arv, testamente, felleseie, særkullsbarn

[AnonymBruker]

Jeg er gift med en mann som ikke er far til mine barn. Jeg gikk inn i ekteskapet med en egenkapital på 1 500 000. Han har ingen egenkapital. Nå har vi kjøpt hus for pengene, og tatt opp lån på resten. Eierbrøken er 3/4 til meg, 1/4 til ham. Nå skal vi skrive testamente. Advokaten foreslår at vi skal skrive felleseie ved død, særeie ved skilsmisse. Det vil altså si at dersom jeg dør først vil min egenkapital "bli borte" og han vil arve halvparten av min del. La oss si at lånet er nedbetalt og verdien er verdt 3 000 000.

Da blir regnestykket slik:

Sum : 3 000 000 deles på to = min andel er 1 500 000

Altså er det da 1 500 000 som skal deles på ektefelle og barn.

Hvis vi ikke skriver felleseie ved død blir det seende slik ut:

Sum : 3 000 000 - og av det er min andel = 2 225 000.

Altså er det da 2 225 000 som skal deles på ektefelle og barn.

Om vi gjør som i det første tilfellet får mine barn mindre arv etter meg. Men det gir også min ektefelle anledning til å bli boende i hjemmet vårt. Jeg er så utrolig i tvil om hva som er rett. Min ektemann har ingen barn, og ønsker å testamentere alt han har til mine barn når han dør. Det betyr at de så klart vil arve en del den dagen han dør, både indirekte etter meg, og etter han. Men det kan også bety at de må "vente lengre" på sin arv.

Mitt yngste barn er seksten. Barnet ønsker å bli boende sammen med stefaren i huset vi bor i dersom jeg skulle falle fra. Stefar er mer enn villig til å bo sammen med barnet, og ta på seg forsørgeransvar juridisk og alene.

Min ektemann tjener også tre ganger så mye som meg. I løpet av årene som kommer vil han derfor ha betalt mer i kroner og øre på huset og lånet enn meg.

Hva gjør jeg ?

Anonymous poster hash: d0ba6...469

[AnonymBruker]

Ingen? :(

Anonymous poster hash: d0ba6...469

[Testosteron]

Jeg gikk inn i ekteskapet med en egenkapital på 1 500 000. Han har ingen egenkapital. Nå har vi kjøpt hus for pengene, og tatt opp lån på resten. Eierbrøken er 3/4 til meg, 1/4 til ham. Nå skal vi skrive testamente. Advokaten foreslår at vi skal skrive felleseie ved død, særeie ved skilsmisse. Det vil altså si at dersom jeg dør først vil min egenkapital "bli borte" og han vil arve halvparten av min del.

Avtale om særeie gjøres ikke i testament, men i ektepakt. Selv om dere oppretter ektepakt med bestemmelse om at særeie skal omgjøres til felleseie ved død, så blir ikke egenkapitalen din borte om du dør før ham, for barnet ditt kan kreve skjevdeling av egenkapitalen siden dette var verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, og eierbrøken er dermed fortsatt 3/4 til deg og 1/4 til ham, og han arver ikke halvparten, men en fjerdedel av arven etter deg.

[AnonymBruker]

Avtale om særeie gjøres ikke i testament, men i ektepakt. Selv om dere oppretter ektepakt med bestemmelse om at særeie skal omgjøres til felleseie ved død, så blir ikke egenkapitalen din borte om du dør før ham, for barnet ditt kan kreve skjevdeling av egenkapitalen siden dette var verdier du hadde med deg inn i ekteskapet, og eierbrøken er dermed fortsatt 3/4 til deg og 1/4 til ham, og han arver ikke halvparten, men en fjerdedel av arven etter deg.

- dersom vi ikke gjør noe er dette saken ja, men vi kan skrive testamente på at ved død har vi felleseie - ergo vil han da eie halvparten av våre (og mine) midler ved (min) død - og altså sitte igjen med mer enn om vi ikke lager en slik avtale. Dette i følge advokaten vi var hos.

Anonymous poster hash: d0ba6...469

[AnonymBruker]

Dere kan jo opprette et gjensidig testament (arvepakt) i tillegg, der barna dine arver han dersom du faller først.

I eksempelet over så har Testosteron rett, barna dine kan fortsatt kreve skjevdeling når arver etter din mann skal fordeles. (Dersom du går bort først og han også har andre arvinger).

Er du sikker på at advokaten deres har god greie på familie- og arverett?

Anonymous poster hash: 6a81d...4de

[AnonymBruker]

Advokaten vï har vært hos jobber med dette til daglig, hun burde da ha peiling? Men jeg er igrunn mest opptatt av hvordan jeg skal løse dette på den mest moralske måten. Hva er mest rettferdig?

Anonymous poster hash: d0ba6...469