Kutte ut venner uten barn - ta kontakt med de når de får barn selv?

[Gjest]

Jeg begynner å bli i slutten av 20-årene og flere rundt meg begynner å få barn, men flere par venter også med barn til senere. Og jeg må si at jeg begynner å se et mønster hos en del av de, når de venter barn kutter de sakte og sikkert ut kontakten med de som ikke har barn, og holder seg kun til de som har barn selv, har også ved et par tilfeller fått med meg at når noen venter barn hever de som allerede har barn seg over de og planlegger både grillkvelder, ferier og sammenkomster, selv om de ikke har pratet på flere år fordi et av parene var uten barn.

Er det bare mine bekkente som er rare eller er dette faktisk normalt? Heldigvis har både samboeren og jeg flere venner og vennepar som velger å holde kontakten selv etter de har fått barn, så når evt den tid kommer at vi får barn kommer vi neppe til å omgås folk vi ikke har pratet med eller fått kontakt med på 3-6 år!

[Gjest Gjest]

Det er normalt. Ikke alltid artig å være den som ikke blir invitert, men jeg må innrømme at jeg er ikke like god på å invitere venner med en kjæreste/samboer/ektefelle med på noe selv heller, så det går nok opp i opp.

[onyx]

Tror det handler om å ha noe felles mer enn en bevisst kutting/inkludering av venner. Det er vel ikke noe rart eller galt i å ta opp kontakten med gamle kjente fordi man oppdager at man kanskje har mer felles enn før? Hadde du reagert om de hadde hatt en felles hobby som plutselig førte til at kontakten ble gjenopptatt?

Personlig har jeg sett og opplevd begge deler og det kan helt klart være veldig sårt å være den som blir ekskludert fordi man har/ikke har barn eller partner. Jeg tror derimot ikke at det er ondsinnet, mer en feilslutning basert på fordommer om hva folk med/uten barn/partner gjør...

[AnonymBruker]

Opplever mer det motsatte. De barnløse og single kutter ut de som får barn. Man har enormt mye til felles når man har barn, så jeg syns ikke det er rart om man tar opp igjen kontakten litt når man kommer i samme situasjon. Det er gøy å ha venner som også vil møtes kl 10 på en søndag for at barna kan leke sammen;)

Anonymous poster hash: 96cf6...39f

[Gjest]

Tror det handler om å ha noe felles mer enn en bevisst kutting/inkludering av venner. Det er vel ikke noe rart eller galt i å ta opp kontakten med gamle kjente fordi man oppdager at man kanskje har mer felles enn før? Hadde du reagert om de hadde hatt en felles hobby som plutselig førte til at kontakten ble gjenopptatt?

Har nok det ja! Hvis de bevist kuttet ut alle som ikke drev med hobbyen når de begynte, og brått ble venner med de som begynte selv, så hadde jeg ærlig talt lurt på om de var små gærne ;-)

Begynner jo lure litt når barndomsvenner man har kjent i 20-25 år brått ikke har tid lengre fordi de får barn. Og når andre i vennegjengen også blir stengtcute til de får barn. Blir jo bare litt rart å møte de på kafeer, i skogen og på byen, men de prater ikke med de som ikke har barn :-)

Heldigvis har vi begge nok av bekjente både med og uten barn som vi finner på ting med, syntes bare det er et rart mønster, og det frister jo ikke å brått ta opp kontakten med folk som kutter ut personer omtrent på dagen de får en strek på prøven.

[Gjest]

Opplever mer det motsatte. De barnløse og single kutter ut de som får barn. Man har enormt mye til felles når man har barn, så jeg syns ikke det er rart om man tar opp igjen kontakten litt når man kommer i samme situasjon. Det er gøy å ha venner som også vil møtes kl 10 på en søndag for at barna kan leke sammen;)

Anonymous poster hash: 96cf6...39f

Det har jeg heldigvis ikke opplevd i vennegjengen min. Vi har flere som fikk barn tidlig og både samboeren og jeg syntes barn er helt ok, så vi er nok de som heller er med ut kl 10 en søndags morgen for å leke ;-) Bikkjene vekker oss tidlig uansett, og jeg vi er ofte på turer, cafeer og pp besøk hos de.

[Rosalie]

Er nok veldig normalt, dessverre. Opplever det til en stadighet selv, er midt i 30-årene. Skulle tro at bare fordi man ikke har barn selv, så hater man barn som pesten...

[Gjest Gjest]

Har nok det ja! Hvis de bevist kuttet ut alle som ikke drev med hobbyen når de begynte, og brått ble venner med de som begynte selv, så hadde jeg ærlig talt lurt på om de var små gærne ;-)

Begynner jo lure litt når barndomsvenner man har kjent i 20-25 år brått ikke har tid lengre fordi de får barn. Og når andre i vennegjengen også blir stengtcute til de får barn. Blir jo bare litt rart å møte de på kafeer, i skogen og på byen, men de prater ikke med de som ikke har barn :-)

Heldigvis har vi begge nok av bekjente både med og uten barn som vi finner på ting med, syntes bare det er et rart mønster, og det frister jo ikke å brått ta opp kontakten med folk som kutter ut personer omtrent på dagen de får en strek på prøven.

Det er veldig rart.

[AnonymBruker]

Det virker som er ganske normalt ja. Nå er jeg frivillig barnefri, og jeg har mistet all kontakt med de som har fått barn.

Men av og til tenker jeg at det egentlig ikke er så voldsomt tap. Det eneste de har intresse av å snakke om er barna sine tross alt...

Anonymous poster hash: 53ec1...2b6

[Frøken Mitzi]

Vi har ikkje born, mange av våre vennar har etterkvart born, og har god kontakt med dei likevel!

Vi gjer ting saman med dei, både med og utan borna, og er bevist på å invitere dei med på ting som også kan vere kjekt for borna, når det passar slik. Det må sjølvsagt gå begge vegar :-)

[AnonymBruker]

Er det kun jeg som synes de er dårlige venner, de som gjør dette? Man kan godt ha barn og likevel investere tanker og følelser i, og delegere tid til, vennskap? Selv de som ikke har barn selv? Jeg har allerede mistet venner til forhold, der de glemte alt annet i verden når kjæresten var i fokus, og de få dagene han/hun var opptatt kom de løpende tilbake til venner, og kan ikke fatte og begripe hvordan hele verden rundt en kan forsvinne for godt, så snart man får avkom. Selvfølgelig er begynnelsen en sensitiv tid der alle dagene blir gitt til barnet, for å bli kjent med han/hun, skape trygghet, nærhet osv osv, (i grunn likt som i nye forhold) men hva med tiden etterpå, når man har rutine og oversikt og kontrol? Hvorfor skal gamle vennskap gå ut av vinduet, hvorfor skal man sikte ut venner på basis av barn vs ingen barn?

Anonymous poster hash: 3ae69...a1d

[AnonymBruker]

Alle har samme ansvar for å opprettholde kontakten for å bevare vennskap, med eller uten barn.

I mitt tilfelle var det slik at mange av venninnene fikk barn tidlig, mens jeg enda likte og feste i helgene. Jeg inviterte venninnene som hadde fått barn med på fest, for å inkludere de, men forståelig nok så kunne de aldri. Det ble til at jeg sluttet å invitere de på fest, for jeg følte meg slem som gjorde det siden de aldri kunne. Ble redd for at de skulle tro jeg "gne det inn" at jeg hadde frihet og de ikke.

Det førte dessverre til at gjengen ble litt splittet, de med og uten barn.

Så derfor er det viktig at de med barn husker på de som ikke har barn også og inviterer de med på lekestund på søndagsmorgen eller en kosekveld på fredagen. Alt i alt er begge parter ansvarlige

Anonymous poster hash: b97b7...1d7

[AnonymBruker]

Har ikke barn, men jeg har noen venner som klarer å holde kontakten selv om de har fått barn. Så det går an om man har lyst til å prioritere det.

Anonymous poster hash: f25e4...55b

[AnonymBruker]

Jeg var den første i min vennegjeng som fikk barn, og det er fortsatt ikke så mange andre som har fått barn til nå. Jeg merker at vi har sklidd litt fra hverandre de siste par årene, dessverre, og jeg har mye mindre kontakt med dem nå enn når jeg var barnløs. Det er det nok mange grunner til. En grunn er jo at jeg er mye mer låst og ikke så fleksibel som jeg var tidligere, har også mindre overskudd til å finne på ting. En annen grunn er at livene våre har blitt så forskjellige at vi rett og slett har mye mindre å snakke om.

Det er også lettere å besøke venner og bekjente som selv har småbarn fordi leilighetene deres er tilpasset små barn. Når jeg tar med barnet mitt til barnløse venner blir det fort en jævlig stressende opplevelse, fordi jeg må fotfølge barnet mitt overalt for å unngå at ting blir ødelagt eller at barnet skader seg.

Anonymous poster hash: afd67...5b5

[mara2012]

Tror det går begge veier, mellom foreldre og barnløse venner. I mitt tilfelle, som forelder, har jeg ikke bevisst kuttet ut noen, men det handler om at man tar ett steg videre i livet, og da vil det vise seg fort hvdm som klarer å holde tritt. For min del går det mye på hvem som fortsatt interesserer seg for meg som den jeg er MED barn, forman ønsker å utvide samtale-emnene til å handle om mer enn bare fester, drama og alt man enn snakker om som ung og barnløs. Tror det er helt naturlig at vennekretsen endrer seg litt når man får barn.

[AnonymBruker]

Tror det går begge veier, mellom foreldre og barnløse venner. I mitt tilfelle, som forelder, har jeg ikke bevisst kuttet ut noen, men det handler om at man tar ett steg videre i livet, og da vil det vise seg fort hvdm som klarer å holde tritt. For min del går det mye på hvem som fortsatt interesserer seg for meg som den jeg er MED barn, forman ønsker å utvide samtale-emnene til å handle om mer enn bare fester, drama og alt man enn snakker om som ung og barnløs. Tror det er helt naturlig at vennekretsen endrer seg litt når man får barn.

Ett steg videre? Holde tritt? De som ikke har barn ligger bak altså?

Btw, jeg har ikke barn, men liker faktisk ikke å snakke om fester og drama. Vi finnes vi også.

Anonymous poster hash: f25e4...55b

[mara2012]

Ett steg videre? Holde tritt? De som ikke har barn ligger bak altså?

Btw, jeg har ikke barn, men liker faktisk ikke å snakke om fester og drama. Vi finnes vi også.

Anonymous poster hash: f25e4...55b

Skjønner at det kom ut litt feil. Eller, det er jo å ta ett steg videre, det å få barn. I likhet med å utdanne seg, gifte seg, osv, Fordi det er en del av livet og de fleste gjør det før eller senere.

Men det jeg mente med å "holde tritt", mente jeg mer som å vise interesse. Mange av mine venninner er helt uinteressert i barn generelt, og det er greit nok. Men når de ikke en gang klarer å hilse på barnet mitt når de kommer på besøk og helst kun ønsker å møtes uten barnet, er det klart at jeg synes det er hyggeligere å tilbringe tid med andre som har barn.

I tillegg, i min vennekrets, kanskje ikke din, så er det mye fester, drama, baksnakking og sykdom som går igjen i samtale-emnene, og noen ganger er det deilig å bare kunne få snakke om bleier, trassalder og andre ting som barnløse ikke vet like mye om enda. Man er liksom på forskjellig stadier i livet noen ganger, men veldig mange klarer å kombinere det likevel.

[strawberry]

Her blir alle invitert uansett om de har barn eller ikke, og uansett om de har samboer eller ikke.

Men det er jo lett for at de som har barn snakker mest om hvilket bleiemerke som er best, og at de som ikke har barn (og kanskje ikke samboer heller) bryr seg mer om hvem som klina med hvem, og da blir det jo et skille. De som har barn må jo også skaffe barnevakt, noe som ikke alltid er så enkelt.

[AnonymBruker]

Skjønner at det kom ut litt feil. Eller, det er jo å ta ett steg videre, det å få barn. I likhet med å utdanne seg, gifte seg, osv, Fordi det er en del av livet og de fleste gjør det før eller senere.

Men det jeg mente med å "holde tritt", mente jeg mer som å vise interesse. Mange av mine venninner er helt uinteressert i barn generelt, og det er greit nok. Men når de ikke en gang klarer å hilse på barnet mitt når de kommer på besøk og helst kun ønsker å møtes uten barnet, er det klart at jeg synes det er hyggeligere å tilbringe tid med andre som har barn.

I tillegg, i min vennekrets, kanskje ikke din, så er det mye fester, drama, baksnakking og sykdom som går igjen i samtale-emnene, og noen ganger er det deilig å bare kunne få snakke om bleier, trassalder og andre ting som barnløse ikke vet like mye om enda. Man er liksom på forskjellig stadier i livet noen ganger, men veldig mange klarer å kombinere det likevel.

Hahahaha, for jeg kjenner iiiiiingen med barn som bedriver sykdomsprak og baksnakking?! Eller vent litt...

Men det er klart at hvis du er veldig opptatt av å snakke om bæsj og bleier så er nok barnfrie feil folk å snakke med. Vi synes nemlig det er dritkjedelig. Like kjedelig synes jeg det er å snakke om fest, drama og sykdom. Jeg er gjerne interessert i barnet ditt, men jeg forventer at du viser litt interesse for meg også.

Anonymous poster hash: f25e4...55b

[mara2012]

Hahahaha, for jeg kjenner iiiiiingen med barn som bedriver sykdomsprak og baksnakking?! Eller vent litt...

Men det er klart at hvis du er veldig opptatt av å snakke om bæsj og bleier så er nok barnfrie feil folk å snakke med. Vi synes nemlig det er dritkjedelig. Like kjedelig synes jeg det er å snakke om fest, drama og sykdom. Jeg er gjerne interessert i barnet ditt, men jeg forventer at du viser litt interesse for meg også.

Anonymous poster hash: f25e4...55b

Ja, det skal ikke bare gå èn vei. Og jeg er ikke bare interessert i ting som har med barn å gjøre, men nå var det denne tråden handlet om, hvorfor de med barn "kutter" de uten barn.

Ett eksempel er en gang vi var en vennegjeng på fem samlet, og tre av oss hadde barn. En av de barnløse presterte å si hvor forfeeeerdelig uinteressant hun synes det var når foreldre snakket om barna sine, generelt. Etter dette snakket hun om hunden sin i over en time etterpå, for DET var tydeligvis legitimt..

Moralen er egentlig bare at alle må respektere hverandre, alle har hver sine liv, forskjellig interesser og hobbyer, og man skal være litt forsiktig med å slå hånda av absolutt alt man ikke nødvendigvis synes er interessant. I tillegg mener jeg at er man gode venninner, så burde man bety like mye for hverandre enten man har barn eller ei. Det må man bare tilpasse seg. Og det er dårlig om din venninne som har barn ikke klarer å kombinere barn og vennskap.