Voksne barn med lettere funksjonshemninger

[BlendaSensitive]

Jeg har en ingiftet slektning (när) som har ett barn på snart 25 år med lettere til alvorlige utviklingshemninger (heter det så...?). Hen är vel kanskje på visse områder som en 10 åring, andre 18 åring.

Kjörer bil, bor for seg selv med samboer (som har sterk aspberger/annen problematik). Jobber ikke for det kan hen ikke.

Greia er det at hen er veldig veldig avhengig av sin mamma. Hen ringer mamman 10-20 ganger om dagen, har angst/sosial fobi, havner til stadig i små ulykker (kan ikke vurdere hendelser, farer, etc), dårlig fortellerevne/språk, liten evne til refleksjon/insikt.

Hva tenker dere om hvor lenge man er ansvarlig for sine barn? Når barna er såpass store, myndige, kan gifte seg, få barn etc. Men egentlig er som små barn inn i seg.

Synes det er vanskelig jeg....

Denne personen har psykiatisk sykepleier, men synes de "er dumme", alle er egentlig dumme foruten mamman.... Samboeren takler dette dårlig da han har sine problemer også. Han jobber da, om det er tilrettelagt eller ikke vet jeg ikke.

[AnonymBruker]

Tja, ansvarlig for sine barn er man vel hele livet. Ikke sånn å forstå at slektningen din skal være en krykke for sønnen, det er ikke det jeg mener.

Men har slektningen din på en eller annen måte forsøkt å rive seg løs? F.eks hoppe på en billigferie, si det ikke er dekning og la telefonen ligge hjemme?

En annen ting er jo om sønnen faktisk er egnet til å kjøre bil, om han stadig havner i små ulykker og ikke evner å se konsekvenser og farer. Akkurat dette ville nok jeg sett litt nærmere på om jeg hadde en slik sønn.

Anonymous poster hash: e3d12...155

[BlendaSensitive]

Sa ikke det er sönn. Skrev hen. :D Men det er ikke det viktige.

Jo vi var flere som stusset på at vedkommende fikk lappen, men besto jo teori (muntlig test, tilpasset) og oppkjöringen. Bare en ulykke med bilen helt i begynnelsen. (kjörte i gröfte da hen skulle bytte cd...)

Mamman pleier å reise utenlands lengere stunder (1-4 uker) og på hytteturer, "barnet" ringer enda mere da. Og synes det er fryktelig når mamman reiser bort, og ringer fjörten ganger. De bor i hverdagen noen kvartaler fra hverandre.

Ikke vil vedkommende prate med psykologen (han/hun skjönte ikke noe alikavel), ikke legen, ikke samboeren for hen var så dårlig til å takle ting. Antagligvis er dette mennesker som takler saker på annen måte enn mamman. Men er vel noe i diagnosen som önsker tryggheten i det som er kjent - altså mamma.

Telefonen har hun aldri latt väre tror jeg.... Hun bruker väre ganske kort. Bare svare: "jaja, skjönner det. fin det da. hadet xxxx".

[AnonymBruker]

Man er ansvarlig for sine barn til de fyller 18 år. Etter det velger man å ta ansvar for dem. Og de aller, aller fleste velger å gjøre det.

Jeg skjønner nok ikke helt hva det er du spør om her, men jeg synes det er naturlig at foreldre med barn med spesielle behov involverer seg i deres liv både enda mer og enda lengre enn foreldre flest. Det er også noe de fleste av disse foreldrene selv synes er både riktig og litt trygt og godt for begge parter.

Anonymous poster hash: 79c2b...e3a

[Djungelvrål]

Hvordan kan en så syk mann ha lappen??

[AnonymBruker]

Om vedkomne har blitt vurdert såpass at hen kan bo i egen bolig(er det vanlig bolig eller såkalt omsorgsbolig?), så kan det høres ut som at overgangen fra å bo hjemme til å flytte for seg selv ikke har gått så bra om hen ringe moren så ofte. Noe av greia er jo at mennesker med letter utviklingshemning skal kunne klare seg så mye som mulig selv, men få hjelp der de trenger det.

Anonymous poster hash: a21f7...6c7

[AnonymBruker]

Har man barn som ikke er helt "friske" som andre barn, ja da tror jeg det er vanlig at foreldre involverer seg mer uansett alder.

Ikke lett å si til sitt eget barn: ikke ring meg mer.

Anonymous poster hash: bb348...054

[Gjest heihade]

hen?

[BlendaSensitive]

Jeg skjønner nok ikke helt hva det er du spør om her, men jeg synes det er naturlig at foreldre med barn med spesielle behov involverer seg i deres liv både enda mer og enda lengre enn foreldre flest. Det er også noe de fleste av disse foreldrene selv synes er både riktig og litt trygt og godt for begge parter.

Anonymous poster hash: 79c2b...e3a

Ville bare höre hvordan dere andre tenker om denne situasjone, som alle som får barn kan havne i.

Aldri en garanti for att barna man får er friske...

Og ofte hörer man jo om når barna er barn, under 18, i barnehagen, forhold til skole og venner, etc. Men så blir jo barna voksne og skal etter loven väre myndige og fatte egne beslutt, men ikke lett når de behöver ekstra omsorg...

heihadet: Istede for å skrive "han/hun skal bla bla bla..." så kan man bruke det kjönnsnöytrale hen. Litt lettere bare.

AB#6: Er ikke omsorgsbolog, men tilrettelagt bolig. Men behöver nok mer hjelp og stötte enn det de har idag ja.

AB#7: ja ikke sant..... som forelder er man forelder hele livet! stopper ikke opp når barna fyller 18!

[LukaFrost]

Det høres ikke ut som hun bør kjøre bil.

[ViljaH]

Hen??

Den kanskje største utfordringen med å få utviklingshemmede barn, er at man aldri slutter med foreldrerollen. Barnet blir aldri en ansvarlig voksen som klarer seg selv. Så da må mamma og/eller pappa bare kjøre på til graven.

[Kontormus]

Hen = H*n. Ikke så vanskelig å forstå. Heller ikke at dette er snakk om en hun

[AnonymBruker]

Kontormus, on 10 Jan 2014 - 20:57, said:

Hen = H*n. Ikke så vanskelig å forstå. Heller ikke at dette er snakk om en hun

Hun skriver at han (samboeren) jobber og han har sine problemer. Ut fra det så tolker en det som at det er en hun

Anonymous poster hash: f73b7...0e8

[Gjest heihade]

Hvem fant opp "hen"? Står det i ordboken nå? Trodde bare det var gebrokkent norsk i skriveform.

[AnonymBruker]

Hvem fant opp "hen"? Står det i ordboken nå? Trodde bare det var gebrokkent norsk i skriveform.

Jeg veit ikke hvem som har funnet det opp, men veit at det brukes mye i Sverige.

Anonymous poster hash: 807da...8e1

[Kontormus]

Hun skriver at han (samboeren) jobber og han har sine problemer. Ut fra det så tolker en det som at det er en hun

Anonymous poster hash: f73b7...0e8

Og så står det noe om at hun ikke vet om det er tilrettelagt (for en med asberger/annen problematikk), men det er i grunnen ganske uvesentlig hvilket kjønn det er. Poenget er at det faktisk er ganske vanskelig å skulle være gjennomført nøytral.

Ja ja, liten avsporing. Sorry

[LukaFrost]

Hvem fant opp "hen"? Står det i ordboken nå? Trodde bare det var gebrokkent norsk i skriveform.

Hen er et ord, nemlig en preposisjon. Det er såvidt jeg kan se ikke tatt opp i ordboka.

[AnonymBruker]

Istede for å skrive "han/hun skal bla bla bla..." så kan man bruke det kjönnsnöytrale hen. Litt lettere bare.

Hen er ikke så kjønnsnøytralt som du tror. Hen er ett dialektord for han og blir brukt over store deler av ihvertfall Gudbrandsdalen om ikke andre steder i landet også. Det er derfor alle stusser over at du skriver hen. Men det er jo også helt tydelig at det er en hun det er snakk om. Det er myemye lettere å bytte ut hen med h*n når man skriver på nettet, for da er det vanskeligere å ikke huske å være konsekvent kjønnsnøytral.

Og jeg skjønner ikke helt greia med innlegget ditt jeg heller, for å være ærlig. Om det var ditt barn det var snakk om som hadde en funksjonshemming, ville du ha avgrenset kontakten etter fylte 18?

Anonymous poster hash: 01358...c2f

[miramis]

Avsporing, men håper virkelig ikke de får barn. Hvis det er en ting som er toppen av egoisme så er det å få barn man vet kan overta genetiske problemer man selv har.

Og moren burde slutte å svare så mye, jenten må klare å være litt mer selvstendig.

[AnonymBruker]

Avsporing, men håper virkelig ikke de får barn. Hvis det er en ting som er toppen av egoisme så er det å få barn man vet kan overta genetiske problemer man selv har.

Og moren burde slutte å svare så mye, jenten må klare å være litt mer selvstendig.

Beklager, enda en avsporing, men du burde tenke litt mer gjennom det du nettopp sa. Hvis ingen med "genetiske problemer" skulle formert seg, hadde det ikke blitt mange mennesker igjen. Og hvor mener du at grensen skulle gått? Astma? ADHD? Kviser? Allergi? Brystkreft? Det er ikke så mye mer egoistisk å få barn når man har "genetiske problemer" enn når man ikke har det. Hva "genetiske problemer" nå enn måte bety.

__

TS, jeg tror du bekymrer deg for mammaen her. At du kanskje ser at hun er sliten? At du ønsker at hun får sitt eget liv? Hva tenker hun selv om saken? Har barnet hennes noen utfordringer i livet, eller sitter det bare inne? Hva er fremtidsplanene?

Anonymous poster hash: 97540...709