Gå til innhold

hva gjorde du når du ble dumpet? Tror ikveld er kvelden :(


bebisss

Anbefalte innlegg

Hei TS, det var trist å høre :(

Har ikke lest hele tråden, men du sier du sannsynligvis ikke kommer til å treffe han igjen. Har du ikke eiendeler hos han? Hva med hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg tror nok at han også er i en veldig desperat og vanskelig situasjon, selv om han ikke viser det. Det er vanskelig å gå fra en person man har vært sammen med/gift med lenge. Og ettersom han allerede har gått et skritt tilbake (ved å godta pause som et alternativ), muligens litt motvillig, så prøver han helt sikkert å være hard og bestemt på akkurat dette nå.

Uansett hvor urettferdig og dumt dette er, så vet jeg ikke om noen annen måte han kan gjøre det på. Han er jo nødvendigvis knyttet til deg, han har følelser, men ikke de rette følelsene. Han vil at du skal forstå at han vil ut av ekteskapet og forholdet og at han ikke kommer til å ombestemme seg. Mest sannsynlig synes han at det var en løsning at du var hjemme hos familie, ettersom du ikke ville godta det den dagen.

Jeg tar ham ikke i forsvar og prøver ikke å si at han har gjort dette på en perfekt måte, men hva er egentlig en god måte å gjøre det på? Han vil ut og har bestemt seg. Hvordan sier man det til en person på en god måte, uten å gi den andre håp som ikke er der?

Uansett, så vil dette bli lettere. Når alt er ordnet opp i, papirer signert og hunden på plass hos deg igjen. Litt etter litt kommer ting til å falle på plass igjen og livet går videre. Sjansen er stor for at du om en stund synes at ting er enten like bra eller bedre slik de er når du ser tilbake. Det er lov å være både sint, skuffet og lei seg.

Prioriter å komme på plass og få hunden til deg, slik at du kan gå videre med livet.

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nok at han også er i en veldig desperat og vanskelig situasjon, selv om han ikke viser det. Det er vanskelig å gå fra en person man har vært sammen med/gift med lenge. Og ettersom han allerede har gått et skritt tilbake (ved å godta pause som et alternativ), muligens litt motvillig, så prøver han helt sikkert å være hard og bestemt på akkurat dette nå.

Uansett hvor urettferdig og dumt dette er, så vet jeg ikke om noen annen måte han kan gjøre det på. Han er jo nødvendigvis knyttet til deg, han har følelser, men ikke de rette følelsene. Han vil at du skal forstå at han vil ut av ekteskapet og forholdet og at han ikke kommer til å ombestemme seg. Mest sannsynlig synes han at det var en løsning at du var hjemme hos familie, ettersom du ikke ville godta det den dagen.

Jeg tar ham ikke i forsvar og prøver ikke å si at han har gjort dette på en perfekt måte, men hva er egentlig en god måte å gjøre det på? Han vil ut og har bestemt seg. Hvordan sier man det til en person på en god måte, uten å gi den andre håp som ikke er der?

Uansett, så vil dette bli lettere. Når alt er ordnet opp i, papirer signert og hunden på plass hos deg igjen. Litt etter litt kommer ting til å falle på plass igjen og livet går videre. Sjansen er stor for at du om en stund synes at ting er enten like bra eller bedre slik de er når du ser tilbake. Det er lov å være både sint, skuffet og lei seg.

Prioriter å komme på plass og få hunden til deg, slik at du kan gå videre med livet.

Det finnes ingen måte å bli perfekt dumpet på. Men det at jeg måtte reise helt tilbake til norge, før han faktiskt fortalte meg problemene på FACEBOOK! der skrev han alt hva han følte og hvordan ting var og da var han villig til å finne en løsning, men plutselig var ikke løsning bra nok, han bare ville ikke mer. Jeg kan ikke forstå hvorfor i alle dager han bare valgte å la meg gå på dagen omtrent. Hvorfor kunne han ikke åpent seg helt der og da, og snakket om løsningene da. De fleste par prater vel om problemene sine og prøver å løse ting før de bestemer seg for at det ikke funker?

Han har bare gått rundt og holdt problemene inni seg uten å snakke med meg om det, og når jeg da ikke kan se problemene så blir han mer og mer irritert fordi vi synger samme visa hver dag uten å fikse det som plager han, etterhvert blir han irritert og lei av meg og vil ikke være med meg mer. Han har ikke gitt meg en sjangs engang..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han klaget mye på at vi aldri gjorde noe, men når jeg da kommer med mange forslag om å finne på noe i helgene og ta noe kjekke kurs sammen eller hva som helst, så kommer han med undskyldninger, han vil ikke gå tur for det er kalt ute, ikke gå kjøretur for vi må spare bensin, vil ikke gå på kurs. for dyrt til ditt og datt og diverse, og så dumper han meg fordi vi aldri finner på noe??

Og sex betyr veldig mye for han, jeg er ikke like sexgal som han, og det irriterer han. men hvordan skal vi ha ett godt sexliv når vi alltid sitter hjemme og aldri gjør noe og jeg enten står i oppvask eller lager middag og han ikke hjelper til hjemme og ting er så utrolig A4. det hjelper jo ikke det heller..

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke taklet det bra fra starten av. Og jeg er ganske sikker på at han har tenkt på dette lenge, uten å ta det opp med deg. Det kommer selvsagt an på hva problemet er. Har følelsene hans alltid vært feil? Har han plustselig oppdaget at de er borte og har vært det over lengre tid? Har han håpet at det skulle gå over? Han han møtt noen andre? Det trenger ikke være utroskap, men at en annen person har gitt ham følelser som han ikke har hatt for deg (på lenge)? Osv.

Men noen ganger er det ikke noe som kan løses ved å jobbe med ting sammen. Kanskje kunne det gått om det hadde kommet frem tidlig, men det er ikke så enkelt. I mitt forrige forhold gikk ting gradvis over flere år tror jeg, uten at noen oppdaget at det var noe veldig galt før plutselig. Da var det for sent og ingen vei tilbake.

Jeg tror du skal være glad for at han ikke gir deg håp mer, men er bestemt på at han vil ut. Vingling er det verste som finnes i en slik situasjon. Om du får håp som gang på gang blir tatt i fra deg igjen vil det gjøre nøyaktig like vondt eller bli verre for hver gang.

Og det du beskriver i det siste innlegget der er veldig, veldig vanlig. Tror de fleste kjenner seg igjen i mye av det. Forskjellige behov og interesser. Det går fint inntil et visst punkt. Og mye av det er bare "unnskyldninger" vi bruker overfor oss selv fordi det ligger noe udefinerbart der, som vi ikke klarer å sette fingeren på. Noe som går på to personer som mer enn venner. At man rett og slett ikke vil det samme.. eller at man ikke vil det sammen.

Endret av Lea2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes ingen måte å bli perfekt dumpet på. Men det at jeg måtte reise helt tilbake til norge, før han faktiskt fortalte meg problemene på FACEBOOK! der skrev han alt hva han følte og hvordan ting var og da var han villig til å finne en løsning, men plutselig var ikke løsning bra nok, han bare ville ikke mer. Jeg kan ikke forstå hvorfor i alle dager han bare valgte å la meg gå på dagen omtrent. Hvorfor kunne han ikke åpent seg helt der og da, og snakket om løsningene da. De fleste par prater vel om problemene sine og prøver å løse ting før de bestemer seg for at det ikke funker?

Han har bare gått rundt og holdt problemene inni seg uten å snakke med meg om det, og når jeg da ikke kan se problemene så blir han mer og mer irritert fordi vi synger samme visa hver dag uten å fikse det som plager han, etterhvert blir han irritert og lei av meg og vil ikke være med meg mer. Han har ikke gitt meg en sjangs engang..

Dette opplevde jeg med min eks også. Han sier at han aldri ville gitt meg en sjanse til å bedre eller rette på det som var problemene om han kunne. Da virker de lite innstillt i utgangspunktet mener jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Så leit å høre bebisss :( Men jeg har skrevet et tidligere innlegg at dette ikke høres ut som en god mann for deg. Kjip start på det nye året ja, men nå har du virkelig fått en helt NY start! Istedet for å ta hensyn til en egoistisk mann som ikke kan snakke om ting som plager han kan du nå fokusere 100% på deg selv. Jeg opplevde det samme sjæl for et år siden, selv om vi ikke var sammen lenge og vi ikke bodde sammen så føles det ut som jeg har blitt overkjørt av en dampveivals. Fortsatt.

Jeg forstår ikke hvordan menn bare kan gå fra et forhold, på meg virker det som menn ikke har følelser andre steder enn i penisen. De er bare sammen med oss kvinner til de møter en som er bedre. Og sånn går no dagan..

Tar tid å få livet på stell, du skrev noe om skole. Jeg tenker at det ville vært godt for deg med en aktivtet, hva med å begynne å ri igjen? Eller bare gå tur i skogen. Gå og gå til du er helt utslitt, kanskje med noe god musikk på øret. Min løsning var langrenn. Jeg gikk og gikk.

Vet så altfor godt hvordan du har det, og ønsker deg alt godt! Du er sterk, det er ikke din ex.



Anonymous poster hash: 29875...ebe
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har ikke taklet det bra fra starten av. Og jeg er ganske sikker på at han har tenkt på dette lenge, uten å ta det opp med deg. Det kommer selvsagt an på hva problemet er. Har følelsene hans alltid vært feil? Har han plustselig oppdaget at de er borte og har vært det over lengre tid? Har han håpet at det skulle gå over? Han han møtt noen andre? Det trenger ikke være utroskap, men at en annen person har gitt ham følelser som han ikke har hatt for deg (på lenge)? Osv.

Men noen ganger er det ikke noe som kan løses ved å jobbe med ting sammen. Kanskje kunne det gått om det hadde kommet frem tidlig, men det er ikke så enkelt. I mitt forrige forhold gikk ting gradvis over flere år tror jeg, uten at noen oppdaget at det var noe veldig galt før plutselig. Da var det for sent og ingen vei tilbake.

Jeg tror du skal være glad for at han ikke gir deg håp mer, men er bestemt på at han vil ut. Vingling er det verste som finnes i en slik situasjon. Om du får håp som gang på gang blir tatt i fra deg igjen vil det gjøre nøyaktig like vondt eller bli verre for hver gang.

Og det du beskriver i det siste innlegget der er veldig, veldig vanlig. Tror de fleste kjenner seg igjen i mye av det. Forskjellige behov og interesser. Det går fint inntil et visst punkt. Og mye av det er bare "unnskyldninger" vi bruker overfor oss selv fordi det ligger noe udefinerbart der, som vi ikke klarer å sette fingeren på. Noe som går på to personer som mer enn venner. At man rett og slett ikke vil det samme.. eller at man ikke vil det sammen.

Ja det virket ikke som han var helt innstilt på noe. Han er en veldig lukket fyr, og han har ofte sakt at jeg har forandret ham til en mye bedre person og at jeg er perfekt for han osv, for ikke lenge siden. Samma dagen han dumpa meg sa han at han elsket meg og virket lykkelig, men så BANG var den gleden over.

Vi ble enige om pause, så når jeg kom til norge var det litt prating om å fikse ting, så ble vi enige om langdistanseforhold, så ble det brudd fordi han egentlig ikke ville ha noe langdistansegreier.

Jeg ventet egentlig på det, og er greit det ikke ble utsetting og utsetting, det var som om vi begge ventet på¨at en av oss skulle si det.

Dette opplevde jeg med min eks også. Han sier at han aldri ville gitt meg en sjanse til å bedre eller rette på det som var problemene om han kunne. Da virker de lite innstillt i utgangspunktet mener jeg.

Jeg tror ikke min mann heller var så interesert i å gi det en sjangse, og jeg er litt irritert over det. Han sa hvor flink han var å dele husarbeid og aldri pleide drikke noe særlig og var alltid tidlig hjemme etter fester, men litt uti forholdet så merka jeg jo selv at det var løyn. Han er en lukket person som ikke snakker om mye, han holder følelser mest for seg selv, selv om han har åpnet seg mye etter vi møttes, men har gradvis lukket seg igjen tror jeg. Og han virker ikke som han vil ha noe mer med meg å gjøre. Jeg er glad dette har gått litt over i sinne, og at det jeg heller er mer sint og såret enn trist og lei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare gi deg en :hug: etter å ha lest denne tråden. Du fortjener bedre! Dessuten må jeg si jeg er imponert over måten du taklet dette på, fy faen (beklager for sterk ordbruk) for ei dame du er! Hatten av for å klare alt dette på så kort tid! :hug::takke::kose::hjerte:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stor klem fra meg og! Håper du kommer ut av dette på en måte som gagner deg. Du kan ikke leve videre i livet ditt med en mann som bare betyr emosjonell rollercoaster for deg, og som potensielt kan få deg til å bli så usikker og redd for neste gang han vil gjøre det samme, eller noe liknende.

Ta vare på deg selv, og dyra dine. Det som er verdt mest!

Lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville bare gi deg en :hug: etter å ha lest denne tråden. Du fortjener bedre! Dessuten må jeg si jeg er imponert over måten du taklet dette på, fy faen (beklager for sterk ordbruk) for ei dame du er! Hatten av for å klare alt dette på så kort tid! :hug::takke::kose::hjerte:

Tusen takk for det :hug: jeg blir glad for å høre slike gode ord hehe.

Stor klem fra meg og! Håper du kommer ut av dette på en måte som gagner deg. Du kan ikke leve videre i livet ditt med en mann som bare betyr emosjonell rollercoaster for deg, og som potensielt kan få deg til å bli så usikker og redd for neste gang han vil gjøre det samme, eller noe liknende.

Ta vare på deg selv, og dyra dine. Det som er verdt mest!

Lykke til! :)

Tusen takk. Jeg skal komme meg ut av dette, jeg håper veien til et bedre liv ikke er fullt av emosjonelle tanker og tårer. Jeg vil heller være sur en trist, det gjør det lettere for meg å drite i hele drittfyren. Han sa han håpet vi kunne være venner, en dag så kan vi nok det, men han måtte gi meg tid til å komme over dette for nå var jeg først og fremst skuffet, såret og ikke minst sint. og det forstår han jo så han skal la meg være ifred. Jeg vil nok ikke tilbake igjen selv om han hadde bedt om det, det er som du sier, jeg hadde vært redd for å gå igjennom dette enda en gang til.

:dagens-rose:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ettersom det høres ut, så hadde han egentlig bestemt seg for et brudd med deg, men syntes det ble vanskelig å gjennomføre på strak arm.

Men det sier likevel sitt når han var villig til at du skulle reise til Norge og bo hos foreldrene dine. Det er et stort skritt å måtte flytte tilbake når det er lang avstand, og i tillegg må bo hos foreldre. Da vet partneren at han kommer i et veldig dårlig lys hos svigerforeldrene, og det er man ikke villig til å utsette seg for om man ikke mener alvor. Så jeg tror han VIL ut av forholdet, og at alt annet bare har vært en utsettelse for å venne deg til det.

Er veldig lei meg for din del, du fortjener langt bedre enn dette! Men tror du må gå videre nå, uten han.



Anonymous poster hash: 0bba4...c4a
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg er så glad for at du er sint jeg. Det kunne fort ha blitt til at du hadde veltet deg i selvmedlidenhet og bare sittet her og lengtet etter ham, men nå ser du hva som er og har vært galt. Good for you! Du fortjener så mye bedre!



Anonymous poster hash: 76c4d...b49
  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg er bare en stor ball av rotete følelser akkuratt nå. Jeg skulle ønske hvorfor, den egentlige grunnen til at det gikk så fort og han er så fast bestemt. Jeg håper han ser klart hva slags person han er og at han forstår hva han har mistet. Drittungen..

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff jeg er bare en stor ball av rotete følelser akkuratt nå. Jeg skulle ønske hvorfor, den egentlige grunnen til at det gikk så fort og han er så fast bestemt. Jeg håper han ser klart hva slags person han er og at han forstår hva han har mistet. Drittungen..

En ny og spennende dame som fristet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

For et følelsesløst svar!

Ja, det ble visst det, og det var ikke meningen! Trykket på enter før jeg tenkte det, i farten til noe annet her hjemme. Har lest hele tråden, og skrev det som først falt meg inn som grunn til at han plutselig ble sånn. Men det var meningen å skrive mye mer enn bare det.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bebisss, jeg reagerer på at han vil ha skilsmisse sånn plutselig, og at han synes det er helt ok at du faktisk drar hjem til et annet land, i omtrent samme øyeblikk som han godtar å ha pause.

Nå ser jeg at han likevel vil skilles, som han først sa. Og det jeg tenker da, er at han kan ha blitt interessert i en annen. Det er vel få andre ting som får en mann til å ta så drastiske skritt som det.

Jeg er ikke den som pakker inn i bomull, det gjør like vondt uansett hvordan man sier det. Men det både ser og høres litt penere ut i bomullsinnpakning, og det gjør det litt lettere å si ting også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor gjør menn sånn? Hvorfor bytter de ut en dame like lett som en bil? Nå vet vi jo ikke om det er det som har skjedd her men mannfolk klarer jo ikke være single mer enn 5 min..



Anonymous poster hash: 29875...ebe
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...