Barn som ikke spiser...

[AnonymBruker]

Helt siden fødselen har han vært småspist. Nå er han 3 og hvert måltid føles som en kamp :-( Han er aldri sulten og vil ikke spise...

Vi prøver alt, men trenger flere tips!! Hva kan vi gjøre?

Er det andre med småspiste barn? Hvordan får dere lurt i dem mat?

Anonymous poster hash: 45e29...7a9

[AnonymBruker]

Sukk, du har min fulle sympati!

min 3,5 åring "sluttet" å spise når hun ble 1 år, og siden har det vært en evig kamp til hvert måltid.

Har måttet hente henne i bhg flere ganger, fordi hun er slapp og ikke orker å leker, fordi hun ikke har spist på lenge.

Vi kan ofte bruker 2-3 timer på å få i henne 3/4 brødskive.

Folk sier alltid at barn spiser når de blir sultne nok, men det stemmer ikke her. Når hun blir "sulten nok" ligger hun på sofan og vrir seg, for hun er så sulten at hun får vondt i magen, men skjønner ikke at det er fordi hun ikke har spist.

Så jeg innrømmer, at det ALT for offte blir servert pølse/pasta/fiskekaker til middag, siden det er den eneste vi får i henne...

Jeg har desverre ingen råd å komme med, annet enn at hvis det er noen matvarer han liker, så gi han det offte. Belønn han for å smake på nye ting/spise opp maten.

Lykke til, det er virkelig ikke noe greit å ha det sånn!

Anonymous poster hash: 6ba40...076

[AnonymBruker]

Er han påvirket fysisk av at han spiser lite? I så fall kan det jo være greit å snakke med lege eller helsesøster og få noen gode råd derfra.

Jeg har et barn selv som alltid har vært småspist. Nå er barnet 8 år, og spiser fortsatt lite, men vokser normalt og er i fin fysisk form, så da er det bare slik h*n er. Har derfor aldri prøvd å lure i h*n mat, men heller fokusert på at den maten h*n spiser er energitett.

Anonymous poster hash: 696dc...248

[Gjest Runforit]

Står litt mer om det her. Er ganske vanlig problem. Nesten alle barn vokser det av seg heldigvis

http://www.oslo-universitetssykehus.no/omoss/avdelinger/barn-med-spise-og-erneringsvansker/Sider/spisevansker-hos-barn.aspx

http://www.fastlegen.no/livets-faser-og-situasjoner/livets-faser/barneaarene/helseproblemer/spiseproblemer-hos-små-barn;jsessionid=FDB779B46EA7AD5F66DB04AB50AFDC5E

[AnonymBruker]

Helt siden fødselen har han vært småspist. Nå er han 3 og hvert måltid føles som en kamp :-( Han er aldri sulten og vil ikke spise...

Vi prøver alt, men trenger flere tips!! Hva kan vi gjøre?

Er det andre med småspiste barn? Hvordan får dere lurt i dem mat?Anonymous poster hash: 45e29...7a9

Min gutt spiste omtrent ikke fra han var 1,5 år til han var 3. Måtte få bhg til å skrive opp hva han spiste og det kunne være to munner skive til frokost, kikke litt på lunsjen, to skjeer middag osv. Gikk litt opp og ned så i perioder spiste han mer og la litt på seg, men stort sett var han tynn som en strek.

Vi mistenker at det var pga konstant hovne mandler, og at det ble en ond sirkel med masing fra oss. Det vi gjorde var å tilby han mat til våre måltider. Ville han ikke ha fikk han vente til neste måltid. Han virket jo aldri sulten heller så gikk greit.. Når vi sluttet å mase synes jeg det gikk bedre. I tillegg sørget vi for at den lille maten han fikk i seg var proppfull av næring. Han likte heldigvis smoothie og fikk ofte det med fløte, egg, olje osv.

Anonymous poster hash: ff0e2...7cc

[AnonymBruker]

Er han påvirket fysisk av at han spiser lite? I så fall kan det jo være greit å snakke med lege eller helsesøster og få noen gode råd derfra.

Jeg har et barn selv som alltid har vært småspist. Nå er barnet 8 år, og spiser fortsatt lite, men vokser normalt og er i fin fysisk form, så da er det bare slik h*n er. Har derfor aldri prøvd å lure i h*n mat, men heller fokusert på at den maten h*n spiser er energitett.

Anonymous poster hash: 696dc...248

Han blir i dårlig humør når han spiser for lite. Sutrete og "slem" (ødelegger lek, utålmodig, ol).

Har nevnt det for legen. Men får bare til svar at så lenge han er aktiv går han i seg nok.... Føler ikke vi blir tatt på alvor. Han spiser lite til vanlig. Når han er syk får han i seg minimalt. Han er en del syk (falsk krupp, ørebetennelse, forkjøla). Noen ganger virker det som han har vondt for å svelge..

TS

Anonymous poster hash: 45e29...7a9

[AnonymBruker]

Min gutt spiste omtrent ikke fra han var 1,5 år til han var 3. Måtte få bhg til å skrive opp hva han spiste og det kunne være to munner skive til frokost, kikke litt på lunsjen, to skjeer middag osv. Gikk litt opp og ned så i perioder spiste han mer og la litt på seg, men stort sett var han tynn som en strek.

Vi mistenker at det var pga konstant hovne mandler, og at det ble en ond sirkel med masing fra oss. Det vi gjorde var å tilby han mat til våre måltider. Ville han ikke ha fikk han vente til neste måltid. Han virket jo aldri sulten heller så gikk greit.. Når vi sluttet å mase synes jeg det gikk bedre. I tillegg sørget vi for at den lille maten han fikk i seg var proppfull av næring. Han likte heldigvis smoothie og fikk ofte det med fløte, egg, olje osv.

Anonymous poster hash: ff0e2...7cc

Har han fjernet mandlene eller ble det bedre?

TS

Anonymous poster hash: 45e29...7a9

[Rakel]

Sjekk om det kan være noe i maten de reagerer på. Det er ikke alltid man trenger å ha så sterke symptomer selv ved Cøliaki, så det kan være en ide å få utelukket kanskje?

Dersom barna merker ubehag og magesmerter el.l etter matinntak kan de utvikle aversjon mot mat generelt siden de ikke har mulighet å forstå hva det kommer av, kun at det skjer i forbindelse med matinntak.

[AnonymBruker]

Sjekk om det kan være noe i maten de reagerer på. Det er ikke alltid man trenger å ha så sterke symptomer selv ved Cøliaki, så det kan være en ide å få utelukket kanskje?

Dersom barna merker ubehag og magesmerter el.l etter matinntak kan de utvikle aversjon mot mat generelt siden de ikke har mulighet å forstå hva det kommer av, kun at det skjer i forbindelse med matinntak.

Enig med Rakel!

Når et barn slutter å spise, er det som oftest en fysisk grunn til det. Ofte blir det ikke oppdaget før barnet er større, ofte blir det aldri oppdaget fordi barnet vokser av seg problemet (mandler etc.). Sjekk svelget og ta allergitester! Noen med cøliaki har nesten ingen symptomer overhode.

Anonymous poster hash: 1bdb1...8c4

[AnonymBruker]

Jeg var et slikt barn. Tilbake på den tiden da matallergier var uvanlige og unormale. Jeg er allergisk mot alt av grovt korn (klarer ikke på noen måte å fordøye det) og dersom jeg spiser brød 2-3 dager på rad føles magen "mett" i nesten en uke. Et barn forstår jo selvsagt ikke forskjellen på mage full av ufordøyd kli og vanlig mett, så gjett om det var moro for mine foreldre...

Uansett ville jeg nok kuttet ut mat som brødskiver til et småspist barn. Det er jo en levning fra den tiden vi slet med å få i oss nok mat billig og inneholder derfor ikke noe særlig næring. Mens skikkelig næringsrik kost er best for de småspiste.

Anonymous poster hash: 416e7...74f

[AnonymBruker]

Spiser de ikke, såspiser de ikke. Overse det og la ungen sitte ved bordet til de voksne er ferdig. Ingen dulling og uffing og akking og lokking og luring. Ingen oppmerksomhet til barn som ikke spiser. Ingenting annet enn vann mellom måltidene, ikke frukt, ikke youghurt, ikke kjeks, juice, saft, INGENTING annet enn vann inn i brødsaksa mellom måltidene. Etter et par dager tipper jeg barnet spiser til måltidene.

Anonymous poster hash: 29170...238

[AnonymBruker]

Spiser de ikke, såspiser de ikke. Overse det og la ungen sitte ved bordet til de voksne er ferdig. Ingen dulling og uffing og akking og lokking og luring. Ingen oppmerksomhet til barn som ikke spiser. Ingenting annet enn vann mellom måltidene, ikke frukt, ikke youghurt, ikke kjeks, juice, saft, INGENTING annet enn vann inn i brødsaksa mellom måltidene. Etter et par dager tipper jeg barnet spiser til måltidene.

Anonymous poster hash: 29170...238

For et dumt innlegg.

Jeg var et sånt barn som ikke spiste, og da ble foreldrene mine strenge med meg.

Måtte sitte ved bordet til jeg spiste opp og mye mas. Gjorde bare alt vondt verre.

Det kan jo faktisk være en årsak til at barnet ikke vil spise, og da nytter ikke den taktikken der.

Syns det er bedre at et barn spiser, selv om man selvsagt ikke skal gi barnet usunn mat bare for å få det til å spise.

Anonymous poster hash: 17627...7be

[AnonymBruker]

Meg over. Så at det ble litt rart formulert. Mente bare at det sikkert er lurt å se etter årsaker før man tar den taktikken om at barnet spiser bare det blir sultent nok.

Anonymous poster hash: 17627...7be

[AnonymBruker]

Spiser de ikke, såspiser de ikke. Overse det og la ungen sitte ved bordet til de voksne er ferdig. Ingen dulling og uffing og akking og lokking og luring. Ingen oppmerksomhet til barn som ikke spiser. Ingenting annet enn vann mellom måltidene, ikke frukt, ikke youghurt, ikke kjeks, juice, saft, INGENTING annet enn vann inn i brødsaksa mellom måltidene. Etter et par dager tipper jeg barnet spiser til måltidene.

Anonymous poster hash: 29170...238

AB#2

For du tror ikke vi har prøvd det mange ganger???

Mitt barn skjønner i hvertfall ikke at den magevondten hun får da, er fordi hun er sulten, men blir liggen å vri seg i smerter og vil i hvertfall ikke spise....

Og når både bhg, og helsesøster er bekymret for vekten, men legene mener "det går seg til" og at jeg bare skal gi henne det hun ønsker, ja da er det ikke så lett!!

Anonymous poster hash: 6ba40...076

[Diddles]

Hva liker han da? Et tips er at det alltid ligger noe han liker å spise på tallerkenen, i tillegg til 1 eller 2 nye ting..vi har også ei småspist jente, men hun er heldigvis glad i smoothie, bær, grønnsaker, egg og weetabix/ havregryn, så vi vet at hun får i seg det hun trenger av næringsstoffer! I sykdomsperioder/ matnektperioder lager jeg smoothie av frisk frukt, bær og grønnsaker og tilsetter et egg oppi...bedre enn ingenting! Det skal sies at hun er normalvektig ifht sin kurve, men liten og lett - det er hun!

[Rakel]

Det kan ha mange årsaker og er verdt å finne ut av dersom problemet vedvarer eller blir verre.

Gå til en ernæringsfysiolog for å få råd og hjelp, det er det verdt.

En lege går sjeldent inn på de tingene uten at du selv kommer og ber om de konkrete prøvene. En ernæringsfysiolog har kunnskap og kan veilede deg og det blir tatt seriøst.

Bare pass på at det er en kompetent fagperson du går til og ikke en ernæringsterapaut med et helgekurs eller andre alternative behandlere. (Noen kan sikkert være bra avhengig av kunnskap, men er nok mest basert på egen overbevisning heller enn vitenskap)

Anbefaler å se etter "Bachelor i ernæring" eller "klinisk ernæringsfysiolog" i nærområdet når du skal hente hjelp til et barn. Lykke til!