Er hun avvisende, eller er jeg oversensitiv...?

[fredrik10]

Hei dere - dette er mitt første innlegg her, men i dag trengte jeg å lufte noen tanker. Jeg er i et forhold for tiden, og er veldig usikker på om hun jeg er sammen oppfører seg på en måte som ikke er bra, eller om det bare er jeg som er alt for sensitiv og bør ta meg sammen.

Veldig kort: For noen uker siden ble jeg sammen med en jente som på mange måter er den kuleste og flotteste jenta jeg har møtt noen gang. Jeg har vært i en del forhold tidligere, men har aldri følt meg trygg på at det var noe jeg ville - og derfor har jeg nok til tider vært en ganske dårlig kjæreste, er jeg redd (skulle jo ønske jeg hadde klart kjæreste-jobben bedre tidligere). Men denne gangen er det omvendt. Kjæresten min er helt fantastisk, synes jeg. Og jeg prøver alt jeg kan å være den beste kjæresten jeg kan være for henne. Men denne gangen føles det som om usikkerheten går andre veien.

Å være sammen med henne føles nemlig som en emosjonell berg og dalbane. Noen dager er hun utrolig oppmerksom og kjærlig mot meg, kysser meg, tar forsiktig på meg, hvisker forsiktige ord om at hun liker meg. Jeg bare ser det på henne, at hun virkelig vil ha meg. Og hun forteller også at hun heller ikke har hatt noe forhold før som har vært som dette. Men så er det andre dager... Der jeg bare ikke kjenner i kroppen noe sted at hun er glad i meg. Hun gir meg et anstrengt smil når vi møtes, vil såvidt gi meg en klem eller et kyss, og er saklig og kjølig når vi snakker sammen.

Eksempel: Da vi møttes i forgårs tok hun med en gang armen min rundt seg, lente seg inntil meg, ga meg et kyss og smilte varmt. Så gikk vi en lang tur, og alt føltes bra. Da kvelden kom var jeg utrolig lykkelig, kjente at dette var kvinnen i mitt liv, og skrev en melding til henne om hvor utrolig glad jeg er i henne.

Så kom gårsdagen, der vi først møttes til lunsj. Da vi møttes fikk jeg såvidt en klem. Hun smilte ikke, ga ikke noe uttrykk for at hun var glad for å se meg. Så sa hun at hun hadde sovet veldig dårlig om natten. Fair enough. På ettermiddagen skulle vi møtes igjen, og jeg dro hjem til henne på middag. Jeg ringte på, hun åpnet, og da jeg kom inn sto hun og laget middag, og ropte fra kjøkkenet at hun var midt i matlagingen og ville hilse på meg litt senere. Men tiden gikk, fortsatt ingen kyss eller noe, og hun snudde seg ikke mot meg da jeg gikk bort til henne og ga henne et kyss. Jeg kjente hvordan det snørte seg sammen i magen min. Men jeg sa ikke noe, selv om jeg normalt er veldig ærlig. Kanskje var det bare jeg som var oversensitiv, tenkte jeg.

Sånn er det ofte. Én dag er hun kjærlig og god og myk, neste dag er hun saklig og kjølig.

Hvis jeg skal ta hennes perspektiv, så virker det som om det å vise kjærlighet og godhet til meg henger sammen med hvor mye generelt overskudd hun har – om hun sover godt, om hun synes det går bra på jobben, osv. Og når hun har mindre overskudd, så viser hun også mindre kjærlighet til meg. Det kan jeg på en måte forstå. Samtidig så vet jeg at jeg ikke vil klare denne berg og dalbanen over tid. Så enten må jeg bli mer robust, eller så må hun lande følelsene sine i forhold til meg og bli mer forutsigbar.

Det jeg lurer på, damer (og menn):

- Har dere opplevd slike forhold, der dere enten har vært i mine eller hennes sko? Kan det være en fase nå i innledningen som går over? Hva er evt. "faresignalene" for at dette er noe som kommer til å vedvare?

- Er dette egentlig helt normalt? At man viser mindre hengivenhet når man er trøtt, og ikke alltid trenger å hilse med å gi en klem eller kyss?

(beklager hvis dette innlegget ble litt rotete, det er litt kaotisk inni meg i dag nemlig)

Endret 12. februar 2014 av fredrik10

[AnonymBruker]

Jeg er sånn mot min kjæreste, rett og slett fordi jeg er superglad i han, og liker å være kjærlig. Men så har jeg dager hvor jeg bare helt ut av det blå blir kald, vil egentlig ikke være med han, ikke være nær han fysisk, snakker bare for at han skal tro at det ikke er noe galt, det betyr at jeg har tenkt på noe negativt om han.

Han har som deg hatt mange "forhold/flings" bak seg, jeg vet ikke med hvem eller noen ting, men vet han var litt mer sjarmør mot jenter før, og det plager meg veldig, og oftest det jeg tenker på de gangene jeg er kald mot han.

Anonymous poster hash: af46e...6c7

[Blablaa]

Jeg kan også være sånn mot min, være litt kald og ikke har så lyst å være med ham. Alle har slike dager, og det er vel litt normalt vil jeg tro? Jeg tenker jo ikke noe stygt og får lyst til å slå opp med ham, det er bare sånn jeg er. Og det forstår han. Men det gjelder mest at jeg ikke må være for mye med en person over tid, da går jeg fort lei og har en tendens til å gi en kald skulder, men det går over etter en dag alene, ellerno.

Så tror ikke det er noe gale, men du kan jo ta å snakke med henne om det om hvorfor hun er slik mot deg så får du nok sikkert svar.

[Sulosi]

Jeg er også slik. For min del skyldes det sykdom. Før trodde jeg at det var noe galt med meg siden jeg kunne snu fra kjærlig til kald uten å ville det selv. Nå vet jeg at det skyldes en sykdom hvor jeg i perioder med mye vondt rett og slett ikke klarer å holde motet oppe lenge av gangen. Samtidig er jeg veeeeldig glad i mannen, livredd for å miste han og gamle negative erfaringer med andre menn dukker opp som troll i eske. Snakk med henne, det kan ligge ting bak som ikke har med deg å gjøre. Det er ikke sikkert hun forstår selv hva som skjer med henne men jeg vil tro at en god prat vil løse litt opp.

[Pixxie]

Hvis dere hadde vært sammen lenge kunne jeg ha forstått det. Ikke delen med at hun ikke kan avse ett øyeblikk for å hilse og gi deg et kyss (for noe tull), men delen med å trenge litt avstand på dager hvor hun er trøtt. Men det høres ut som dette er nytt, da er man jo nyforelsket og avstand er vel det siste en trenger?

Jeg ville ha tatt dette opp med henne, for jeg synes drt høres veldig rart ut!

[spewdonym]

Jeg tror du bør basere deg litt mer på hva hun sier, og ikke bare hva hun gjør. Det du kaller "kjølighet" trenger jo ikke være det i det hele tatt, men det kommer helt an på helheten, som omfatter mer enn hvorvidt du får klem og suss.

[AnonymBruker]

Jeg blir noen ganger "kald" slik som du beskriver, mot min kjæreste. Jeg er en jente som tenker og analyserer mye og plutselig kan jeg få følelsen av at jeg kommer til å miste han, at han egentlig ikke vil ha meg eller har en annen på si. Det kan også være noe han har sagt som jeg blir gående å gruble på. Da merker jeg selv at jeg blir kald og avvisende, rett og slett fordi jeg blir opptatt med mine egne tanker og trenger å distansere meg litt fra han.

Anonymous poster hash: 0ee46...3df

[fredrik10]

Takk for mange fine svar! På en måte betryggende å høre at mange kan ha det sånn, og at det ikke nødvendigvis betyr at noe er galt. Fint å lese hvordan disse tinga er for dere.

Enten kan det jo være sånn at det bare er humørsvingninger, eller så er det ting hun tenker på med meg eller forholdet. Eller en kombinasjon, kanskje.

Og ja, generelt er det jo et godt råd å snakke om ting. Og jeg kommer nok til å gjøre det etter hvert, hvis det ikke forandrer seg. Men jeg vil nok vente litt med det tror jeg... Vi hadde nemlig en stor krangel forrige uke, og nå har jeg lyst at ting skal gå seg til og bli helt bra igjen, før jeg tar opp noe mer som er vanskelig. Så kanskje er det noe hun tenkte på nå ang. krangelen vi hadde som gjorde at hun plutselig ble avvisende. Men det har vært sånn helt siden vi begynte, så det kan ikke bare være krangelen forrige uke... Jeg har inntrykk at hun har en del emosjonell "bagasje" fra tidligere forhold og familierelasjoner osv, så det kan nok være at det er slike ting som popper opp fra tid til annen.

Endret 12. februar 2014 av fredrik10

[AnonymBruker]

Takk for mange fine svar! På en måte betryggende å høre at mange kan ha det sånn, og at det ikke nødvendigvis betyr at noe er galt. Fint å lese hvordan disse tinga er for dere.

Jeg har inntrykk at hun har en del emosjonell "bagasje" fra tidligere forhold og familierelasjoner osv, så det kan nok være at det er slike ting som popper opp fra tid til annen.

Jeg synes ikke du skal akseptere mye humørsvingninger og at hun tar ut "bagasje" på deg, i lengden. Hvis du opplever å bli straffet for det hennes eventuelle ekser har gjort, må du sette ned foten!

Men: jeg synes det er fint å kunne være ærlig overfor den andre, og i mitt forhold kan jeg godt si "nei, jeg føler ikke for å klemme deg nå" hvis samboeren vil klemme meg midt i at jeg stresser med noe. Til gjengjeld passer jeg på å klemme eller kysse han med en gang jeg faktisk føler for det.

For meg handler det om å respektere han nok til å ikke bare jatte med når jeg trenger litt avstand, og på den måten vet han hvor han har meg. Men dette tar litt tid i et forhold, så det må du eventuelt jobbe med henne sammen om.

Anonymous poster hash: 42ac2...c46

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere, og har du tidligere fått høre at du har over snittet stort behov for bekreftelse?

Anonymous poster hash: c40f8...e75

[Gjest .-L-.]

Synes du er litt for sensetiv.

[AnonymBruker]

Har selv holdt på md ei slik jente, men hun var så ekstrem at jeg ble så usikker, og da prøvde jeg for hardt fordi jeg var usikker. Usikkerhet bygger usikkerhet :/ Så ble jeg droppa rett etterpå.

Anonymous poster hash: 91df7...2ff

[AnonymBruker]

Jeg er jente. Jeg blir ofte sånn når jeg er redd for å miste han. At jeg er redd for å være pågående, klengete, og at jeg blir for glad i han. Tenk om jeg pluselig mister han eller at han blir lei av meg?

Anonymous poster hash: ea45a...728

[fredrik10]

Hvor gamle er dere, og har du tidligere fått høre at du har over snittet stort behov for bekreftelse?

Anonymous poster hash: c40f8...e75

Gode spørsmålJ Jeg er 33, hun er 30.

Når det gjelder hvordan jeg har fungert tidligere, og hvilke tilbakemeldinger jeg har fått, så er det egentlig ulike svar på «bekreftelse» og «sensitivitet». Generelt trenger jeg ganske lite bekreftelse. Eller, jeg trenger jo en viss bekreftelse på at folk er glad i meg (trenger ikke alle det?), men jeg trenger ikke mye av det for å slappe av og ta for gitt for at folk liker meg. Stort sett er default-moduset mitt at jeg antar at folk og/eller en kjæreste liker meg, frem til noe annet er bevist J

Derimot vet jeg at jeg kan være ganske sensitiv for negative ting – det skal ikke så mye til for at jeg blir såret av en krass kommentar, liksom, som noen andre kanskje bare ville trukket på skuldrene av. Det har nok også sammenheng med at jeg har vokst opp i en familie der vi legger veldig stor vekt på å snakke fint til hverandre, så jeg er ikke vant til negativitet.

Så det kan godt være at mange gutter ikke ville reagert negativt på det jeg opplever som kjølighet. Men jeg tror helt ærlig ikke at jeg er spesielt klengete eller krevende når det kommer til bekreftelse – snarere tvert i mot.

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg synes også du er for sensitiv. Jeg hadde også sånne dager, spesielt når jeg var overtrøtt eller det hadde skjedd noe på jobben. Det betydde ikke at jeg tenkte negativt om kjæresten min, men jeg så litt sur ut ifølge han. Han holdt rundt meg på disse dagene og sa "Pus er sint", måtte flire da

Endret 13. februar 2014 av Evilposelos

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du er for sensitiv. Hadde stusset over det samme selv.

Anonymous poster hash: 626ab...b55

[fredrik10]

Vel, uavhengig av om jeg er "for sensitiv" eller ikke... Så er spørsmålet hvor mye jeg her skal ta opp og fortelle om, og i hvor stor grad jeg skal jobbe med meg selv og prøve å bli mer robust. Hvis dette fortsetter å være et problem for meg blir det jo også et problem for henne på sikt, enten jeg er "for sensitiv" eller ikke, siden det vil gå ut over forholdet.

Oppdatering: Da vi sa ha det i går kveld satt hun og jobbet foran pcen, jeg gikk bort og prøvde å gi henne en klem, noe som bare gikk sånn halvveis, og så snudde hun seg ikke en gang for å vinke eller se på meg da jeg gikk ut døra, bare ropte "vi ses" uten å snu seg. Må innrømme at jeg rett og slett ikke synes slik oppførsel er ok, om man er aldri så trøtt. Jeg har i hvert fall vanskelig for å forstå hvordan dette kan henge sammen med at hun liksom skal ha følelser for meg. Men så gikk jeg innom treningssenteret og trente litt blytung styrketrening, og da fikk jeg ut mye av frustrasjonen.

(det er litt som om kjønnsrollene er snudd på hodet her... det skal liksom være vi menn som sitter foran pcen og bare lager gryntelyder! )

[spewdonym]

Vel, uavhengig av om jeg er "for sensitiv" eller ikke... Så er spørsmålet hvor mye jeg her skal ta opp og fortelle om, og i hvor stor grad jeg skal jobbe med meg selv og prøve å bli mer robust. Hvis dette fortsetter å være et problem for meg blir det jo også et problem for henne på sikt, enten jeg er "for sensitiv" eller ikke, siden det vil gå ut over forholdet.

Oppdatering: Da vi sa ha det i går kveld satt hun og jobbet foran pcen, jeg gikk bort og prøvde å gi henne en klem, noe som bare gikk sånn halvveis, og så snudde hun seg ikke en gang for å vinke eller se på meg da jeg gikk ut døra, bare ropte "vi ses" uten å snu seg. Må innrømme at jeg rett og slett ikke synes slik oppførsel er ok, om man er aldri så trøtt. Jeg har i hvert fall vanskelig for å forstå hvordan dette kan henge sammen med at hun liksom skal ha følelser for meg. Men så gikk jeg innom treningssenteret og trente litt blytung styrketrening, og da fikk jeg ut mye av frustrasjonen.

(det er litt som om kjønnsrollene er snudd på hodet her... det skal liksom være vi menn som sitter foran pcen og bare lager gryntelyder! )

Jeg er ikke enig i at du trenger lite bekreftelse. Spesielt å referere til oppførselen hennes som om hun er et dårlig menneske fordi hun ikke sa hadet på den måten du vil. Jeg hadde i alle fall ikke orket å gå på tå hev for å ikke gjøre eller si noe feil selv når intensjonene mine var gode - det tror jeg egentlig ingen gidder.

[Betty Blue]

Vel, uavhengig av om jeg er "for sensitiv" eller ikke... Så er spørsmålet hvor mye jeg her skal ta opp og fortelle om, og i hvor stor grad jeg skal jobbe med meg selv og prøve å bli mer robust. Hvis dette fortsetter å være et problem for meg blir det jo også et problem for henne på sikt, enten jeg er "for sensitiv" eller ikke, siden det vil gå ut over forholdet.

Oppdatering: Da vi sa ha det i går kveld satt hun og jobbet foran pcen, jeg gikk bort og prøvde å gi henne en klem, noe som bare gikk sånn halvveis, og så snudde hun seg ikke en gang for å vinke eller se på meg da jeg gikk ut døra, bare ropte "vi ses" uten å snu seg. Må innrømme at jeg rett og slett ikke synes slik oppførsel er ok, om man er aldri så trøtt. Jeg har i hvert fall vanskelig for å forstå hvordan dette kan henge sammen med at hun liksom skal ha følelser for meg. Men så gikk jeg innom treningssenteret og trente litt blytung styrketrening, og da fikk jeg ut mye av frustrasjonen.

(det er litt som om kjønnsrollene er snudd på hodet her... det skal liksom være vi menn som sitter foran pcen og bare lager gryntelyder! )

Jeg tenker som så at alle som har svart deg svarer ut fra hva som er vanlig langt lengre inn i et forhold. Dere er i en forelskelsesfase i et nytt forhold, og jeg tør påstå at slik oppførsel ikke er vanlig på det stadiet dere er uten at man forsøker å forklare partneren hvorfor man føler som man gjør akkurat den dagen.

Jeg hadde både følt meg avvist og blitt lei meg av å oppleve det du beskriver. Jeg synes ikke du er i overkant sensitiv her! Ønsker ikke å gjøre deg bekymret eller trist, men jeg tenker at det ikke er så lenge til du blir slått opp med dessverre...

Mitt forslag er å forsøke å snakke med henne om det, og hvis du ikke får særlig respons, trekke deg litt unna en liten stund og se om det hjelper å gi henne litt rom.

[Betty Blue]

Jeg er ikke enig i at du trenger lite bekreftelse. Spesielt å referere til oppførselen hennes som om hun er et dårlig menneske fordi hun ikke sa hadet på den måten du vil. Jeg hadde i alle fall ikke orket å gå på tå hev for å ikke gjøre eller si noe feil selv når intensjonene mine var gode - det tror jeg egentlig ingen gidder.

Hjelpes...! Det er et helt normalt menneskelig behov å ønske å bli sett og verdsatt av den man er forelsket i og mennesker man er glad i. Intet menneske kan ha det helt godt uten, med mindre de har et unormalt lavt behov for resiprokasjon i medmenneskelige forhold eller f.eks. en lidelse som gjør at de foretrekker isolasjon.

Det er en myte at behovet for å bli gjensidig sett og elsket i relasjoner skyldes et unormalt "bekreftelses- eller oppmerksomhetsbehov".