Til alle dere med barn

[AnonymBruker]

Jeg og kjæresten min har snakket veldig mye om at vi vil prøve å bli gravide. Vi vet at livet blir helt annerledes og vi er veldig klare for det. Men kan noen her fortelle meg faktisk hvor mye livet blir forandret? Setter pris på alle små ting som vi helt sikkert ikke har tenkt over.

Anonymous poster hash: e98e0...151

[AnonymBruker]

Slenger mg på denne, gleder mg til dt kommer noen svar her :-)

Anonymous poster hash: e98e0...151

[AnonymBruker]

Slenger mg på denne, gleder mg til dt kommer noen svar her :-)

Anonymous poster hash: e98e0...151

Du slenger deg på din egen tråd? Du vet at man kan se at du er den samme anonyme som startet tråden?

Anonymous poster hash: 3e0e7...0d7

[AnonymBruker]

Regn med at ingenting blir slik du forventer det. Skriv det ned og ha det på en lapp slik at du ser det hele tiden.

Anonymous poster hash: ee9a4...055

[AnonymBruker]

Du slenger deg på din egen tråd? Du vet at man kan se at du er den samme anonyme som startet tråden?

Anonymous poster hash: 3e0e7...0d7

LOL, dette var gøy. :-)

Men til TS: Livet forandrer seg totalt. Har selv to barn, og har knapt fritid lenger. Om jeg kunne velge, ville jeg ha ventet lenger med å få barn eller kanskje ikke ha fått noen i det hele tatt. Folk blir mindre lykkelige når de får barn, det er det forsket på. Barnløse(frivillige barnløse) er generelt lykkeligere enn de av oss som har barn.

Anonymous poster hash: 13e24...a0f

[Ciara]

Livet mitt har endret seg en god del:

- Jeg har mye større ansvar

- Hverdagene er mer hektiske

- Jeg har mindre fritid

- Helger og ferier er på barnas premisser

Og den viktigste:

- Jeg har to fantastiske små barn som lyser opp hver eneste dag. Det er helt utrolig hva jeg synes er søtt og morsomt med dem. Det åpenbare er selvsagt når de tuller og ler og koser. Kunne ikke forestille meg et liv uten!

Men jeg vet ikke helt hvor mye jeg selv har forandret meg. Jeg er mykere og mer lettrørt, men ellers har jeg jo de samme interessene jeg alltid har hatt. Når ungene har lagt seg klokka sju kan jeg gjøre det jeg vil, stort sett.

Selv om mye forandrer seg med barn er det mye som er konstant også

[AnonymBruker]

jeg skulle ikke forvente eller forestille meg noe som helst da jeg ble mor - for jeg skulle liksom ikke oppdage at alt jeg hadde forventet ble annerledes.

starten ble vanvittig tøff. du forventningene du har, men som du ikke tror du har - de advarer jeg mot

Det går fint nå, men altså - starten er tøff og livet blir snudd på hodet.

fredagspils byttes ut med gullrekka på tv og du er så trøtt at du gjerne sovner for senkveld har begynt.

savner ikke så mye, koser meg med mitt nye liv.

savner kanskje litt å reise - og det paradoksale i det er at en bekjent sa til meg "du må reise før du får barn altså" - da tenkte jeg "nei, jeg har reist nok, nå vil jeg ha barn". På det tidspunktet var det bestemt at jeg skulle slutte med prevensjon.

og helheten? Den er bedre

Men vent til venner er i samme situasjon - eller på vei til samme situasjon.

Anonymous poster hash: cd935...a58

[mill@]

Jeg er alenemamma til en gutt på 1,5 år.. På fulltid ..så mye kan sikkert bli annerledes for deg med at pappaen stiller opp.

Men hva som har forrandret seg? ALT! ;-)

Ingen fritid,

En dusj og toalettbesøk i fred er ikke lenger en selvfølge, men et privilegium en sjelden gang.

finere klær er byttet ut med praktiske klær. (Et barn griser, søler, gulper hele tiden.:-)

Lørdagskveld er byttet ut med tv, (hvis jeg ikke bare sovner samtidig med ungen)

Jeg har aldri vært mer trøtt sliten..

Det jeg savner aller mest er SØVN!

(Bedre nå når han stort sett sover hele natta, men det er perioder med barnesykdommer, mareritt el.

Våkner like tidlig mellom 5.30 - 07 uansett om det er ukedag eller helg)

MEN jeg har heller aldri vært så glad i noen. Et smil, og latter fra det lille menneske som kaller meg mamma gjør alt verdt det. <3 :-)

Syns dette bilde beskriver bra alt en mamna er/gjør :-)

Endret 7. oktober 2013 av mill@