"Få et barn tilfelle noe skjer med det man har"

[AnonymBruker]

Har hørt noen si at de får et andre (og tredje) barnet, tilfelle noe skal skje med det/de andre barna. Er ikke dette en grotesk måte å tenke på?

Jeg har bare et og kommer ikke til å få flere av flere grunner. Jeg blir fysisk dårlig av tanken på at noe skal skje med barnet mitt og at jeg plutselig sitte igjen uten barn. Men likevel føler jeg ikke det er riktig å skulle få et barn til tilfelle det skal skje noe med et av dem..

Så har man de stusselige eksemplene hvor søsken dør i samme ulykke. Hvor skal liksom grensen gå?

Anonymous poster hash: 1861c...f3f

[Tante-Sofie]

Jeg har bare ett og det er tvilsomt om det blir flere. Om han jeg har nå blir borte, så er det ingen og ingenting i hele verden som kan gjøre det bra igjen uansett.

[AnonymBruker]

Grotesk, men realistisk også i noen tilfeller. En bekjent av meg sa at de ville gjerne få et tredje barn slik at ikke det mellomste ble enebarn dersom det første skulle få tilbakefall av en svært aggressiv krefttype. Det var nok noe de hadde et veldig avklart forhold til, at det faktisk kunne skje. Synes ikke det er opp til meg, som aldri har opplevd noe lignende, å dømme dem for det.

Anonymous poster hash: b359f...7df

[Fråde]

Enkel risikovurdering, det.

Si at hele familien er på kjøretur ut i nordmarka. Plutselig krasjer bilen. Da er det bedre sjanse for at noen overlever, jo flere er som er i bilen.

[makkapakka]

Dette har jeg også hørt, jeg har også lurt på om foreldre er mer avslappa når de har flere barn. Jeg har 1 barn, kan ikke få flere, og er selvsagt hønemor. Men så har jeg også tenkt at hvis jeg hadde flere barn og mistet 1 av de så er det mulig at akkurat dette er uerstattelig uansett.

[Gjest Blondie65]

Jeg tror vel egentlig at de fleste tenker sånn.

Men jeg kan nevne noen eksempler på lignende motivasjon:

Familie 1:

Barn nr 1 og 2 var hhv et og tre år gamle da barn nr 1 ble dødssyk. I flere år kjempet den lille mot sykdommen. Mor og far besluttet at de ville få et barn til for at eldstemann skulle ha et søsken uten for stor aldersforskjell.m det fikk de. Det kjekke i denne historien er at barn nr 1 ble helt frisk selv om det så forferdelig mørkt ut en stund.

Familie 2:

Barn nr 1 en er funksjonshemmet og krever svært mye. Han vil aldri modnes i forhold til alderen sin. Da de besluttet å få barn nr 2 bestemte de seg også for å få barn nr 3 raskt etter fordi de ønsker at barn nr 2 og 3 skulle ha søsken som de kunne leke med.

[Lutetium 71]

Kjenner noen som mistet alle tre på grunn av arvelig sykdom.

De har det ikke så bra for å si det mildt.

Hadde de fått bare ett barn vil jeg tro de hadde hatt det lettere.

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt på dette, og jeg innser selvfølgelig at det er en grusom tanke. Jeg ser utrolig mange fordeler med å få bare en, og tenker mye på det. Og nå ser jeg selvsagt også at det kan hende at når nr to er et par år, så har jeg lyst på en til, det skjer jo tydeligvis med "alle andre" så det skjer vel meg også. Men foreløpig tenker jeg at livet ville blitt enkelt med bare ett barn. For ordens skyld så har jeg ingen foreløpig, vi har valgt å vente til neste år, da jeg er ferdig utdannet.

Men, så kommer tanken, dersom noe skjer med barnet, så har man ingen barn. Selvfølgelig er det like vondt å miste et barn om du så har ti barn, men har du igjen ett eller flere barn, så har du fortsatt noe igjen av "meningen med livet", om du skjønner. Du har en grunn til å leve videre. Slekten fortsetter, du får oppleve å bli bestemor (etter all sannsynlighet, det er jo ikke alle som vil ha barn, og man kan omkomme før man blir bestemor osv, men sannsynligheten tilsier at du får oppleve det, om du har et levende barn.), og sakte med sikkert vil sorgen ta mindre plass. Om du mister det eneste barnet du har, så har du ingenting som virkelig gir mening igjen i livet ditt.

Anonymous poster hash: 3b6fa...140

[Japp]

Kjenner noen som mistet alle tre på grunn av arvelig sykdom.

De har det ikke så bra for å si det mildt.

Hadde de fått bare ett barn vil jeg tro de hadde hatt det lettere.

Uff

[AnonymBruker]

Det er jo ikke en ny problemstilling. I gamle dager fikk de jo gjerne ti, tolv og femten barn, for å være sikker på at noen av dem levde opp. Både for å få hjelp på gården, for å få pleie på sine eldre dager, og for å bringe slekten videre.

Anonymous poster hash: 3b6fa...140

[AnonymBruker]

Jeg mistet mitt første barn i fjor sommer. Jeg vil selvfølgelig ha flere barn og er gravid igjen nå. Hvis jeg i utgangspunktet hadde tenkt å kun få et barn ville jeg nok helt sikkert fått et til. Skjønner veldig godt at noen tenker i de baner, spesielt de som har opplevd sykdom eller ulykker som nevnt før i denne tråden.

Anonymous poster hash: e7812...72d

[Ciara]

Jeg har tenkt slik selv, jeg.

[AnonymBruker]

Jeg tenker mer på at det kan være greit for barnet å være to eller fler, så har de hverandre om noe skulle skje med foreldrene.

Anonymous poster hash: 02088...4dd

[AnonymBruker]

Og nå ser jeg selvsagt også at det kan hende at når nr to er et par år, så har jeg lyst på en til,

Anonymous poster hash: 3b6fa...140

Nummer en, mener jeg selvsagt. At jeg da får lyst på nummer to.

Anonymous poster hash: 3b6fa...140

[AnonymBruker]

Enkel risikovurdering, det.

Si at hele familien er på kjøretur ut i nordmarka. Plutselig krasjer bilen. Da er det bedre sjanse for at noen overlever, jo flere er som er i bilen.

Joda, men skal man legge opp livet slik? Om den eneste grunnen til å få et barn til, er frykten for at et skal bli borte? Man kan jo ikke gardere seg for dette, som man ser av eksempelet der tre søsken har dødd.

Anonymous poster hash: f882a...b8a

[Ciara]

Joda, men skal man legge opp livet slik? Om den eneste grunnen til å få et barn til, er frykten for at et skal bli borte? Man kan jo ikke gardere seg for dette, som man ser av eksempelet der tre søsken har dødd.

Anonymous poster hash: f882a...b8a

Det er neppe den eneste grunnen, vil jeg tro.

[Fråde]

Joda, men skal man legge opp livet slik? Om den eneste grunnen til å få et barn til, er frykten for at et skal bli borte? Man kan jo ikke gardere seg for dette, som man ser av eksempelet der tre søsken har dødd.

Anonymous poster hash: f882a...b8a

Jeg fortsår ikke hva du prøver å si ? I U-land er det vanlig at man har en hel ungeskokk pga høyere dødsrate.

[Sunshine]

Jeg har tenkte på det av selvopplevde grunner, men vi har bestemt oss for å først få de to vi alltid har ønsket oss og heller se det ann om vi orker en til etterhvert. Vi kan ikke gå rundt og engste oss for at noe kan skje.

Endret 2. mars 2014 av Sunshine

[Katniss]

Hvis man bare har ett barn og det dør, så mister man mer enn bare barnet. Mister også det å være forelder, få barnebarn, svigerbarn, bryllup konfirmasjon, det blir lite besøk på gamlehjemmet, osv.

[Miss moneypenny]

Jeg kjenner noen som mistet det eneste barnet sitt. Det er klart at om man får flere så kan de aldri ta hverandres plass, men man vil fremdeles ha noe å leve for. Hadde jeg mistet mine to barn så tror jeg ikke at jeg hadde hatt så mye å leve for.