"Det skulle du tenkt på før du fikk barn"

[Missy1]

I det siste ser jeg det ofte blir nevnt at man skulle tenkt på ditt og datt før man fikk barn.

Både når det gjelder sykdom hos mor og når det gjelder økonomi.

Hva er problemet?

Må man ha immunforsvar av stål for å få lov å få barn?

Må man være millionær for å få lov å få barn?

Kjenner jeg blir irritert over den frasen, også fordi det er noe jeg hører i hverdagen min når ting er tungt og vondt, da burde jeg tydeligvis tenkt over det før jeg fikk barn.

Jeg har et barn med spesielle behov og det krever ekstremt mye mer av meg som mamma enn om jeg hadde hatt et friskt barn, det går også utover økonomien når jeg ikke har sjangs til å jobbe 100% og når barnet sliter mer på ting enn normale barn.

Da skulle jeg "ha tenkt over det før jeg fikk barn" også skal jeg "ta meg sammen for sånn er livet".

Mennesker blir til tider syke, noen ganger er det verre enn andre og det er tungt når man har små barn man skal ta seg av ved sidenav. Klart man skal få lov til å ha en liten utblåsning når ting står på som verst, man er ikke en dårlig mamma fordet.

Man kan ikke planlegge fødselsdagen til barnet på punkt og prikke slik at alt ligger til rette for at man får barnehageplass, at man har permisjon helt frem til bhg-start osv.

Man kan ikke forutse hvordan det blir å få barn. Jeg var godt forberedt på mammarollen og hvordan det ville bli, men det viste seg at det fulgte med flere utfordringer. Ja, det må jeg leve med og gjøre det beste ut av, men jeg må få lov å si jeg syns det er tungt for det er det faktisk.

Du/dere som til stadighet skal komme med den frasen bør skjerpe deg/dere.

[AnonymBruker]

Når folk kommer med denne kommentaren, tenker jeg umiddelbart at man skal ha økonomi til å ta vare på et barn. Ikke millionær, men man skal ikke måtte være avhengig av NAV for å ha råd til bleier if you catch my drift.

Ingen kan spå fremtiden og hva som skjer når man får barn. Man må nesten være forberedt på det meste. Velger man å få barn kan det slite med sykdommer, være krevende å ha med å gjøre, bli narkoman, prostituert, eller stikke av og aldri snakke med foreldrene sine igjen.

Ingen er perfekt, men jeg tolker kommentaren "det skulle du tenkt på før du fikk barn" som at man skal være litt forberedt. Ikke perfekt forberedt, men at man har tenkt gjennom hva som kan skje og at man har ressurser til å ta vare på et barn og gi det en god oppvekst.

Anonymous poster hash: 99483...741

[Missy1]

Jeg tenker på det som uvitenhet.

Det er en idiotisk ting å lire av seg når folk spør om råd.

Vil ikke tro at TS i tråden om kontantstøtte ikke har råd til bleier, men at hun forhører seg om sine rettigheter ift denne stønaden.

Vi mottar hjelpestønad fra nav pga barnet vårt. Det betyr ikke at jeg er en naver som har dårlig økonomisk sans. Jeg benytter meg av en av fordelene jeg får ved å betale skatt i dette landet. Hvorfor skal det være noe galt i å benytte seg av fordelene som man har krav på?

Hvis en person mister jobben og søker dagpenger, ville du da sagt "det burde du tenkt på"? At personen burde tenkt over at en jobb kan man miste og at man da bør ha spart opp slik at man ikke trenger å benytte seg av nav mens man søker nye jobber?

[AnonymBruker]

Jeg tenker på det som uvitenhet.

Det er en idiotisk ting å lire av seg når folk spør om råd.

Vil ikke tro at TS i tråden om kontantstøtte ikke har råd til bleier, men at hun forhører seg om sine rettigheter ift denne stønaden.

Vi mottar hjelpestønad fra nav pga barnet vårt. Det betyr ikke at jeg er en naver som har dårlig økonomisk sans. Jeg benytter meg av en av fordelene jeg får ved å betale skatt i dette landet. Hvorfor skal det være noe galt i å benytte seg av fordelene som man har krav på?

Hvis en person mister jobben og søker dagpenger, ville du da sagt "det burde du tenkt på"? At personen burde tenkt over at en jobb kan man miste og at man da bør ha spart opp slik at man ikke trenger å benytte seg av nav mens man søker nye jobber?

Meg som svarte over her. Jeg mener ikke at det er noe galt å få støtte fra NAV, absolutt ikke. Men hvis man gang på gang opplever å være så blakk at man ikke har råd til barnemat, klær og bleier så syns jeg rett og slett det er uansvarlig. Alle kan havne i en uheldig situasjon, men nettopp derfor er det viktig å ha en reservekonto til kriseutgifter.

Min mor hadde konstant dårlig råd da jeg var liten, det har lært meg å sette pris på ting og bli veldig bevisst på at hvis jeg får barn skal de slippe å sulte og leve i fattigdom.

Anonymous poster hash: 99483...741

[Missy1]

At man ikke har råd til å forsørge seg selv når man bestemmer seg for å bringe et barn til verden er en helt annen ting det er jo ikke det jeg mener. Det jeg snakker om er at når man forhører seg om rettigheter så får man slengt i trynet at man burde tenkt over det før man fikk barn, noe jeg reagerer på.

[AnonymBruker]

folk med dårlig råd skal selvfølelig også få ha barn, med forutsettning om at de forsørger barna selv. noe annet er det med de som går på sosialstønad år etter år, klager over dårlig råd og får det ene barne etter det andre.

Anonymous poster hash: d88e3...d8b

[Harlekin]

Helt enig med deg, Missy, det der utsagnet. Like irriterende, meningsløst og ignorant som "det er ingen menneskerett å få barn".

[AnonymBruker]

NOEN ting synes jeg ærlig talt man burde tenke på før man får barn. Hvis man feks ikke har fast inntekt og er gift med en kronisk latsabb bør man ikke bli overrasket dersom det skulle vise seg at man får dårlig råd og ikke får noe hjelp av gubben til husarbeid og barnepass. Men alle kan havne i uforutsette situasjoner, så det får være måte på hvor mye man skal ta høyde for før man får barn.

Anonymous poster hash: 6fb07...0ec

[Kittykat]

Jeg synes den kommentaren er tåpelig. Man kan komme ut for økonomisk uvær og man kan bli syk/komme ut for en ulykke som snur hele verden opp ned. Man kan ikke spå framtiden og ting skjer. Så man skal altså klandres fordi man har kommet ut for et uvær som påvirker økonomien/helsetilstanden til en?

Jeg har kommet ut for et sånt uvær selv og det etter at jeg fikk barn. Jeg mener at jeg ikke skal klandres for det, fordi jeg kunne ikke vite at noe sånt skulle skje med meg. Framtiden så lys ut, vi fikk barn og bom! så ble jeg syk. Det kan da ikke jeg noe for.

Det er mye man burde ha tenkt på når man står i situasjonen, men enkelte ting kan man faktisk ikke noe for og da blir det helt idiotisk å bruke den frasen.

[AnonymBruker]

Noen ting bør man tenke på før man får barn, som nevnt over her.

Men jeg håper virkelig at folk skiller på det, og om folk havner "i uføre"! Dessverre gjør vel ikke alle det..

Anonymous poster hash: 13bf9...a5b

[RockOn]

Den kommentaren er ofte et tegn på uvitenhet.

Det er mye man kan være forberedt på, men man klarer ikke å være forberedt på alt.

Å si at man burde være forberedt på p kunne få er sykt barn, det kan man også være, men man vet aldri hva det innebærer å ha et sykt barn før man faktisk får det. Hvor tøft det kan være, er det få som vet. Og de som uttaler seg om dette er ofte uvitende om dette.

Jeg jobber med psykisk utviklingshemmede, og jeg tror nok at jeg var forberedt så godt jeg kunne på at man kan få et sykt barn, og det var absolutt med i beregningen da jeg fikk barn. Men det var også tanken om at jeg faktisk ikke aner hva det vil si å ha et barn 24 timer i døgnet.

[Missy1]

Jeg tenkte ikke på at jeg kunne komme til å få et barn med spesielle behov. Var innom tanken selvfølgelig, men da bare de diagnosene som er godt kjent som downs syndrom.

Jeg var på 5 ultralyder under svangerskapet og hver eneste gang viste det en frisk liten gutt som vokste som han skulle.

Han hadde en litt tøff start ved fødsel, men det endte godt. Jeg reiste hjem med en frisk velskapt gutt etter en uke på barsel.

Det var en del som var vanskelig i spebarnstiden, han var mye syk, slet med søvn og mating, men dette var jeg forberedt på og det gikk helt fint. Trodde fortsatt jeg hadde et friskt barn som ville utvikle seg normalt.

1,5år gammel ble verdenen min knust, barnet mitt utviklet seg ikke som andre barn og vi begynte den store kampen med å finne ut hva som var galt og hva vi kunne gjøre.

2år gammel fikk han diagnose og etter det har det ballet seg på.

Hvordan skulle jeg vite om autisme da jeg ble gravid når ikke engang helsestasjon som jobber med barn hver dag har noe kunnskap om det?

Nå som jeg har et barn med spesielle behov er jeg mer obs på dette. At man kan få et barn med spesielle behov selvom barnet virker friskt ved fødsel.

Det ville vært noe annet om jeg fikk et barn til nå og ble sjokkert over at det var tungt/tyngre eller overrasket over at det barnet også viste seg å være autist.

Men ingen skal beskylde meg for å være korttenkt fordi jeg ikke tenkte over at mitt friske nyfødte barn kanskje ikke kom til å utvikle seg normalt for om jeg hadde gått rundt og tenkt over at "kanskje barnet mitt har en utviklingsforstyrrelse" ville jeg helt klart fått beskjed om å ta meg sammen fordi jeg var overdrevent hysterisk.

Nå er det ikke sånn at jeg ikke klarer å ta meg av barnet mitt pga det uforutsette som har skjedd, men at det er mye tyngre å være mamma enn jeg hadde trodd (forståelig nok) og når jeg sier at jeg syns det er tungt så bør jeg ikke bli møtt med at jeg burde tenkt over dette før jeg fikk barn.

[AnonymBruker]

Jeg er enig i at i 95% av tilfellene er det en uempatisk og frekk kommentar. Ofte er det ikke relevant heller, for hvor mange tenkelige scenarier skal man egentlig ta høyde for før man går i gang med noe som helst?

Men i noen få tilfeller er det helt på sin plass. Det finnes de som kjører på med det ene håpløse prosjektet etter det andre, blåser langt i andres innspill og advarsler, og så føler seg berettiget til å sutre og klage når det ikke går som de vil. Kanskje det er lite empatisk av meg, men da sliter jeg med å finne sympatien.

Anonymous poster hash: b2410...929

[kalinka85]

I enkelte tilfeller er jeg faktisk HELT enig i den kommentaren. Når folk får barn uten jobb, uten inntekt, uten utdannelse, uten et skikkelig husvære, gjerne en hybelleilighet i grisgrendte strøk, uten bil, og gjerne der det går en buss i uka... Når de da klager over hvor vondt og vanskelig de har det i livet, vel det skulle de tenkt på før de fikk barn. Det samme med at barn krever mye, det er slutt på vilke fester fredag-søndag hver uke, det er slutt på impulsturer til Aya napa på 1 dags varsel på en uspesifisert restplass, det er slutt på åsove lenge hver dag, det er en fordel å tenke over en del ting FØR man får barn.

[Missy1]

I enkelte tilfeller er jeg faktisk HELT enig i den kommentaren. Når folk får barn uten jobb, uten inntekt, uten utdannelse, uten et skikkelig husvære, gjerne en hybelleilighet i grisgrendte strøk, uten bil, og gjerne der det går en buss i uka... Når de da klager over hvor vondt og vanskelig de har det i livet, vel det skulle de tenkt på før de fikk barn. Det samme med at barn krever mye, det er slutt på vilke fester fredag-søndag hver uke, det er slutt på impulsturer til Aya napa på 1 dags varsel på en uspesifisert restplass, det er slutt på åsove lenge hver dag, det er en fordel å tenke over en del ting FØR man får barn.

Ja det er jeg enig i, men det er en helt annen ting enn det jeg snakker om i HI.

Jeg reagerer sterkest på den typen kommentar i tråden om at mor er syk. At en person kan lire av seg en slik frase i et sånt tilfelle er for meg uforståelig.

Hvis alle skal tenke over "jeg kan få kraftig influensa og det blir vanskelig å få nok hvile om jeg har barn" før man bestemmer seg for å få barn, for å bestemme seg utifra det om man skal få barn eller ikke. Da vil det ikke fødes noen barn for ingen vil være egnet.

Jo, klart man somregel har en partner som kan hjelpe til, men da må man også ta høyde for at forholdet kan ta slutt og man sitter der alene og man vil falle tilbake på at det ikke er lurt å få barn for man har ingen 100% garanti for at forholdet varer og at man har noen til å hjelpe seg om man blir syk.

Selv hadde jeg omgangssjuke, begge veier (beklager detaljer), med 3uker gammel baby i hus som jeg fullammet (tok ikke flaske). Dette varte i 2døgn og jeg fikk ikke i meg noe væske, det kom rett ut igjen. Jeg var helt alene med babyen, familien min ville ikke hjelpe meg (bodde nærme, men ikke interessert). Jeg klarte ikke stå på beina uten å besvime. Trodde virkelig jeg skulle dø.

Ringte legevakta og fikk i svar "du må bare drikke... Ja, hehe.. Sånn er det å ha små barn".

Ja, jeg klarte meg gjennom det, men det var jævlig mens det stod på. Vil fortsatt ikke si at det er det riktig at jeg skal få en sånn respons.

[RockOn]

Jeg tenkte ikke på at jeg kunne komme til å få et barn med spesielle behov. Var innom tanken selvfølgelig, men da bare de diagnosene som er godt kjent som downs syndrom.

Jeg var på 5 ultralyder under svangerskapet og hver eneste gang viste det en frisk liten gutt som vokste som han skulle.

Han hadde en litt tøff start ved fødsel, men det endte godt. Jeg reiste hjem med en frisk velskapt gutt etter en uke på barsel.

Det var en del som var vanskelig i spebarnstiden, han var mye syk, slet med søvn og mating, men dette var jeg forberedt på og det gikk helt fint. Trodde fortsatt jeg hadde et friskt barn som ville utvikle seg normalt.

1,5år gammel ble verdenen min knust, barnet mitt utviklet seg ikke som andre barn og vi begynte den store kampen med å finne ut hva som var galt og hva vi kunne gjøre.

2år gammel fikk han diagnose og etter det har det ballet seg på.

Hvordan skulle jeg vite om autisme da jeg ble gravid når ikke engang helsestasjon som jobber med barn hver dag har noe kunnskap om det?

Nå som jeg har et barn med spesielle behov er jeg mer obs på dette. At man kan få et barn med spesielle behov selvom barnet virker friskt ved fødsel.

Det ville vært noe annet om jeg fikk et barn til nå og ble sjokkert over at det var tungt/tyngre eller overrasket over at det barnet også viste seg å være autist.

Men ingen skal beskylde meg for å være korttenkt fordi jeg ikke tenkte over at mitt friske nyfødte barn kanskje ikke kom til å utvikle seg normalt for om jeg hadde gått rundt og tenkt over at "kanskje barnet mitt har en utviklingsforstyrrelse" ville jeg helt klart fått beskjed om å ta meg sammen fordi jeg var overdrevent hysterisk.

Nå er det ikke sånn at jeg ikke klarer å ta meg av barnet mitt pga det uforutsette som har skjedd, men at det er mye tyngre å være mamma enn jeg hadde trodd (forståelig nok) og når jeg sier at jeg syns det er tungt så bør jeg ikke bli møtt med at jeg burde tenkt over dette før jeg fikk barn.

Men du vet vel også,selv om det er tøft og høre, at det er kun uvitenheten som snakker sånn? Det er ingen oppegående mennesker som sier at du burde ha tenkt på dette før du fikk barn. Og ingen vet hva det innebærer å ha et barn med spesielle behov før de har opplevd dette selv.