Sint gutt på 4 år

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg skriver her rett og slett fordi jeg ikke vet helt hva jeg skal gjøre med gutten vår..

Han er snart 4 år og verdens herligste. Han er snill og god og koster, men kan til tider bli helt "rabiat" og eksplodere i sinne..(!) Han kan da slå, dytte, bite, kalle navn, ødelegge ting (både andres og sine egne ting). Han låser seg fulstendig, og det virker umulig å snakke til han da ingenting "kommer igjennom" sinnet.

Dette kan forekomme både hjemme og i Bhg, og Bhg har nå foreslått at en "profesjonell" fra en eller annen instans kommer for å observere han, og evt gi tips og råd om hvordan håndtere han..

Men hvordan skal jeg/vi takle dette hjemme?? Vi forsøker å overse uønsket atferd, og heller rose alt det fine han sier og gjør, men med en gang han får høre ordet "nei", kan det altså bli full fight!

Vi føler oss rett og slett rådløse..

Igår kveld når han skulle legge seg va det en slik bagatell som utartet seg, og man kan jo ikke overs at et barn slår?!? Så da ble det heller konsekvenser at han ikke får se tv og iPad idag!

NOEN SOM KAN HJELPE?!

For å si litt om situasjonen rundt oss som familie, har det vært en utfordrende tid de siste 2 årene..

Vi har flytten til nytt hus, pusser opp masse, jeg og faren har kranglet en del, vi har fått en lillebror (på 1 år nå), faren var utro(!!!) mot meg, jeg flytten ut en stund, men vi har nå funnet ut at vi skal Satse alt på hverandre og oss som familie!

Jeg ser helt klart at alt som har foregått rundt oss, IKKE har vært det beste for gutten vår, men temperamentet har han faktisk hatt fra fødsleln..

Så nå ser både jeg og faren at vi har rotet det til på maaaange områder, og vi ønsker nå å rydde opp i det!

Men spørsmålet er hvordan kan vi gjøre det? Hvor starter vi?

Jeg ser på gutten vår at han sliter, og jeg vet selv hvor vondt det kan være å være så sint.. Og jeg skjønner at sinnet er mer et symptom på at det er noe som plager han, at han har det vondt inni seg. Og jeg får fryktelig vondt i mammahjerte mitt når jeg ser han så sint... Men samtidig er det vanskelig å ikke heve stemmen tilbake eller vise irritasjon når han enten ødelegger ting, slår, eller forsøker å skade lillebroren (noe som heldigvis er svært skjeldent..)

Hjelp oss! Hjelp gutten vår! Ånden erfaringer, råd eller tips?! Tar imot alt jeg kan få!

Hilsen et vondt mammahjerte.

Anonymous poster hash: 8f3fd...d8f

[charactouy]

Dropp konsekvenser i første omgang. Fokuser på at gutten lærer å roe seg ved å belønne roen. Vær sammen med ham når han "klikker", snakk med rolig stemme og be ham puste og bli rolig. Ignorer uønsket atferd under anfallet, men skjerm deg selv med armene. Ikke hold ham fast, men ta gjerne på ham. Hvis han greier å bli rolig, så gi ham et godt alternativ til det han ikke kunne få. F.eks kunne han ikke få sjokolade, men han kan få noe annet å spise som han ellers liker.

Bhg vil sannsynligvis kontakte ppt, pedagogisk psykologisk tjeneste, som har spisskompetanse innen barn og utvikling. De kan se om barnets atferd kan være et symptom på en tilstand som må utredes, for eksempel om endringene i livssituasjon i det siste kan ha gitt en utrygghet som han trenger hjelp til å bearbeide. De kan også hjelpe dere foreldre til å gi gode reaksjoner under vanskelige situasjoner som raserianfall.

[AnonymBruker]

Helt normalt. That´s life.

Anonymous poster hash: 6fa54...ed9

[AnonymBruker]

Gutten min var også av den sinte typen fra ca 4-års alder til omtrent 3. klasse. Utbruddene likner veldig på dem du beskriver. Jeg var fortvilet mange ganger, og vurderte å søke hjelp hos PPT eller BUP i en periode, men gjorde det aldri.

Det som funka hos oss var at han fikk fred når han var sint. Altså, det nytta ikke å snakke med eller til han under utbruddene. Fikk han rase fra seg, kunne vi snakke om det når han hadde roa seg ned igjen. I tillegg fikk vi den brilliante ideen å kjøpe boksepute til han. Avtalte at han skulle slå på den når han ble sint, i steden for å ødelegge ting eller slå. Etter hvert gikk han på rommet sitt og dengte løs på puta når han kjente at han ble sint eller frustrert. Det hendte selvfølgelig at han lot sinnet gå ut over folk eller ting, likevel, og vi hadde jo bare den puta hjemme, men absolutt verdt et forsøk.

Jeg kan også trøste deg med at det antagelig kommer til å gå seg til med tiden, selv om jeg skjønner at du er fortvilet akkurat nå.

Anonymous poster hash: 1957f...f81

[AnonymBruker]

Til Ts, hvis du tror at du kan koseprate med sønnen din for å roe ned når han er sur, tar du kraftigf feil. Slutt og vær pinglete, sett hardt mot hardt. Bruk allr midler.

Anonymous poster hash: b014d...fa6

[Jordbæra]

Til Ts, hvis du tror at du kan koseprate med sønnen din for å roe ned når han er sur, tar du kraftigf feil. Slutt og vær pinglete, sett hardt mot hardt. Bruk allr midler.

Anonymous poster hash: b014d...fa6

Men det skal jo være lov til å være sint, bare det ikke går utover noen eller blir voldelig. Sette hardt mot hardt kan jo ødelegge selvtillit og selvhevdelse tenker jeg.

Prøv å gi han andre ting å få ut sinne på. Og gi han rom når han er sint. Å bli holdt fast når man er sint eller at noen ber en om å roe seg ned, gjør ikke ting bedre.

Og når han har roet seg ned så gir du belønning for det. Og først da kan du ta en rolig prat om hva som skjedde.

[AnonymBruker]

Til Ts, hvis du tror at du kan koseprate med sønnen din for å roe ned når han er sur, tar du kraftigf feil. Slutt og vær pinglete, sett hardt mot hardt. Bruk allr midler.

Anonymous poster hash: b014d...fa6

Hardt mot hardt til en rasende 4-åring...? Funker like lite som koseprat, etter min erfaring. Vent til han har roa seg ned og er i stand til å snakke normalt.

Anonymous poster hash: 1957f...f81

[AnonymBruker]

Vil bare skyte inn en ting her; atferdsproblemer hos barn kan bunne i konflikt mellom foreldre. Det er mye forskning på dette. Hvis du vil barnets beste så HOLD DET UTENFOR KRANGLER, OG SKJERM HAM SÅ GODT DU KAN FRA DETTE! Ikke la barnet høre konflikter mellom dere, samme hvor vanskelig det er"! Det er faktisk skadelig for barn å overvære dette. Skjønner det er tøft og jeg kan ikke hjelpe deg med det du lurer på, bortsett fra at jeg vil si det er et viktig moment om det har vært trøbbel mellom deg og far. Neste gang det brygger opp, husk at du skader ditt eget barn om du ikke biter i deg krangelen og utsetter til omstendighetene passer bedre

Anonymous poster hash: ea459...fff

[roberta]

Hørte nettopp om en veldig sint 4-åring. Det viste seg at han hadde noe feil med ørene, og etter at han fikk satt inn dren ble han en ny glad gutt.

[Gjesten29]

Hm ...

[AnonymBruker]

Du må finne årsak. Vet om en gutt som ble utsatt for både skilte foreldre og død, han var aldri sinna ... Jobber med barn og må se an situasjonen, jeg snakker og forebygger.. Med min egen sønn som har ADHD og en dråpe setter jeg hardt mot hardt, fordi han tåler det.. Du må finne ut HVORFOR

Anonymous poster hash: eac44...502

[AnonymBruker]

Til Ts, hvis du tror at du kan koseprate med sønnen din for å roe ned når han er sur, tar du kraftigf feil. Slutt og vær pinglete, sett hardt mot hardt. Bruk allr midler.

Anonymous poster hash: b014d...fa6

Ja, legg ned den på gulvet og oppfør deg som en fireåring tilbake. Hardt mot hardt, sinne mot sinne.

Herregud, er ikke rart det er mange barn med sinne problemer der ute.

Når et barn har et sinne utbrudd så skal du være der, passe på at det ikke kan skade seg (knuse noe, løpe inn i noe osv) eller du kan ta han på fanget hvis det hjelper. Stort sett må du la "anfallet" gå over av seg selv, da de fleste ikke registrer noe av hva du sier/gjør og snakke med han om det etterpå.

Å bli sint hjelper ikke, men forverrer det mange ganger. Selv om det er veldig lett og bli irritert selv og særlig hvis man i tillegg blir redd for hva det kan være. For et sinneutbrudd hos barn kan skremme både barnet og deg. Men det er helt normalt for barn å være sinte. MEN det er viktig at det blir håndtert på en hensiktsmessig måte av foreldre og andre bære personer.

Jeg anbefaler deg å kontakte helsestasjon og høre. Så kan dere får litt hjelp til å håndtere det dere er usikker på.

Men så det er sagt, dere som familie har gått igjennom ganske mye den siste tiden og jeg kan forstå veldig godt at barnet reagerer på dette og at det kommer ut gjennom sinneutbrudd er ganske normalt.

Anonymous poster hash: 0884a...74a

[Alice1982]

Hei. TS her igjen.

Tusen takk for mange konstruktive tilbakemeldinger!

Ja jeg vet at jeg og pappaen ikke månkrangle forann barna, og det har vi ikke gjort.. Men mulig han har kjent på stemningen over tid, og sinnet er en reaksjon på det..? Barn har jo alle "førerne" ute, så dette er en teori jeg har.

Når det gjelder å sette hardt mot hardt, eller koseprate med han når han blir sint, så har vi prøvd begge delene uten hell.

Men å kjøpe boksepute det var lurt. Skal gjøre det! Og så kan jeg prøve å la han være i fred når han blir sint neste gang, selv om dette er veldig vanskelig da han følger etter meg og bare vil slå meg.

Men han skal iallefall roses masse når han har klart å roe seg ned!

Tusen takk for fine tips!

Tar gjerne imot flere

[AnonymBruker]

Du må finne årsak. Vet om en gutt som ble utsatt for både skilte foreldre og død, han var aldri sinna ... Jobber med barn og må se an situasjonen, jeg snakker og forebygger.. Med min egen sønn som har ADHD og en dråpe setter jeg hardt mot hardt, fordi han tåler det.. Du må finne ut HVORFOR

Anonymous poster hash: eac44...502

Nei, men det vil ikke si at barnet ikke reagerte? Det vil bare si at ingen andre så det.

Når det kommer til barn, så er det lettere da barnet tar det ut i sinne eller lignende. For et barn som bare tier stille og tar det inn over seg uten å få noe hjelp synes jeg er så trist.

Anonymous poster hash: 0884a...74a

[Gjest Fjotten]

Synes staten burde skaffe gratis disiplinering kurs for foreldre i disse dager. Ser veldig mange utrolig forkastelige unger rundt omkring.

Ikke at jeg var et prakteksemplar, tvert i mot..

[AnonymBruker]

Nei, men det vil ikke si at barnet ikke reagerte? Det vil bare si at ingen andre så det.

Når det kommer til barn, så er det lettere da barnet tar det ut i sinne eller lignende. For et barn som bare tier stille og tar det inn over seg uten å få noe hjelp synes jeg er så trist.

Barnet fikk hjelp, men et bare rolig anlagt, ressurssterkt, klarer seg bra i dag.

Anonymous poster hash: eac44...502

[Harlekin]

TS, jeg tror som deg at sinneproblemet til denne gutten, bunner i livssituasjonen deres. Det var mange forandringer og problemer i de første leveårene hans, og det gjør noe med et lite barn. Men er alt nå på stell? Det vil si at situasjonen nå er bra og stabil? Det må være første bud.

Hvis alt mellom deg og mannen og familien ellers er bra, og gutten fortsatt er sint, ville jeg brukt tiden til hjelp, latt gutten få rase fra seg i fred og ro (men ikke ødelegge eller skade noen, selvsagt), brukt masse tid sammen med ham og gi ham omsorg og oppmerksomhet når han ikke har raserianfall. BUP kan også hjelpe.

[AnonymBruker]

Eg trur det er bra for guten at du og han snakkar om det at han blir sint på ein ikkje-klandrande måte når situasjonen er roleg. Eg har vore i ein liknande situasjon, og det hjalp veldig at vi snakka om det i senga i kvelden når eg holdt rundt han og alt var koseleg. Då kunne vi snakke om kva som gjorde det, og eg kunne foreslå alternative strategiar. (Vi har også boksepute...)

Anonymous poster hash: 3dcba...69e

[AnonymBruker]

Klarer du å unngå og si det triggende ordet NEI? Klarer du å omformulere deg og bruke andre måter å grensesette på? Vi har jobbet med å unngå nei-ordet, fordi det utløste så mye grensesetting, frustrasjon og irritabilitet. Vi prøver, men det er ikke alltid vi lykkes. Men det har gitt gode resultater. Klarer vi å forutse og problemløse og tilby alternativer FØR utbruddet kommer, uten å bruke nei-ordet, så lykkes vi oftere med konfliktløsningen.

Anonymous poster hash: 10bd7...659

[AnonymBruker]

Det som er viktig å begynne med er å tenke at denne gutten reagerer slik av en grunn og IKKE for å være slem eller trassig. Dette er nok en reaksjon på livssituasjonen deres og at han kanskje ikke alltid har blitt anerkjent for sine følelser rundt det. Hva skjer før han blir sint og i hvilke situasjoner? Det er viktig å fortelle han at det er lov å bli sint, men at dere gjerne vil vite hvorfor han blir sint så dere kan hjelpe han. Barn kan bli veldig frustrerte av å bli oversett når de reagerer på noe og kan dermed få raserianfall fordi de ikke klarer å styre følelsene sine eller sette ord på hvordan de har det. Men heldigvis kan en gutt på fire år fortelle mye så det er viktig å lytte.

Det er også viktig å ha helt klare grenser for han og gi han tydelige beskjeder så han vet hvor han har dere.

Det er flott å få hjelp i barnehagen, da kan man få gode råd av erfarne mennesker.

Jeg jobber som ped.leder i barnehage og har ofte sett sånne frustrerte sinneutbrudd.

Anonymous poster hash: 8b0e5...096