Ettåringen krever enormt mye tilsyn så jeg er sammen med hun hele tiden. De to andre kan være ute og hjelpe til, men det blir så mye krangling og protester at det er ikke verdt det. Han har ikke tolmodigheten. Og nei, vi skal ikke ha flere barn!!! Men barna er flinke å være ute når det er fint vær, det regnet igår.

Vi jobber like mye så det er naturlig at vi gjør like mye hjemme. Men sånn er det ikke og det er det som er slitsomt. Han ser ikke akkurat dette og han synest jeg er urettferdig mot han. En hel vinter uten arbeid ute (hadde ikke snø dette året), men arbeid inne er det hele året. Jeg skulle ønske jeg slapp å fortelle han at han må gjøre ditt og datt for at han skal gjøre det.

Vi har vært sammen i mange år og ting har blitt verre med flere barn. Det er vel noe med at jeg rekker ikke å gjøre alt som jeg rakk før.

Til opplysning så ser både venner og familie at jeg er sliten og at jeg gjør alt for mye. Men om han får greie på at noen kicker på dette, legger han de for "hat". Altså liker de ikke. Det er mye jeg kan si om denne mannen, men jeg lurte mest på om jeg er den vanskelige. Hvor mye skal man kunne forvente? Dette skjer nesten hver helg. Det rare er at han ønsker å være med barna, sykle, gå turer, være ute osv, men så skjer det ikke så ofte likevel. Jeg vil gjerne gå turer, men synest det er vanskelig å gjøre det helt alene når det er snakk om fjell og sykkelturer.

Jeg beundrer alle aleneforeldre. Hvordan klarer dere å gjøre alt alene?

Anonymous poster hash: 97fa5...7b2