Dere med psykiske lidelser..

[AnonymBruker]

Hvordan takler dere å passe barn? Deres egne eller andres? Er dere ikke redd for å ha en forferdelig dag,slik at dere ikke klarer å være 100% tilstede?

Anonymous poster hash: 824bb...632

[Alvina]

Jeg sliter med sosial angst i perioder og har også depressive tanker når angsten har fått dominere par dager, men er "flink" til å komme meg opp igjen. Selvsagt har man mindre å gi når man har en tung dag. Det gjelder vel også for de som ikke sliter psykisk vil jeg tro?

Men hundre prosent tilstede? Hva mener du, at man faller for fristelsen for ligge under et teppe på sofaen, se på tv, kanskje sovner og ikke passer på at ungene ikke skader seg?

Om en ettåring f.eks klatrer i vinduskarmen og kan falle ned. Så tilstede er i alle fall jeg, men er kanskje ikke like ivrig på å være tilstede på den måten at jeg er med på å bygge lego i en time, tegne og "leke" som på en god dag. Men jeg er jo der og tror ikke barn vil få problemer hvis man har en dårlig dag (noe alle foreldre har i blant) og ikke de får like mye oppmerksomhet. Da kan jeg finne på å steke vafler eller bake noe, sammen med barna, gjøre noe nytt. Det går også an å si at man er litt trett i dag. Barn forstår mer enn man tror.

Har vært dagmamma, jobbet litt i barnehage og hatt egne barn.

(det verste eksemplet jeg har hørt om, var en dagmamma som hadde ti unger og som satte alle barna i ulik alder foran tven, hun slet ikke med psyken, men ti barn hjelper på budsjettet vil jeg tro... Helt uforsvarlig spør noen meg)

Endret 25. september 2013 av Alvina

[AnonymBruker]

Passer aldri barn.

Anonymous poster hash: 1df82...886

[Alvina]

Barn har også godt av å lære seg å leke alene, det lærer de ved at vi voksne ikke involverer oss hele tiden, at vi lar de sutre og finne på noe selv - noen ganger er det nok å sette de i gang. Og husker på å ikke blande oss inn i leken, noe som ofte er fristende men som jeg mener ikke gavner barnet siden det da alltid blir avhengig av positive reaksjoner fra andre.

[AnonymBruker]

Jeg satt litt barnevakt som ungdom, bortsett fra det har jeg ingen erfaring med å passe barn. Er ikke noe glad i barn for å være ærlig.

Anonymous poster hash: 304e7...505

[AnonymBruker]

Nå må du huske på at psykiske lidelser kan være så mangt...Blir nærmest like dumt som å begynne og sammenligne alle med ulike somatiske plager. Svært stor forskjell på f.eks en med depresjon og en med personlighetsforstyrrelse. I tillegg kommer lidelsene i ulike grader.

Anonymous poster hash: d2751...d4b