Lillebror havnet på kjøret. Hva gjør vi nå?

[AnonymBruker]

Jeg har en bror som "alltid" har gått på hasj, droppet ut av VGS. Han er nå 24år å vi har vært utrolig naive ift hardere stoffer.

Han har mest sannsynlig gått på hardere stoffer i mange år allerede, men det har den siste tiden eskaler ganske kraftig pga han har vært uten jobb. Det har vært redningen tidligere at han MÅ opp på jobb, nå har han igjen ingen forpliktelser. Amfetamin, så hasj for å roe seg ned.

Vi har vært en familie som har levd i en livkrise nå i ganske mange år samtidig som jeg har en mamma som er sykepleier å vet best hvordan dette skal gjøres. Det fungerer ikke, det er mange løse tråder og en ny hovedperson som gjør akkurat slik han vil. Ikke mulig å snakke til eller få en samtale om noe som helst. Nå sist ta med seg en ukjent afrikaner til å sove hjemme hos oss uten at noen viste. Det kunne vært en innbruddstyv, det kunne vært en voldsmann slik gjør man bare ikke!

Jeg er redd snakket om han også selger er sant, og lurer på hva man egentlig som pårørende kan gjøre? Søsteren min mener han selger, det hun har sagt før har stemt selv om vi ikke har trodd det var så ille. De hjemme er utslitte på randen av sammenbrudd? Jeg vet ikke hvor mye jeg faktisk kan gjøre, ingen kan vel legges inn med tvang?

Det siste som gjorde at jeg tippet over var dette med at exkjæresten har tatt abort uten at han viste det om det kunne ha utløst det verste som nå er over oss. Hun har lovet si absolutt alt hun vet. Sikkert dumt av meg å gå den veien, men det er viktig for oss å vite hva som faktisk skjer ikke bare løse rykter.

Men først og fremst er jeg redd det skal skje noe med dem, at en dag er det for sent.

Aner ikke hva vi skal gjøre... det har vært så mange ting de siste årene som har gjort at vi har levd på nåler så jeg aner ikke hvordan dette skal angripes.

Anonymous poster hash: 21f9e...43d

[AnonymBruker]

Han er 24 år, da hadde jeg faktisk gitt han et valg som foreldre. Enten legge seg inn på avrusning eller blitt kastet ut hjemme. Enkelt og greit.

Vi har vært oppi det selv, det er ikke enkelt. Men en må faktisk tenke på seg selv og familien sin oppi det her også...

Anonymous poster hash: 043ff...3d3

[AnonymBruker]

Ja, mest sannsynlig selger han også. Det er vanlig, for å finansiere eget forbruk.

Han trenger aller først å innse at han har et problem, for tvangsinnleggelse er nok ikke sannsynlig å se for seg her.

Prøv å snakke med ham, få ham til å si noe om hva han selv ønsker, hvordan han ønsker å leve, osv. Bevisstgjøre ham i forhold til egne valg. Kanskje dere kan få ham til å innse at dette ikke er det smarteste for ham, og få ham til å oppsøke fastlegen sin. Der kan han be om behandling. Om han får en innleggelse er vel nokså tvilsomt, da han ikke er av de tyngste misbrukerne, men han kan kanskje få en plass i f.eks dps, med tanke på å behandle årsakene til rusmisbruket hans?

Anonymous poster hash: 6b1cb...a66

[AnonymBruker]

Jeg har desverre ikke noe kunnskap om dette, så jeg kan ikke gi deg noe gode råd annet enn hva mine erfaringer sier.

Jeg er legedatter, og h*n har alltid fungert som en slags familielege når det gjelder småskader og enkle sykdommer, og det fungerer greit det. Det er verre når det dreier seg om alvorligere tilfeller, tilfeller hvor man trenger adekvat behandling. Da er det vanskeligere å behandle rett ift alvorlighetsgrad fordi det er snakk om familie. Jeg tenker at det fungerer litt på samme måte med mange sykepleiere. Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men jeg ville dratt inn en tredje instans som har erfaring med denne type problemstilling.

Anonymous poster hash: 38437...683

[AnonymBruker]

Det du sier stemmer i vårt tilfelle. Det er derfor det er vanskelig, og samtidig så enormt viktig at Vi får vite alt. Det er ikke godt nok at kompisene sier at de skal passe på han... De har som unge flest nok med sitt.

Jeg kommer fra en familie med en mor som mener at det viktigste er at vi kommer hjem. Dvs uansett hvor full, ruset eller i psykisk ubalanse man er henter de mine søsken. Jeg er på ingen måte feilfri, men jeg har hatt et ganske uskyldig opprør. Så broren min kommer aldri til å bli kastet ut selv om det kanskje hadde vært det beste.

Jeg skulle ønske at det kom inn en 3instans eller at noen tok dette nok på alvor til å tenke at vi som familie kommer oss ikke gjennom en slik krise igjen uten enda dypere sår.

Jeg har desverre ikke noe kunnskap om dette, så jeg kan ikke gi deg noe gode råd annet enn hva mine erfaringer sier.

Jeg er legedatter, og h*n har alltid fungert som en slags familielege når det gjelder småskader og enkle sykdommer, og det fungerer greit det. Det er verre når det dreier seg om alvorligere tilfeller, tilfeller hvor man trenger adekvat behandling. Da er det vanskeligere å behandle rett ift alvorlighetsgrad fordi det er snakk om familie. Jeg tenker at det fungerer litt på samme måte med mange sykepleiere. Jeg sier ikke at det er tilfelle her, men jeg ville dratt inn en tredje instans som har erfaring med denne type problemstilling.

Anonymous poster hash: 38437...683

Anonymous poster hash: 21f9e...43d

[Katniss]

Er han i hele tatt i kontakt med noe hjelpesystem. Vet fastlegen en gang om det her?

[AnonymBruker]

Er han i hele tatt i kontakt med noe hjelpesystem. Vet fastlegen en gang om det her?

Stygt sagt har han en fastlege fra den gamle skolen. han er mildt sagt elendig. Men han er både fastlegen til søsteren min og broren min, samt at han kjenner moren min profesjonellt.

Jeg blir litt matt kjenner jeg. Søsteren min er her å snakker i dramatiske termer, mamma dysser det hele ned til at han er akkurat slik han pleier å være, med pappa på jobb etc.

Vi får ta tiden til hjelp, ikke presse på noe annet enn at vi vet, men aksepterer det IKKE. Skrekken er hvis nervene hans tar overhånd slik at selvmord ikke blir noe som er fjernt, men heller noe som er høyst aktuelt.

Anonymous poster hash: 21f9e...43d

[AnonymBruker]

Ingenting han er voksen ikke lenger deres ansvar.

Anonymous poster hash: d5bfd...671

[AnonymBruker]

Det er mulig dette blir langt, men jeg kan dele mine erfaringer med en fetter som havnet på kjøret. Vi har alltid vært en nær familie, og alle stiller opp for alle. Av den grunn ville ingen av oss gi opp kampen mot narkotikamisbruket hans. Det begynte mest sannsynlig som uskyldig festrøyking (hasj), men da faren hans døde, eskalerte det til misbruk av tunge stoffer. Han kunne stjele penger fra oss, og han ble psykotisk og angrep flere av familiemedlemmene. Vi sendte han flere ganger til avrusning. Det virket som han virkelig ønsket å slutte, for han gjorde flere vellykkede forsøk. Men han hadde ingen mulighet til å flytte, og hver gang han kom hjem optimistisk ble han oppsøkt av langere som hele tiden pushet på han dop og presset han til å starte igjen gjennom utpressing. Til slutt måtte vi bare gi opp kampen. Han er en voksen mann, men har alltid vært litt uselvstendig. Nå har vi ikke hørt noe fra ham på flere år, for han går bare inn og ut av fengsel.

Jeg synes det er trist å bare gi opp et familiemedlem. Man burde prøve å hjelpe dem på rett vei, for ofte er det noe som er veldig vanskelig. Prøv å snakk om det. Men noen ganger må man innse at slaget er tapt. Du bør iallefall orientere deg litt rundt situasjonen og finne ut om det er verdt å kjempe. Et ultimatum kan funke. Det var det som gjorde utslaget for at min fetter dro på avrusning, men så må dere finne ut av hva dere vil gjøre når han kommer hjem igjen.

Anonymous poster hash: d71f7...493

[Gjest Gjest]

Det at han bruker er det minste problemet hans, du må regne med at han dealer dop også.

[frøkenkoz]

Dere kan få han tvangsinnlagt vist han er til fare for seg selv.dere må skifte fastlege til han.å snakke med den personen.eventuelt snakke me han som er legen hans nå.dere må ikke tvinge han til å enten legge seg inn selv eller bli kastet ut.dere kan ringe avrusningsplasser.å snakke med de.han er ung så det er større sjanse for at han får hjelp.men at det er jævlig vanskelig. .det er det.

Lykke til og klem til deg

[AnonymBruker]

Det er ikke helt det samme men jeg kan dele min erfaring likevel.

Eksen min var godt ut på kjøret. Familien hans ville ikke ha noe med han å gjøre. Så han hadde meg. (Jeg ruser meg ikke på noen måte ,har utdannelse og jobb.bare så det er sagt. )

Det som reddet han. var rett og slett det at han havnet i fengsel. når han kom ut igjen så fant han ut at mange av vennene hans hadde et liv ,det skulle jammen han og skaffe seg. Og han har gått skole for å utdanne seg og ting er på riktig kjør nå. Men han har vært på utallige avrusningssteder. Ingen ting har hjulpet fordi han ikke selv ville. Det er rett og slett det viktigste. Jeg har alltid vært der som støtte for han uansett hva det har vært. Men skal si det er utrolig sårt for han at familien har kastet han ut av familien. Men da har min familie rett og slett "adoptert" han inn hos oss. Så han er med å julefeiringer og alt selv om vi ikke er sammen mer.

Anonymous poster hash: 035a3...c8e

[AnonymBruker]

Dere kan få han tvangsinnlagt vist han er til fare for seg selv.dere må skifte fastlege til han.å snakke med den personen.eventuelt snakke me han som er legen hans nå.dere må ikke tvinge han til å enten legge seg inn selv eller bli kastet ut.dere kan ringe avrusningsplasser.å snakke med de.han er ung så det er større sjanse for at han får hjelp.men at det er jævlig vanskelig. .det er det.

Lykke til og klem til deg

det er svært vanskelig å få voksne mennesker tvangsinnlagt. det kan være verdt et forsøk. men det er ikke bare bare å tvangsinnlegge mennesker heller.

Anonymous poster hash: 035a3...c8e

[litle_my]

dere må skifte fastlege til han

Ingen kan skifte fastlege for en annen person ...

[AnonymBruker]

Ingenting han er voksen ikke lenger deres ansvar.

Anonymous poster hash: d5bfd...671

Det går ikke an å ha sånne holdninger.

Jeg har jobbet omtrent døgnet rundt for mitt barn for å få det på rett kjøl etter lengre tids rusavhengighet.

Nå har strevet mitt betalt seg, vi har fått ro i familien, barnet mitt er rusfri og har vært i full jobb i et par år.

TS, dere må snakke skikkelig med ham, og moren din må slutte å koste ting under teppet - hun må innse realitetene.

Mitt barn skiftet fastlege og fikk en som hørte på historien, forstod problemene og stod på fra første stund for å hjelpe og ikke minst utføre hjelp til selvhjelp.

Den lokale PUT er også en viktig støttespiller og har vært helt avgjørende for mitt barns rusfrie tilværelse.

Stå på - det er vondt og det er vanskelig .. men så utrolig deilig når alt strevet fører til noe fint.

Lykke til .. :-)

Anonymous poster hash: 39a92...2f8