Gå til innhold

Hvordan skille mellom begjær og ekte kjærlighet?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Tips mottas.. Er jente selv :)

Anonymous poster hash: 6792b...21c

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

Gjest Faerunpedia

Du gir ikke akkurat mye informasjon, men for min del er det slik: Er jeg kun tent på en person tenker jeg lite på personen når jeg ikke er i nærheten av ham, men ser jeg ham tenker jeg straks på sex. Er jeg forelsket tenker jeg på personen hele tiden og da ikke bare på sex, men på vedkommende generelt. Dette er kun min mening, og ingen fasit.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Gjest .-L-.

Min definisjon av ekte kjærlighet er at man er glad i en person og vil det beste for han/henne uansett hva som måtte skje mellom dere.

Begjær ser jeg mer på som en sterk lyst som dukker opp nå og da.

Endret av .-L-.
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Marie90

Ah, alt jeg skrev ble slettet. Hater KG noen ganger.

Vel, kjærlighet vokser, begjær er umiddelbart. Kjærlighet starter nesten alltid med begjær (for meg i alle fall), men det er sjelden begjær vokser til kjærlighet.

Når det er mer enn begjær, har man en følelse av å være "hjemme" når man er sammen med dem. Det trengs ikke romantiske gester eller konflikter - som avstand og hint av sjalusi - for å få disse følelsene, de er der alltid. Man føler trygghet og fullstendig lojalitet og at man er essensielle for hverandre. Enhver følelse for angst (for død t.o.m.) er nesten borte når man er sammen. Tanken om at man har hverandre er det viktigste og man tenker at dersom noe skulle skje - om det så var forårsaket av partneren - er det alltid verdt det å jobbe gjennom det.

Til hjelp:

http://whitepaperquotes.tumblr.com/image/44290164526

  • Liker 3
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ah, alt jeg skrev ble slettet. Hater KG noen ganger.

Vel, kjærlighet vokser, begjær er umiddelbart. Kjærlighet starter nesten alltid med begjær (for meg i alle fall), men det er sjelden begjær vokser til kjærlighet.

Når det er mer enn begjær, har man en følelse av å være "hjemme" når man er sammen med dem. Det trengs ikke romantiske gester eller konflikter - som avstand og hint av sjalusi - for å få disse følelsene, de er der alltid. Man føler trygghet og fullstendig lojalitet og at man er essensielle for hverandre. Enhver følelse for angst (for død t.o.m.) er nesten borte når man er sammen. Tanken om at man har hverandre er det viktigste og man tenker at dersom noe skulle skje - om det så var forårsaket av partneren - er det alltid verdt det å jobbe gjennom det.

Til hjelp:

http://whitepaperquotes.tumblr.com/image/44290164526

Det vil jeg ha ! :)

Anonymous poster hash: 78118...9f6

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Trapp

Begjær er det du kan føle overfor mennesker som ikke er en del av din nærmeste biologiske familie, som f.eks. en kjæreste eller en ektefelle, mens "ekte kjærlighet" er forbeholdt ditt eget kjøtt og blod, som f.eks. ens barn, ens foreldre eller ens søsken.

Endret av Trapp
  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Min definisjon av ekte kjærlighet er at man er glad i en person og vil det beste for han/henne uansett hva som måtte skje mellom dere.

Bra sagt.

Som jeg tenker om han jeg er glad i også..min elsker.

Jeg er også veldig bekymret og redd for han hele tiden.For jeg er så redd for å miste det eneste menneske i verden,som virkelig forstår meg.Våre sjeler er så like.Vi er tvillingsjeler.

Dessuten vet jeg at han elsker meg.Ser det på øynene,ansiktet,kroppsspråket.På alt han gjør og sier.

Han får også tåredråper i øynene når han ser ømt på meg.Og jeg også,stråler når jeg er sammen med han.Stråler av lykke.Det gjør han også.

Anonymous poster hash: aa75e...8ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ah, alt jeg skrev ble slettet. Hater KG noen ganger.

Vel, kjærlighet vokser, begjær er umiddelbart. Kjærlighet starter nesten alltid med begjær (for meg i alle fall), men det er sjelden begjær vokser til kjærlighet.

Når det er mer enn begjær, har man en følelse av å være "hjemme" når man er sammen med dem. Det trengs ikke romantiske gester eller konflikter - som avstand og hint av sjalusi - for å få disse følelsene, de er der alltid. Man føler trygghet og fullstendig lojalitet og at man er essensielle for hverandre. Enhver følelse for angst (for død t.o.m.) er nesten borte når man er sammen. Tanken om at man har hverandre er det viktigste og man tenker at dersom noe skulle skje - om det så var forårsaket av partneren - er det alltid verdt det å jobbe gjennom det.

Til hjelp:

http://whitepaperquotes.tumblr.com/image/44290164526

Bra skrevet.... Har av og til tenkt at stormfulle forhold ikke er et tegn på kjærlighet, men mer et behov for å fylle tomheten med følelser - fordi det ikke er kjærlighet. Man blir avhengig av konfliktene, makeupsexen og gestene for å føle seg som et par. Ikke bra

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

  • Liker 1
Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Bra sagt.

Som jeg tenker om han jeg er glad i også..min elsker.

Jeg er også veldig bekymret og redd for han hele tiden.For jeg er så redd for å miste det eneste menneske i verden,som virkelig forstår meg.Våre sjeler er så like.Vi er tvillingsjeler.

Dessuten vet jeg at han elsker meg.Ser det på øynene,ansiktet,kroppsspråket.På alt han gjør og sier.

Han får også tåredråper i øynene når han ser ømt på meg.Og jeg også,stråler når jeg er sammen med han.Stråler av lykke.Det gjør han også.

Anonymous poster hash: aa75e...8ab

Det merkelige er at jeg føler at han er mitt eget kjøtt og blod.Jeg føler at han er min.Tilhører meg.

Vi er ikke i slekt.Men likevell føler jeg det som om jeg hører sammen med han.Og at det finnes ingen andre som er så ment for meg,som han.Til og med ansiktene våre og øynene,er ganske like.

Finnes ingen andre som han.Elsker stemmen hans,lukten,ja alt med han.Tiltaler meg.

Anonymous poster hash: aa75e...8ab

Lenke til innlegg
Del på andre sider
UnderCover

Det merkelige er at jeg føler at han er mitt eget kjøtt og blod.Jeg føler at han er min.Tilhører meg.

Vi er ikke i slekt.Men likevell føler jeg det som om jeg hører sammen med han.Og at det finnes ingen andre som er så ment for meg,som han.Til og med ansiktene våre og øynene,er ganske like.

Finnes ingen andre som han.Elsker stemmen hans,lukten,ja alt med han.Tiltaler meg.

Anonymous poster hash: aa75e...8ab

.

Endret av UnderCover
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Steinar40

Tips mottas.. Er jente selv :)

Anonymous poster hash: 6792b...21c

Vent minst 1 år og se hvordan ståa er da.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Vent minst 1 år og se hvordan ståa er da.

Hvorfor det, da? Kjærlighet kan man gå inn for å skape. Bare begjær og forelskelse skjer av seg selv.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Steinar40

Hvorfor det, da? Kjærlighet kan man gå inn for å skape. Bare begjær og forelskelse skjer av seg selv.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Tja, for det første så er det alltid 2 parter i et par.

Det hjelper ikke hva du vil hvis den andre ikke vil det samme.

Og dreier det seg om begjær og forelskelse så dør dette etterhvert.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

Tja, for det første så er det alltid 2 parter i et par.

Det hjelper ikke hva du vil hvis den andre ikke vil det samme.

Og dreier det seg om begjær og forelskelse så dør dette etterhvert.

Det var selvfølgelig under forutsetning av at begge har intensjoner om å skape kjærlighet, ikke bare flyte på de umiddelbare følelsene og tankene.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Steinar40

Det var selvfølgelig under forutsetning av at begge har intensjoner om å skape kjærlighet, ikke bare flyte på de umiddelbare følelsene og tankene.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Problemet er bare det at denne forutsetningen ikke eksisterer i virkeligheten.

Du har ingen kontroll over hva den andre parten vil.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Problemet er bare det at denne forutsetningen ikke eksisterer i virkeligheten.

Du har ingen kontroll over hva den andre parten vil.

Den forutsetningen eksisterer selvfølgelig mellom to voksne som er åpne og ærlige om intensjonene sine.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Steinar40

Den forutsetningen eksisterer selvfølgelig mellom to voksne som er åpne og ærlige om intensjonene sine.

Anonymous poster hash: 360cb...9a5

Så lenge det varer, ja.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
AnonymBruker

Ts igjen her.

Som jente opplever iallfall jeg det som tidvis vanskelig å skille mellom hva som er kjærlighet og hva som bare er begjær da jeg tenderer til å ilegge visse følelsesmessige bånd til de jeg har seksuelle relasjoner til. Det tror jeg mange jenter gjør. Vi blir litt blind og klarer ikke riktig helt å skille disse følelsene.

I de fleste tilfellene er dette helt problemfritt, men i andre tilfeller synes jeg det er vanskelig. Men gode forslag fra dere... Kanskje jeg bare tenker å analyserer for mye? Kanskje jeg virkelig har møtt kjærligheten, men bare er redd for at jeg er blind og tar feil?



Anonymous poster hash: 6792b...21c
Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...