Dere som er flerspråklige

[chremiil]

Lærer dere barna begge/alle språkene dere selv snakker? Altså jeg er halvt spansk, kvart marokkansk og kvart norsk. Snakker selv spansk, arabisk og norsk. Alle språkene blir brukt i min familie. Burde jeg lære ungen min alle språkene da? Hjemme snakker jeg jo norsk i og med at kjæresten min er norsk, men hos besteforeldre, tanter osv går det mest i arabisk og spansk.

[AnonymBruker]

Snakk et annet språk enn norsk hjemme, på dagtid og når bare du og barnet er hjemme. Barnet vil lære seg norsk gjennom barnehage, samtale med pappa og hans familie, norske venner, så lær barnet både spansk og arabisk.

Hilsen bestemor til tospråklig barnebarn.

Anonymous poster hash: 37147...f49

[AnonymBruker]

Vi snakker fire språk hjemme siden mannen min og jeg har forskjellige morsmål. Vi snakker engelsk eller tysk med venner og kolleger, og barnehage og skole er tospråklig (tysk og engelsk). Barna må lære seg språkene de må forholde seg til i hverdagen.

Anonymous poster hash: ee9a6...c75

[AnonymBruker]

Eg snakkar berre morsmålet med sonen min. Kunne aldri tenkje meg å snakka med han på norsk, det er berre sit språk som kjem rett fra hjertet

Kjenner fleire som snakkar norsk med sine born, og eg synast at det er ikkje heilt riktig. Uansett kor godt du snakker norsk, du kan ikkje komunisere deg på den same måten, og så borna snakkar som regelt betre en foreldra, så mistar du ein del respekt (Har sett born som le av mora som seier "spisa dit mat". Og born mista også både mogleheten til å kunne to språk og til å holde kontakt med familia. DEt er trist med born som ikkje kan prata med besteforeldra

Og norsk lærer seg deg likevel. Dei blir faktisk betre i begge språka ved å ha to ulike måter å tenkje og utrykkje seg på.

Anonymous poster hash: 2dbf0...011

[Kara W]

Jeg er trespråklig, men bruker i hovedsak norsk med barna mine. Som AB over meg sier er det viktig at det språket du bruker til daglig er et språk du føler deg helt hjemme i, og som du kan uttrykke deg fritt og oppriktig i. Det er også veldig viktig at du er konsekvent, og for all del ikke bland språkene!

Vi gjør det sånn at hjemme prater vi norsk, og når vi er hos de ulike familiemedlemmene prøver vi å snakke deres språk. Vi ser også på filmer og leser bøker på andre språk. Da forklarer vi at denne boken er på *språk* og stopper opp og forklarer på norsk om de synes det er vanskelig. På DVDer kan de få lov til å velge språk, der dette er mulig. Det hender også at vi sier at "under middagen idag skal vi bare snakke *språk*" (Da gjerne etter forslag fra ett av barna. Vi tvinger dem selvfølgelig ikke.)

Jeg synes det er viktig at barn lærer seg å i det minste forstå sin families språk. At de skal snakke helt flytende og rent bør ikke være et krav. Husk at alle barn er forskjellige. Gutten vår er utrolig språkinteressert, og vil gjerne lære seg mest mulig. Spør stadig om hva ting heter på ulike språk osv. Jenten vår er derimot mer skeptisk og vil helst at vi snakker norsk til henne. Dette respekterer vi, men sjekker innimellom at hun i det minste forstår det som blir sagt, selv om hun svarer på norsk. (barna er også små, så mye kan utvikle og forandre seg fremover)