Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet (endret)

Det er så vondt. Det er en så tom følelse. Det er som om en del av meg er borte. Hjertet mitt er ikke helt. Gud hvor mange ganger jeg tenker tilbake på det som var. "Tenk hvis, hva om" Jeg skulle gitt mye for å kunne sovne ved siden av gutten min.

Jeg tok så mye for gitt. Hvert et måltid, hvert et bad, hver en lek, hver en kosestund. Når jeg tenker tilbake var disse øyeblikkene hverdagsmagi - og jeg tok det sånn for gitt. Man vet ikke hva man har før man ikke lengre har det sies det. Det har jeg følt på.

Jeg vil tilbake. Jeg vil ha disse øyeblikkene igjen. Jeg håper jeg en dag får muligheten til det. Jeg vil gjøre alt jeg kan og jobbe så hardt jeg kan for å få det tilbake. Det er drivkraften min i livet. Barnet mitt. Mitt nydelige, vakre barn.

Jeg håper jeg en dag får muligheten til å forklare og få han til å forstå hvorfor ting ble som de ble. Jeg håper en dag jeg får muligheten til å fortelle grunnene til at jeg ikke var der de første årene. Jeg håper jeg en vakker dag når tiden er inne, at jeg kan fortelle at min kjærlighet og lengsel alltid har vært der og at han har vært i tankene mine hver dag.

Men en ting kan jeg si. Alt jeg har gjort. Alle valg jeg har tatt gjorde jeg for DEG min venn. Jeg satte deg først. Du er det viktigste uansett. At du er trygg er alt som betyr noe.

Endret av Alja91
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Har du en sønn?

Skrevet

Har du en sønn?

Ja, jeg har en nydelig fantastisk gutt :hjerte:

Skrevet

Hva har skjedd?

Det er en lang, lang historie.

Gjest slettetbruker
Skrevet

Det er en lang, lang historie.

Bare fortell den hvis du gidder, så kan jeg lese den i morra

men hvis du ikke gidder, greit.. får vær nysgjerrig hele mitt liv

Skrevet

Bare fortell den hvis du gidder, så kan jeg lese den i morra

men hvis du ikke gidder, greit.. får vær nysgjerrig hele mitt liv

Jeg skrev over omsorgen for mitt barn til pappaen, fordi jeg selv ikke var i stand til gi alt han trengte. En lang historie om psykisk helse preget av en oppvekst i rus.

Skrevet

Ja, jeg har en nydelig fantastisk gutt :hjerte:

Jeg trodde først du skrev om kjæresten din, men så skjønte jeg at det måtte være et barn du skrev om

Skrevet

Jeg skrev over omsorgen for mitt barn til pappaen, fordi jeg selv ikke var i stand til gi alt han trengte. En lang historie om psykisk helse preget av en oppvekst i rus.

:klem:

All ære til deg som klarte å sette dine egne behov til side for barnets beste! Dét er hva jeg kaller kjærlighet. Og så håper jeg du, som du skriver, får muligheten til å forklare mer når han har blitt stor.

Men jeg får vondt av å lese det du skriver. Dette må være vondt å tenke på :(

Jeg håper det går bra med deg og at du får hjelpen du trenger også.

  • Liker 16
Skrevet

Det er veldig trist å lese og hjertet mitt blør for deg, men samtidig er jeg så utrolig imponert over at du har klart å sette sønnen din først. Det er det beste utgangspunktet for å skape en ny framtid.

Anonymous poster hash: 72889...bf4

  • Liker 3
Skrevet

Åh, tusen takk dere fantastiske mennesker! :hjerte::hjerte:

Jeg får masse hjelp, har aldri følt meg så klar og sterk før. Samtaler med psykolog og oppfølging av legen min hver 14 dag, og de skriver så flotte uttalelser om meg. Jeg blir helt rørt av å lese det. Jeg har vokst sånn på to år, og det er så deilig at andre også ser det. Jeg har et kjempesamarbeid med familievernkontoret også.

For to år siden da jeg tok dette valget hadde jeg ingen i ryggen. Det var ingen hjelp å få fra noen, så jeg måtte ta saken i egne hender. Det er det tøffeste og hardeste valget jeg har tatt i mitt liv, og jeg ble møtt med MANGE dømmende blikk og folk baksnakket meg lenge. Det gjør de enda. Jeg er den dårlige moren som ikke ville ha min egen sønn og flyttet. Jeg slet så lenge med bitterhet og dårlig samvittighet. Jeg skammet meg, og følte alle var i mot meg. Jeg følte meg så alene og dårlig, jeg følte jeg aldri, aldri ville ha sjansen til å noen gang være mamma for gutten min igjen. Nå har jeg bygd meg opp over to år, og jeg ser kun fremover. Jeg er ikke lenger bitter og lei, jeg klarer selv å se at jeg ikke er et dårlig menneske, men at jeg gjorde det som var viktig, nemlig å sette han foran meg selv. Jeg har innsett at jeg må ha det bra med meg selv for å kunne gi noe videre til sønnen min.

Heldigvis har jeg god kontakt med barnet mitt. Ingen relasjon er ødelagt, og han vet veeeeldig godt at jeg er mammaen hans, og han savner meg og vil være sammen med meg. Det er godt.

  • Liker 4
Skrevet

Dette er ekte morskjærlighet. Folk får tenke det de vil, hva vet vel de. Jeg håper du kommer sterkere ut av dette, og er sikker på at når han blir eldre vil forstå, respektere og elske deg for det valget du gjorde. Lykke til!

  • Liker 3
Skrevet

Snufs, jeg gråter! Håper du snart får ha gutten din sammen med deg <3

  • Liker 1
Skrevet

Årh, så nydelige dere er. Jeg blir veldig rørt når mennesker som ikke kjenner til historien forstår og bryr seg. Det gir meg masse mot til å fortsette i disse gode banene jeg er i nå :)

  • Liker 1
Gjest Animula
Skrevet

Dette var veldig rørende. Så utrolig flink du er, lykke til videre! :klemmer:

Skrevet

Sterkt gjort :-) Jeg er sikker på at sønnen din vil forstå.

Skrevet

Jeg ble så rørt av å lese dette. En dag vil han nok forstå hvorfor du gjorde dette, og det er fantastisk bra at du evner å se at det er ikke noe feil ved å be om hjelp når man er nede. Gode klemmer til deg og barnet, og lykke til på veien videre :hug:

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...